ISBN: 82-03-17982-7

Текст
                    



С 1942 og 1998 Н. Aschchoug & Со. (W. Nygaard), Oslo Papir: 80 g Ensolux Cream 1,6 Printed in Finland Werner Soderscrom OY, Juva 1998 ISBN 82-03-17982-7
Andre Bjerke De dodes tjern л!В Rana Jepotbibliotekei ASCHEHOUG
1. KAPFTEL Hvor jeg er fullstendig oppradd for stoff til en ny kriminalroman Det er en god, gammel regel som sier at man bor begynne med begynnelsen. Nar kvinner skal fortelie en historic, begynner de regelmessig med poenget; forutsatt da at der- es historier har et poeng, hva de som oftest ikke har. Vi menn derimot, det saklige kjonn, vi som kan fortelie en historic, vi begynner alltid med begynnelsen. Og ut- gangspunktet for den rekke av begivenheter det her dreier seg om, datcrer seg til en kveld ut pa eftersommeren ifjor. Nsermere bestemt den 30. juli 1941. Sonja og jeg hadde nettopp gjort invasjon i den nye, flotte leiligheten oppe i Kirkeveien, og vi hadde beskittet a feirc anledningen med et lite kalas for vare venner. Opprinnelig hadde vi bare tenkt a invitere en 3-4 mennes- ker til en enkel, men intim hten seremoni. Men det er ran med det, nar folk lukter at noe slikt er i gjasre, viser det seg plutselig at man har dobbelt sa mange venner som ellers. En rekke personer i periferien av min bekjent- skapskrets skyndtc seg a gratulere oss med at vi endelig hadde fatt ordentlig tak over hodet - for derpa a invitere seg selv til en nktig hyggclig fest under samme tak. Sonjas kjokken cr beromt i byen. Da Bernhard Borge alltid har vaert mannen med det store hjerte, endte det altsa med at vi ble et veritabelt selskap. I de to forste arene av vart ekteskap hadde Sonja og jeg holdt til i et av de moderne museredene nede i Werge- landsveien. De vet en av disse fortryllende sma miniatyr- leilighetene hvor kjokkenet er sa lite at man forst ma ga ut
av det og sa inn igjen hver gang man har til hensikt a snu seg der inne. Man kan jo ha det - bokstavelig talt - som plommen i et egg pa et sdnt sted, men da Sonja altsa gikk hen og fodte meg min annen sonn - et japansk tempo i forplantningen - matte vi se oss om efter litt mer surstoff. En slags fetter av min kone var pa dette tidspunkt begynt a Iide av den sakalte spleen, som skal vazre sa utbredt i storbyene; han ville vendc tilbake til naturen og bli bu- reisningsmann eller noe i den retning. Sonja og jeg utnyt- tet oyeblikkelig denne romantiske svakhet og overtok hans aksjeleilighet for en latterlig pris. Hvilket det selv- folgelig var all grunn til a feire med en storre fcstlighet. Sonja viste seg som vanlig a vasre den fodte vertinne. I lopet av festens tre forste timer hadde hun try Iler frem en uoverskuclig mengde oksehalesuppe, hummer, gasestek, champignons og jordbarr. Noen flasker utsokt champag- ne var blitt drukket «som orkenen dnkker sommerregn», for a sitere Linklater, og vi var g&tt til en storre anlagt offensiv mot konjakken. Stemningcn var allerede pa hoy- der som ellers bare var tenkelig i de gode, gamle dager. Hvis De imidlertid ber om en forklanng pa disse kulina- riske utskeielser, kan jeg dessverre ikke svare Dem. Denslags er og blir min kones hemmehghet, det er et av de mvsterier som ikke vi! bli oppklart i de folgende ka- pitler; forsavidt en svakhet ved boken som kriminalro- man. Vi var forsamlet 10 personer rundt det glade bord: forst og fremst Sonja og jeg, tronende ved hver var bordende, dernest Kai Bugge, Gabriel Mork, Harald Gran og so- skenparet Bjorn og Liljan Werner. Dessuten tre unge da- rner som jeg ikke behover a navngi da de ikke kommer til a spille noen rolle senere i boken, og da de i dette kapitel klokelig folger Pauli utmerkede pabud om kvinncns taushet i forsamlingen. La meg like godt forst som sist introdusere personene i mitt drama for at de ikke skal virke som en takeaktig masse pa leseren; det ma jo allikevel gjores for eller senere, og det er bedre a hoppe i det enn a krype i det.
For a begynne med Kai Bugge - det skullc vel va^re ovcrflodig a presentere ham; de som har lest min pubh- kasjon om Garholmsaken, har allerede fdtt et fortreffelig bilde av ham, og det kultiverte, lesende pubhkum kjenner ham selvfolgehg fra hans omfattende virksomhet som psykoanalytisk skribent. Han drypper som bekjent sine vitenskapehge anskuelser med sma mellomrom ut pa bokmarkedet - gjerne i form av essaysamlinger, skrevet i en glatt og ironisk stil med forte polcmiske hugg mot hoyre og venstre. Pa de fleste menn virker han som en utalelig arrogant og snorrviktig type, men til gjcngjeld har han et usannsynlig godt grep pa kvinner. Hans ana yse- resultater med kvinner i den farlige alder (26-50 ar) er oppsiktsvekkende, og flcre ektemenn her i byen har be- klaget seg oxer at dores koner er bhtt hkefrem foruroli- gende lidenskapelige efter a ha xarrt under behandling hos Bugge. Pa Deichman vil man finne diverse av hans boker overost med begeistrede blvant-kommentarer av unge og eldre darner som har felt sin sjel forlost under lesningen. Pcrsonlig liker jeg Bugge ganske godt, til tross for at han med forkjserlighct prover a dukke meg ved enhver anled- ning, og selv om jeg pa ingen mate kan dele hans syns- punkter; de virker forskrudde og rare pa mcg. Men han er en mann som gar sine egne vcier, akkurat som katten til Kipling. Det er noe jeg allrid har beundret; selv har jeg bestandig pleid 5 folge flcrtallet. Gabriel Mork or litteraturkritiker av profesjon. Han redigercr et tidssknft som heter «Svopcn», hvor han en gang i maneden hudflctter alt det som forsoker a kallc seg litteratur her i verden. Han hevder at den moderne kritikk er en eneste stor, frekk svindel, en skamloshetens og ta- lentloshetens kopenickiade. Han anscr det derfor som sin livsoppgaxe a injuriere flest mulig diktere og sla ned som en Herrens rensende lynstrale i andslnets kloakker. I de aller fleste henseender er han Bugges diamctrale motset- ning; han nxrer en sublim forakt for alt som smaker av naturvitenskap og rasjonalisme; hans interesser gar sterkt
i retning av det okkulte, det oversanselige. Mork og Bug- ge er ustanselig i tottene pa hverandre; de holder hver- andre i ande med en gjensidig sperreild av ironi og for- sommer ingen anledning til a sjikanere hverandres livs- syn. De er med andre ord uadskillelige venner. Harald Gran er cand.jur., og det skulle vel varre til- strekkelig til at leseren mister all interesse for ham. Men Gran er ikke noe almindelig prokuratoremne. Helt siden han i en alder av 9 ar leste «Mystcriet Marie Roget» med lommelampe under dynen, har han folt en sterk dragning mot krirmnologien. Som det lyse og energiske unge hode han er, awiste han med stolt forakt tanken pa a ga inn i sin fars advokatfirma og forsokte isteden a sla seg ned som praktiserende privatdetektiv. Men det viste seg at denne virksomhet har hte eller intet av knminalromanens rode himmel over seg; efter godt og vel et ars praksis hadde Gran hatt 14 saker til behandling, hvorav 2 sykkeltyve- rier, 1 oppsporing av forsvunnct pekingeser, 3 tilfeller av regularrt forfolgelsesvanvidd og endelig 8 tilfeller hvor avblomstrede fruer ville bringe pa det renc om deres ek- temenn muligens bedrev hor nar de angivelig gikk pa ge- neralforsamling. Som rimclig kan vxre, fant Gran det un- der sin vitenskapelige verdighet a fortsette i dette sporet, og han gikk resignert over i forretningsbransjen. Men han har alhkevel beholdt kj.rrligheten til sin gamle hobby, og i de siste par arene har han holdt pa med en storre krimi- nologisk avhandling som han omgir med den storste hemmelighetsfullhet. Pa dette punkt leper forovrig hans og Bugges interesser sammen; Bugges hovedverk er som bekjent «Das Verbrechen als Erlosung», en grotesk og uleselig bok som utkom i Wien i 1932. Hva Bjorn Werner egentlig driver med, er det litt vans- keligere a bli klok pa. Han begynte i sin tid a studcre teologi, men i likhet med alle andre teologer ble han over- bevist ateist efter et halvt ars studium og slo seg isteden pa litteratur og sprog. Han har omhyggelig unngatt a ta noen eksamen og hevder at denslags bare virker avstumpende;
med en eksamen risikerer man dessuten det verste av alt: nemlig a fa en fast stilling. Takket vsere en rik onkel som dode i det nktige oyeblikk, kan nemlig Werner tillate seg a vsere usannsynlig arbeidssky; det eneste han sa vidt jeg vet har klart a presse ut av seg, er et slags essay om «Bea- trices betydning for Dantes diktmng», et emne som mer- kelig nok interesserer ham. Med hensyn til utseendet har han fremdeles noe visst «teologisk» over seg: et smalt, benet ansikt med asketiske trekk, lange, magre lemmer som gir inntrykk av noe nesten insektaktig, og endelig en kropp som uvegerlig leder tanken hen pa en av de gamle martyrer. Men selv om han til en viss grad kan sies a ha utseendet imot seg, er han en sympatisk fyr. Jeg har i det hele hatt meget til overs for mennesker som ikke er i stand til a drive det til noe her i verden. Hans soster Liljan er en belt annen type, naermest pro- totypen pa den moderne, htt for nervose og litt for er- otiske unge kvinne; De vil finne henne beskrevet i Gyl- dendals gule serie, bind 1-52. Av utseende minner hun en del om Sonja, men min kone er selvsagt meget sotere og mykere; Liljan har noe hardt ved seg, noe «uforlost» som det heter i bokene; jeg kan ikke riktig fa tak i hva det er. Av og til pleier hun imidlertid a fa et underlig blink i oynene, og da sorger jeg regelmessig for a holde meg godt unna; man vet aldri hva slike blink kan fore til, og jeg er fryktelig svak for dem. Man er jo en gift mann og bor derfor ihukomme det gamle sknftsted: «Hvis du ser pa en kvinne...» osv. Forovrig er Sonja og Liljan bestevennin- ner og henger til stadighct sammen som to siamesiske tvillinger. I lopet av en time var de tradisjonelle taler blitt avviklet. Bugge apnet med en tale for vertskapet - med en galant fordeling av uforskammethctcr til meg og komphmenter til Sonja. Dernest take Bjorn Werner for kvinnen, et em- ne han mangier den mest elementsere sakkunnskap om og folgelig kan uttale seg om med desto storre sikkerhet. Sa kom Gabriel Mork med en spintuell og flammende tale
for silt tidsskrift, dette menneskclighetens siste bolverk, denne andens skanse hvor han, den siste korstogsridder, kjempet sin kamp mot morket med ordets slepne klinge. Endelig holdt Harald Gran en tale for den nye leiligheten, disse vakre og verdige omgivelser for Bernhard Borges oppgaende stjerne, dette dikterhjem par excellense, dette fremtidens Aulestad Det var forbi med den tid da dikter- ne var henvist til a bo i dueslag og tomtonner; det var forbi med den tid da det var en forutsetning for andshvet a ha tuberkulose og knrr i buksenc; fra na av skulle kuns- tens menn ha del i livcts goder, - var det kanskje noen mening i at disse goder skulle varrc forbeholdt det ands- forlatte borgerskap^ I dette nye hjem skulle jeg, Bernhard Borge, fa nye impulser; i denne parnasslutt skulle jeg til- virke - han brukte ordet tilvirke - nye dusin knminalro- maner til andchg velsignelse for mitt folk og til materiell velsignelse for mcg selv, min konc, mine barn - og ikke minst mine vcnner og bekjente. Alle var emge om at dette var en utmerket tale og at den utloste oyeblikkets stcmning Men under disse ordene had de jeg mcrkelig nok mcr og mer fatt en beklemmende folelse av darlig samvittighct Det var en folelse jeg hadde gatt med helt sidcn den formiddagen vi flyttct inn i leilig- heten, men jeg hadde fortrengt den - for a si det i Bugges sjargong Na kunne jeg plutsclig ikke holde den tilbake lenger; den slo ut i lys lue. Jeg la merke til at de andre sa pa meg, det var tydelig at man ventet verten skulle si noen ord Jeg kjente i det samme et sterkt og umiddelbart bchov for a lette mitt hjerte og slo pa champagneglassct mitt med gafic en. - Kristiania-bohemcns forer, Bernhard Borge, har or- det, sa Werner som opptradte som en slags selvbestaltet toastmaster. Jeg reiste meg. Jeg la merke til at g assene allerede had- de gjort sin virkning; parkcttgulvet var sa smatt begynt a gynge under mcg. Men jeg klarte straks a finne frem til den nktigc talcr-stilhngen, denne hoyrciste, frittstaende
positur som Cicero ma ha inntatt pa Forum dengang han holdt sine taler mot Verres. - Mine darner og herrer, sa jeg. - Den siste serede taler gav et vakkert og folsomt lyrisk uttrykk for hva vi alle mener om de materielle goder, og han understreket ogsa det berettigede krav som vi - hm - andens menn har pa a leve et liv i skjonnhet, om jeg sa ma si. Hva min beskjedne person angar, har jeg all grunn til a vaere takknemlig over forsynets elskverdighet; hittil har lykkens guder smilt til meg: publikumsgudene, forlagsgudene, avisgudene og ukebladgudene; jeg har hatt et ufortjent og uforskammet hell, og alt det jeg har tatt i, er blitt - om ikke til gull - sa iallfall til fete, репе uinnlosehge sedler fra Norges Bank. Men - som min store forgjenger Goethe pleide a si - eller kanskje det var Schiller - (jeg kan dessverre ikke holde disse gamle gutta fra hverandre, for jeg har ikke lest noen av dem) - «Des Lebens ungemischte Freude ward keinem Irdischcn zuteil». Sporsmalet er kort og godt: Hvor lenge vil dette vare? Har dere, mine darner og herrer, noensinne forsokt a forestille dere hva det vil si a ha kriminallitteratur som sitt levebrod? Vet dere at det er som a bygge sitt hus pa kvikksand' En kriminalforfatter ma va?re frodig som en afrikansk jungel; han ma kunne yngle som en kanin i sommenarmen; han ma varre uuttommelig som krukken i Zarepta. Slapper han av et eneste oyeblikk, mister han et eneste sekund strupetaket pa det store, gradige uhyre, publikum, da er han ferdig, da synker han til bunns, da ender han uvegerlig pa fattigkassen. Dere tror at vi som skriver for galleriet, vi andslivet outsidere, er bedre stillet enn de sakalte «virkelige» diktere? Tvert imot. Riktignok hender det rett som det er at f.eks. en lyriker dor av suit fordi han na engang skriver en poesi som de 2 millioner handelsreisende, hushjelper, kelnere og rorleggere ikke forstar noe av. Javel. Men det er en dod i skjonnhet, en dod med vinlov i haret; eftertiden vil minnes ham; litte- raturhistorien vil drysse sitt stov pa ham, og barna vil bli
nodt til a lx re ham utenat pa skolen. Nir derimot en av oss gar til grunne, vi litteraturens dognfluer, da glir han bare inn i anonymitetens gra tdke, inn i glemselens skyg- geverden; vi er barn av nuet; vi skriver for nuet, og vi dor med nuet. Men nettopp fordi vi ikke tar sikte pa evighe- ten, ma vi utfolde den tidobbeke encrgi i kampen for tilvaerelsen. Vart pubhkum er uhyre glemsomt, og derfor ma vi ustanselig vake over var stjerne sa den ikke slukner pa firmamentet. Ofte svnes jeg det er noe nesten heroisk over det yrket jeg har valgt meg... Jeg stod og konstaterte at jeg faktisk var blitt usedvan- lig veltalende. Ordene laget seg som ved et mirakel i munnen min og satte seg ly dig sammen i forte, smidige setninger. Det var kanskje meget om a gjore for meg a fa sagt dette her. Eller kanskje det sk\ Idtes alkoholen. Jeg kunne kjenne hvordan den prikket i kroppen; det var som om en masse sma maur stormlop nedover nervene mine, fosset avsted i et muntert mvlder ut mot fingerspissene for der a sla seg til ro og gni folehornene mot huden min. - For a komme til saken, fortsatte jeg. - Jeg har idag gjort opp en status over min okonomiske stilling Papas- sizasiden star en rekke ting: for det forste mitt personhge konsum, som jeg nok tror at gamle Lucullus ville ha mis- unt meg, for det annet denne leiligheten, som mellom oss sagt krever en astronomisk huslcie, for det tredje mine barn, som hver dag spiser sin egen vekt i mat og forbruker en formue i bleier, leketoy og tatesmokkcr, endelig min kone, min oyesten, min sjels diamant, som i disse par arene har formadd a holde min lommebok like slank som sin egen nydelige kropp. (Her fait Sonja inn med noen indignerte protester.) Pa aktrcasiden star de boker og short-stories det i tidens lop er blitt meg forunt a sknve, enn videre de boker og short-stories som skal - og ma! - utga fra min hand i fremtiden. Og na er vi ved poenget, mine darner og herrer, det tragiske poeng, det som gjor at jeg ser de kommende tider gvsende i mote: Jeg har idag fastslatt at jeg ikke har noe mer a skrive om. Jeg er totalt
sluppet opp for stoff; min penn er gatt varm; jeg har fart skrivekrampe. Mine darner og herrer, jeg bringer dere et sorgelig budskap: Bernhard Borge er fra og med idag klokken 12 fullstendig utskrevet; jeg er hke tom som en av var tids kjottgryter... Jeg tidde og sa meg om i lokalet med et dystert blikk. Bugge og Gran brot omtrent samtidig ut i en hjertelig latter, og fra den andre siden av bordet hevet Mork sitt glass mot meg. - Gratulerer, sa han. - Der har du endelig gjort en iakttagelse man ma ta hatten av for. - Som dere altsa vil forsta, fortsatte jeg, damoklessver- det henger allerede truende over mitt hode; sultedodens spokelse har banket pa porten med sin knokkelhand. Derfor vil jeg slutte med a rette en appell til den arrede forsamling: Skaff meg et stoff! Gi meg et motiv! Hvis dere ikke kan eller vil hjelpe meg na, kan jeg bare varsle dere om at den neste festen jeg holder for dere, kommer til a finne sted pa teglverkets tilfluktsted for husville. Skal, mine darner og herrer! Det ble noen sekunders pause efter min tale. Det var vel ikke riktig disse ordene man hadde ventet a hore; man hadde vel ventet seg et storre vingefang, et muntrere syn pa livet, nar Bernhard Borge for en gangs skyld besteg podiet. Jeg satte meg. - Og na vil jeg gjerne hore hva dere har a foresla, sa jeg. - Alle innlegg mottas med takk. - Ta det hele med ro, foreslo Werner. - Gjor som Mr. Micawber; legg bena pa bordet og vent рй at «something will turn up». - Dette innlegg returneres pr. omgaende, sa jeg. - Kan ikke brukes. Det er jo det der du har gjort selv gjennom et helt liv, og alle og enhver kan se resultatet. Personlig har jeg ligget med bena pa bordet i 14 dager na og begynner a finne situasjonen uholdbar. Finn pa noe bedre, mine herrer! Hva har du a foresla, Bugge? Bugge fjernet sigaretten fra munnviken og blaste ut en 17
stor, lodden sky av cumulus-typen. - Tja, jeg ma jo medgi at du har vzert svaert p i retur i det siste, Bernhard. Dine short-stories begynner mer og mer og minne om de vanlige innleggene i «Norske Gut- ter». Men hvis du er trett av a skrive obskur litteratur, sa hvorfor ikke la andre gjore det for deg? Start en romanfa- brikk, sett folk i gang med a lage dine boker slik som man lager en tunnel; la en mann begynne forfra pa boken, en annen mann bakfra og sorg for at de motes pa midten. I lopet av kort tid vil du distansere Stein Riverton, som forovrig arbeidet pa noyaktig samme maten. Arbeidsde- hng er tidens losen. Jeg la handen pa brystet. - Min stolthet forbyr meg a ty til uverdige midler, sa jeg. - Famihen Borge kan fore sine aner tilbake til det 15. arhundre, og pa vart vapenskjold som forestiller en springende ulv og en hlje, star mottoet: Vxr tapper! Varr rcn! - Da bor du holde opp a skrive boker, erklxrte Mork og satte champagncglasset tungt fra seg - uten at det dog lyktes ham a knuse Stetten. - Hold opp a skrive boker; det er mitt rad. Moderne boker er andehg utukt, en pro- fanasjon av ordet, det hellige ord, det som sar i begyn- nelsen. Nar Johannes pa Patmos skriver om den store skjoge i apenbanngen, har han utsilsomt tenkt pa var tids litteratur. - Men hva vil du jeg skal gjore? - Ga inn i deg selv og prov a utvikle dm bevissthet. Erkjenn at du er produktet av en tom og tarselig tid, en standardisert masseartikkel, et barn av Ford. Erkjenn at den materielle verden er et blends erk, et dodsnke, anor- ganisk som de mineraler det bestar av; prov a gjenoppsta fra de dode, prov a erkjenne aiandens hv er det eneste hv. Ga inn i et kloster eller grav deg et hull i jorden som fakirene gjor; hold iallfall opp med a skrive boker’ Her slo Mork pa ny champagneglasset i border, og denne gang rok stetten. 18
Bugge lo. - Ног ikke pa Mork, sa han. - Han er forgiftet av den store bitterhet. Han kan ikke glemme at han tilbragte sin ungdom med a skrive poesi om doden, derfor hevner han seg pa livet. Na sitter han som en vred Jahve i skyene og slar filisternes hzerskarer med pest. Dnkk mer, gamle venn, her er konjakk -. - Vasr sa vennlig ikke a psykoanalysere meg, utbrot Mork. - Psykoanalyser deg selv og dine meningsfeller og kort sagt hele tidens andelige vakuum, men la meg varre i fred. Hva jeg mener, det mener jeg, og det er meg knekkende hkegyldig om du ved hjelp av den matenalistiske histo- rieoppfatning og relativitetsteorien og psykoanalysen sammenlagt kan finne ut at jeg har de sjofleste motiver. Jeg forakter det moderne andshv. Tenk pa hvor meget god norsk skog som er bhtt odelagt ved at man har laget boker av den! Tenk dere et stolt gammelt tre i skogen, en kongefuru som vinden suser i, en verden i seg selv. Og sa en dag kommer det noen dverger og hugger den overende og sender den til byen for a gjore den om til htteratur. Fy pokker, sier jeg, fy pokker! Nei, en dag gar jeg sandelig ned og legger en bombe under forfatterforeningen... Plutsehg hevet Gran handen og kmpset. - Na har jeg det, sa han. - Hva har du? Jeg sa forventningsfullt pa ham. - Stohet til din neste bok. Javisst. Dod og pine, det er jo et ypperhg stoff. Jeg kunne nesten ha lyst til a bruke det selv. - For Guds skyld, spytt ut. - Jeg foresldr at vi forst hever taffelet og setter oss bort til peisen En god historic skal fortelies i de riktige, sug- gererende omgivelser. Og denne histonen krever avgjort dempet bclysning og en peis med store, knakende kub- ber. Den er nemlig meget uhyggelig. - Bravo! ropte jeg. - Absolutt og definitive bravo. Du er en knupp, Gran; min sjel Strommer ut mot deg. La oss 19
ga fra bordet med en gang; det er helt overflodig a takke for maten. Kone, sett over kaffen. Vi reiste oss og begynte a gruppere oss i de store, dype skinn-Ienestolene bone ved peisen. Jeg none opp et praktfulk sankthansbal av tyrikubber, slukket lyset og plaserte meg sa i den storste og dypeste lenestolen. Sonja forsvant ut en stund, og da hun kom tilbake, lod den koselige, putrende lyden av kaffekjelen ute fra kjokkenet. - Na? sa jeg. - Ja, du ma ikke vxre altfor forventningsfull, smilte Gran. - Strengt tatt er det ikke egentlig noen historic jeg har a fonelle, men bare opplegget til en historic. Du far selv bygge videre pa det jeg sier - Sto! pa det. - Javel. Jeg kom til a tenke pa dette her da du brukte uttrykket «sultedodens spekelse». - Aha. Det er med andre ord en spokelseshistorie? - Nettopp. - Men den genren er jo uttomt for lengc siden. Det klassiske verk der er allcrcde skapt av Sverre Vcgcnor i hans gedigne arbeide, «Det gule gjenferd», som kom i Detektivmagasinet nr. 14. - Meget mulig. Men jeg tror allikcvel at dette her ligger litt utenfor det almindelige. Egentlig var det Werner som skulle fortelie, men jeg har jo en bedre frcmstillingsevne, sa det er best jeg gjor det. Altsa: var venn Werner har for 14 dager siden kjopt seg en gammel hytte oppe i 0sterda- len - - A, er det den historien, utbrot Liljan Werner som la i stolen ved siden av meg og kjederokte sigaretter. Flam- mene i peisen kastet et gult skjxr i de blanke silkeleggene hennes. - Kan det vazre nodvendig a fortelle sant, na som vi hadde det sa hyggelig? - Du horer jo at det gjelder Bernhards liv og fremtid, sa Gran. - Men la meg na se a komme i gang: Werner har som sagt kjopt en hytte som ligger i Svartskogen i 0ster- 20
dalen, like i nserheten av et lite tjern som heter Blatjern. Det er en av de morkeste og mest gudsforlatte traktene i landet, mil efter mil av svart, tjukk skau; det naermeste stedet hvor det bor folk, er en liten bygd, en husklynge som ligger ca. to timers vei fra bytta. Ellers slumper det jo at en og annen tommerhugger gar omkring der oppe i villniset; det renner en liten elv i naerheten, og den brukes til flotning en del av sommerhalvaret. Hytta har start tom i den siste menneskealder; den er over hundre ar gammel, og i de siste drene har den vazrt sva:rt forfallen, men Wer- ner har hatt noen folk der oppe for a fikse pa den, lappe litt pa tak og vegger og sann, sapass at de mest pagaende naturmaktene kan holdes utenfor. Pa disse kantene av landet kjenner hvert barn denne hytta; sa lenge folk kan huske tilbake, har det varrt snakket om den; det har dannet seg et sagn om den, og den er blitt et slags Torneroseslott i folkefantasien. Man kaller den for «Daumannshytta». - Det der hores bra, mumlet jeg. - En fin opptakt. Fortsett. - For om lag hundre ar siden bodde det en riking nede i bygda, en mann ved navn Tore Gruvik. Han bygget dette huset oppe i skauen og brukte det visst nxrmest som jakthytte; hver host pleide han a holde til alene der oppe. Av bygdas folk skildres Tore Gruvik som et r^tt og hen- synslost menneske, en mann uten skrupler og samvittig- het; han skal ha gatt umenneskelig frem mot alle dem som skyldte Lam penger, og i det hele tatt de smafolkene han hadde i sin makt. Av kroppsbygning skal han ha vazrt en kjempe med et vilt og skremmende utsecnde, noe midt mellom en skoggangsmann og en sjorover fra Morgan- perioden \a vel, slike trekk skal man kanskje ikke legge for meget vekt pa; det gar jo ofte slik nar en manns histo- ric lages av hans fiender; kanskje har han varrt en sterk og betydclig personlighet. Men iallfall star det fast at han ble hatet av nesten alle som kjente ham. Efter sigende var det bare ett vesen som Tore Gruvik take i sin naerhet; det var hans soster; eller rettere sagt: han ikke bare take henne;
han dyrket henne med en nesten sykelig omhet. De hadde bodd sammen siden foreldrenes dod, og det lot ikke til at sosteren ville gifte seg enda hun var nesten 30 ar; mange mente at hun ikke fikk lov til a gifte seg av broren. - Du forteller altfor vidloftig, skjot Werner inn. - Kan det v&re nodvendig a hope opp sa mange detaljer? Skal du ikke snart komme til poenget? Vi kjenner jo forresten denne roverhistorien fra for, flere av oss. - Dette er ikke noen almindelig historic i Allers eller en notis om en jernbaneulykke, hevdet Gran. - Det er en roman, et gammek skjebnedrama, og da krever fremstil- lingen detaljer. Dessuten har Bernhard bruk for dem til sin bok. - Selvfolgelig, sa jeg. - Vazr sa vcnnlig ikke d forstyrre fortellcren. Fortsett, Gran; du star under min personlige beskvttelse. - En dag dukket det opp en ny gardsgutt pa Gruviks gard. Historien forteller ikke hva han het, men han ma ha varrt en utpreget landsens Casanova, en skjortejeger med det riktige handlaget overfor jentene og samtidig en type som kunne minne en del om en av Hamsuns omstreifere. Han dro fra gard til gard rundt om i landet og tok jobber; overall hvor han kom, var det om a gjore a fa jentene med seg inn pa lavcn sa fort som mulig; hadde forst lavedoren slatt igjen bak dem, var han ikke lenger til a motsta. Og sa gjaldt det bare a komme seg vidcre og gjenta eksperimen- tet pa den neste garden. Det var ikke sa almindelig med abortus provocatus den gangen, sa en lang, sammen- hengende strime av losunger markerte klart og tydelig for efterslekten den veien han hadde tatt gjennom landet. Nok om det. En dag kom han altsa til Gruvikgarden, og Tores sostcr fait for ham med en gang; hun hadde ikke sa mcget erfaring med menn, og dette forste mote med naturkraften slo henne oyeblikkelig til jorden. Men han ma ogsa ha nazret en usedvanlig interessc for henne; stikk imot sin sedvane foreslo han henne a romme med ham. Det var ikke nei i hcnnes munn; en natt strok de til skogs
sammen, og vekk var de. Gruvik oppdaget det noen timer senere og ble aldeles gul av rasen, noksa forklarlig; man hadde jo slektsfolelse i gamle dager, og denne sosteren var det kjasreste han eide. Han tok frem den storste og kraf- tigste skogsoksen sin, slipte den en hel time ute i ved- skjulet, og dermed satte han avsted efter flyktningene. Gran gjorde en kunstpause og rente en nv sigarett. Bare den sprakende knitringen fra tyrikubbene brot tausheten. Pa de varme ansiktene omkring meg kunne jeg se at for- telhngen begynte a rive forsamlingen med. Selv Mork og Bugge kunne tvdehgvis ikke bekjempc sin interesse. - At du ikke har fortalt meg denne historien for, Liljan, sa Sonja nesten bebreidende. - Jeg er veldig spent pa fortsettelsen Jeg tror nesten jeg holder med de to som stakk av - De to elskende gjorde en utilgivelig bommert, fort- satte Gran. - De gjorde regning med at Tore ikke skulle oppdage flukten og sette efter dem samme natt, og derfor valgte de a overnatte i Gruviks egen hvtte oppe i Svart- skogen. Man ma jo si at det var temmelig ubegavet gjort, men bonder lever vel mer i nuet enn vi bvmennesker og overveier ikke sine handlinger sa puritansk noyaktig. Dessuten var det vel ikke sa mange ledige hotel vxreiser pa den kanten, og «bakken var dugget og vAt», som Wil- denwey sier. Gruvik var imidlertid intuitivr kommet рй den tanke at de to formastelige hadde sokt tilflukt i hans hytte; han dro sporenstreks dit opp og grep dem sa a si in flagranti. Tore Gruvik ma ha varrt en nidkjzer mann og har vel tcnkt som sa at den som elsker sin soster, tukter henne tidlig, folgelig hugg han hodet bade av henne og elskeren hennes og slengte likene deres i Blatjern Jeg fly net meg uvilkarlig nx’rmere varmen. - Men denne handlingen ble en for stor pakjenning selv for en hardhaus som Tore Gruvik. De to neste dagene drev han hv ilelos omkring i skogen, og den tredje dagen ble han gal, rett og slett sinnssyk. Den dagen fulgte han efter sine to offer; skvldfolelsen drev ham til selvmord;
han druknet seg i Blatjern. En annen - og muligens mindre p^litelig - versjon av historien sier at djevelen personlig hentet ham denne tredje dagen og tok ham med seg ned i helvete, som efter enkelte lokale eksperters me- ning ska! ligge under dette tjernet; derav den underlige bla glansen i vannet; den skulle altsa skyldes en refleks av den evige, bla ilden som efter sigende brenner der nede. Fol- kefantasien nekter seg ingenting i retning av effekter. Den folkelige overtro----- - Snakk ikke om overtro i denne forbindelse, avbrot Mork. - Det er den moderne materialisme som er overtroisk. Folkefantasien oser av hemmelige, okkulte kilder, glemte verdner av visdom, lukkede riker for den bornene, me- kanistiske forstand. En gjennomsnittlig bonde vet langt mer om den andelige verden enn 27 universitetsprofesso- rer sammenlagt. - Ble likene funnet? spurte jeg. - Nei, de ble aldri funnet. Blatjern er et tjern «uten bunn» som det heter; den som drukner i et sant tjern fortsetter a synke og synke - like til jordens indre for alt det jeg vet. Jeg er jo ikke ekspert i slike sporsmal. Men na kommer vi til poenget; den folkelige overtro - unnskyld, Mork, - har laget en pikant, liten hale pa historien; den hevder at Tore Gruvik gar igjen. Na ja, det er kanskje ikke sa pafallende; pa landet gdr jo omtrcnt annet hvert menneske igjen efter sin dod, og hver eneste noenlunde anstendig gard har sitt faste husspokelse. Men Tore Gru- vik er ikke noe ordinazrt gjenferd; han viser seg ikke utenfra, i den ytre verden, ifort et laken og med hele det konvensjonelle utstyr av knokler, rustne jernlenker osv. Han viser seg om man vil - innenfra. - Hva skal det bety? - Sagnet sier at det hviler en forbannelse over hytta efter Gruviks dod. Alle som oppholder seg innenfor hus- ets fire vegger blir offer for denne forbannelsen. De blir besatt av Gruviks onde and - han kommer til dem om
natten - innenfra - som et forferdelig sug i sjelen; han trekker dem til seg, fyHer dem med sin egen forbannelse, sin egen sinnssykdom; han suger alle med seg ned i tjer- net. - Nei, hold opp med denne fryktelig historien, ropte Liljan og stakk pekefingrene i orene. - Na vil jeg ikke here mer - Men jeg vil fortelle, sa Gran leende. - Alle som over- natter i hytta, blir med andre ord besatt av en slags selv- mordsmani. Efter noen fa dogn blir de av en ukjent og uhandgripelig makt tvunget til a drukne seg i Blatjernet. I forrige arhundre har efter sigende tre personer- hvorav to Oslofolk - med fa ars mellomrom holdt til i «Daumanns- hytta» og brukt den som basis for storfugljakt. Alle tre er i tur og orden forsvunnet der oppe; den ene fant man senere igjen; han hadde druknet seg inne pa grunnen hvor bunnen er noenlunde fast. Jeg har personlig snakket med en av mannens efterkommere og vet at historien stemmer pa dette punkt. Man forstar kanskje arsaken til at folk i disse traktene skyr dette huset som pesten, og at det har statt ubenyttet i over en menneskealder; man har ikke engang vaget a rive det. Men sa dukker altsa det 20. ar- hundres mann, Bjorn Werner opp, kjoper det gamle, for- heksede slott og skal allerede i overmorgen reise dit opp for a sette sine nerver av stal og betong pa prove... - Ikke nettopp av den grunn, avbrot Werner smilende. - Svartskogen er det deiligste jaktterreng man kan onske seg, et eventyrland for en gammel jeger og lediggjenger som jeg. Og det pussige er at dette distriktet er sd godt som uoppdaget, et stykke jomfruelig vil In is, en rest av det tapte paradis midt inne i hjcrtet av Norge. Sa lenge jeg kan fa vxre pa et slikt sted sammen med en haglborse, en hund og en smorkasse god litteratur, ma verden gjerne fa hoppe av hengslene for min skyld. Og et par spokelser fra eller til skal vel vanskelig kunne odelegge idylien -. Jeg vendte meg mot Gran. - Det er altsa dette stoffet du mener at... 25
- Nettopp. Det der ma du kunne gjore noe ut av. La din bok forega oppe i denne hytta i et miljo av hypermo- derne unge mennesker og med det gamle sagnet som bak- grunn. Sett disse glatte, overfladiske funkis-menneskene og deres flate Oslo-sjargong opp i et hardt relieff mot naturuhyggen, naturmysteriet; vis hvor kort avstanden er fra den blankpolerte, siviliserte overflaten og ned til angsten og det arkaiske i mennesket. Fa frem de sterke kontrastvirkninger i bokcns stil og sprog; lag en syntese av Lill Herlofson Bauer og Edgar Allan Poe... Jeg nikket. - En god ide, en utmerket ide, men - - Hvis du foler deg usikkcr overfor stoffet, sa kan du jo reise opp til hytta selv og prove om du kan oppleve tingene pa din egen kropp. Grip saken an som en ekte naturalist. Flaubert slapp aldri en bok fra seg for han i arevis hadde undersokt hver detalj han skrev om. - Ellers takk, men jeg foler ingen brennende trang til a stifte bekjentskap med andene, fremfor alt ikke Tore Gruvik, slik som du har beskrevet ham. Jeg tror jeg fore- trekker a holde meg til den materielle verden. Mork kremtet. -Den materielle verden? sa han og sa dystert inn i flammene. - Den materielle verden er et blendverk. - Lenge leve den materielle verden, sa jeg og hevet flas- ken. - Mine herrer, skal det vazre et glass konjakk til?
2 KAPITEL Hvor et papir i Bugges lomme- bok og en notis i Dagbladet danner opptakten til et drama Det pastaes at den norske dikter Collett Vogt hver mor- gen ble vekket av sin soster med utropet: - Nils! Sta opp og dikt! Hvilket hadde til folge at Collett Vogt i arenes lop ble en av vare mest produktive forfattere. Jeg \et ikke om min kone har hort denne historien, men faktum er at Sonja om morgenen den 19. august benyttet seg av samme metode. - Bernhard! Std opp og dikt! sa Sonja. Dypt, dypt nedenfra et gront, ugjennomtrengelig mor- ke gled jeg langsomt oppover mot dagslyset. Som en per- lefisker efter en dvkning ned mcllom koralrevene. - Aaaaaaa, gjespet jeg og strakte meg sa langt min sil- kepyjamas tillot det. - Kone, hvor meget er klokken? - 1/2 1, bemerketSonjaogsaanklagendepameg.-Syns du dette er en tid a vakne pa for et anstendig menneske? - Jeg er ikke noe anstendig menneske, erklazrre jeg. - Dessuten er det en gammel fordom at man skal sta opp om morgenen. Alle betvdelige personhgheter i historien har statt opp efter klokken 12. Den sakalte dognrytme er bare beregnet pa kontorfunksjonarrer og folk som star i melkebutikk. Sonja ignorerte meg. Hun snudde seg mot speilet og vurderte interessert den nye sommerkjolen sin. - Lille kone, sa jeg. - Sote lille kone, ikke se sa sur ut. Kom nd hit og la meg fa godmorgen-kyssen min for du gir meg frokosten pa sengen! 27
- Din elendige lathans! ropte Sonja. - Her gar jeg og sliter meg ut med prover sent og tidlig pa teateret, mens du bare ligger der og drar deg som et annet ullteppe. Hvordan gar det egentlig med den nye romanen din? Skulle ikke den snart varre ferdig? - Du snakker som om du skulle vxre min forlegger og ikke min sjels elskede, sa jeg bebreidcnde. - Nei, den nye romanen min er nok ikke ferdig av den gode grunn at jeg enna ikke har begynt pa den. - Du er doven! - Enig. Jeg er doven. Hva sicr ikke den tyske filosof Schlegel: «Dovenskap er geniets dyd, og lediggang er det romantiske ideal.» - Se og kom deg ut av sengen, ellers - Hun stod over meg med vaskevannsmuggen. - Na kommer jeg! Na kommer jeg! ropte jeg forferdet. - Herregud at jeg skulle ga hen og bryte mitt solibat... - Er det noen nyheter? spurte jeg et par minutter sene- re, da vi hadde slatt oss ned ved frokostbordet, og en liten morgencoctail hadde formildet vare sinn. - Hvordan ly- der dagens kommunike? - Harald Gran og Liljan Werner har forlovet seg. - Jasa. Jeg har lenge hatt en anelse om at det var noe mellom dem. Liljan blir liksom sa tung og rar i kroppen hver gang Harald er i nx rhe ten. Har de tenkt a gifte seg? - Det vet jeg ikke, men de er iallfall flyttet sammen pa en hybel. - Aha. Du mener a antyde at de lever et liv i synd? - Nettopp. Sonja lo. - Det er visst forresten noen andre som er av samme oppfatning. At de «lever et liv i synd», mener jeg. - Hvordan det? - Det er en eller annen idiot som forfolger dem med anonyme brev og tydeligvis forsoker a skilie dem. Liljan har fitt noen brev som inneholder en forferdelig bakva- skelse av Gran, og Gran har mottatt en skrivelse med
lignende innhold, bare med den forskjell at det er Liljan som far ga igjennom. - Men hvem i all verden kan det var re som driver pa med den sporten? - De er begge to noksa interessert i a fa vite det, for sant er jo temmelig ubehagelig i lengden. I det siste brevet til Gran truer forresten avsenderen med a melde dem til politiet for usedelighet. Har du hort pa maken: melde dem for usedelighet! - Det ma jo varre en spok. I sa fall er det et avgjort for- fallstegn for norsk humor. Eller kanskje det er Bjorn Werner som har skrevet brevene. Det kunne jo vzere en slags eftervirkning av det teologiske studium - Jeg tror det er en av de forsmadde elskerne til Liljan som star bak. Hun har jo statt i med et par forskrudde mannfolk for hun begynte med Gran. - Hvabehager? - Jeg var forskrekket. - Du vil da ikke fortelle meg at den jentungen allerede har hatt elskere. Hvor lenge er det egentlig siden hun ble konfirmert? - Liljan er 22 ar og kort sagt, erklarrte Sonja med kjen- nermine. - Forresten er du veldig sot nar du er sann mo- ralsk rystet, Bernhard. Jeg tror sandelig du skal fa den frokostkyssen allikevel... - Jeg tar meg en tur i byen, sa jeg og grep min bred- bremmede dikter-Borsalino. - Det er et deilig vser ute, og jeg slar et slag nedover for a stimulcre blodomlopet. Ef- terpa lover jeg a komme hjem og skrive sa blekket spru- ter. Jeg snudde meg i doren. - Apropos, har forresten Werner gitt noe livstegn fra seg? Han har jo holdt til oppe i spokelseshytta snart i tre uker na. - Nei, Liljan har i h\ert fall ikke hort noe fra ham. Han skal forovrig bo der oppe i over en maned. Han er jo sa begeistret for sant hytteliv. - Han er visst det. Gud varre med ham. Morn sa lenge. 29
Ingen by er sa deilig som Oslo om hosten. Rivieraen om vinteren, javel, Paris om varen, javel, men Oslo om hosten! Mar luften dufter som en fin, mousserende cham- pagne av argang 1912, og solskinnet legger seg som et kjadent slor over alle de gra husene. Vinteren, forfallet star for doren; forgjengelighetcn synger allerede sin mor- ke salme i det fallende lov, men nettopp derfor samler naturen sitt siste oppbud av varme, sin siste kolossale reserve av omhet; om hosten ligner var by en vakker kvinne pa 38. Jeg gikk plystrende gjennom Studentcrlunden med kurs for Teaterkafeen. Jeg var i et praktfulk humor til tross for at jeg na i tre uker forgjeves hadde slitt med det stoffet Gran hadde gitt meg, sagnet om Tore Gruvik; jeg var ikke kar om a fa noe ut av det. De utkastene jeg hadde gjort til en kriminalroman i spokelscsgenren, var blitt noe hoyst trivielt sproyt. De kjenner jo den historien om skurken som listig utnytter det gamle sagn og kier seg ut som spokelse i den hensikt a skremme vekk en eller annen arving - for derpa selv a kjope spokelseshuset for en billig penge og straks grave opp den gamle Monte Christo- skatten som viser seg a ligge gjemt i kjelleretasjen. Det var altsa noe i den retning jeg hadde tenkt a lage, men innsd i tide at ideen var brukt ca. 5 SCO ganger for - av samtlige kriminalforfattere, like fra Conan Doyle og ned til ham som skriver «Dagens novelle» i Aftenposten. Javel, jeg var utskrevet, uttorret som de asiatiske orkener, hvor de gamle kulturriker engang hadde blomstret; na gjenstod det bare a ga ned og melde seg pa viserguttkontoret. Sic transit gloria Bernhard Borgi. Tidelidei, for et deilig varr! Jeg passerte svingdorene og gikk inn i restauranten. Ved et av bordene fikk jeg oye pa Kai Bugge; han var nettopp i ferd med a betale kelneren, og jeg sa i det samme at det gled et papir ut av lommeboken hans og ned pa gulvct uten at han selv la merke til det. - Hallo, gamle, sa jeg og satte meg ved bordet hans. 30
- Hallo. - Han reiste seg. - Sitt her et oyeblikk; jeg skal bare ut og ringe. Mens han var ute, fisket jeg opp papiret fra gulvet og undersokte det. Det var beskrevet pa begge sider med en spinkel, utpreget nerves handskrift og viste seg a innehol- de et referat av to drommcr; tydeligvis matte det stamme fra en av Bugges pasienter. Nar det gjelder mine med- menneskers intime papirer, er jeg like nysgjerrig som en hvilken som heist moderne litteraturforsker, folgelig gav jeg meg eyeblikkelig i kast med i tyde skriften. Det stod folgende: Drem natten til 10. august: Jeg drommer at jeg hggcr og driver i et tjern, naken; kroppen min er skinnende hv it og ren i manelyset. Jeg foler at jeg langsomt glir inn under et hoyt tre ved bred- den, et grantre; i samme oyeblikk skyggen av treet faller pa meg, kjennes det som om kroppen min pa en forun- derlig mate begynner a visne. Hender og fetter far en morkere farve og blir litt efter litt fullstendig svarte; de forkuller liksom; dette brer seg efterhvert oppover arme- ne, oppover legger og lar, til slutt utover hele legemet. Jeg har en forferdelig folelse av at jeg er blitt spedalsk. Da far jeg plutselig eye pa et vesen oppe pi bredden, et stort, loddent dyr som stir urorlig og stirrer pa meg med et uhyre intenst, et brennende blikk. Det er bare disse ey- nene, dette levende, frvktelige bhkket som sier meg at det er et vesen og ikke bare en skygge, en del av nattmorket. Jeg kjenner en ubeskrivelig angst, men samtidig en mcr- kelig dragning mot dette som star og ser pa meg der oppe; jeg er fullstendig hypnotisert; jeg kan ikke rore et lem. Da springer dyret plutselig ut fra bredden og rett ned pa meg; det griper om meg og trekker meg ned i dvpet; jeg kan ikke puste; lungene fylles med vann; jeg begynner a syn- ke, synke...
Dram natten til 11. august. Jeg drommer at jeg loper pa en ucndelig lang vei; jeg er pa flukt for noe som forfolger meg. Jeg vet ikke hva det er, men jeg foler hele tiden at det er der - like bak meg - jeg synes jeg kjenner pusten av det i nakken, en varm, motbydelig ande. Jeg vagcr ikke a snu meg, men fortset- ter bare a lope - fortere og fortere, villere og villere — belt til jeg holder pa a sprenges. Da ser jeg med ett at jeg er kommet frem til en jernbanestasjon; et tog star nettopp med dampen oppe og skal til a kjore. En mann star ute pa stigbrettet og vinker til meg; han gjor tegn til a ville hjclpe meg opp i vognen. Jeg kan ikke se hvem det er; ansikts- trekkene hans er takeaktig utvisket, men allikevel synes jeg at jeg kjenner ham. I siste oyebhkk synker jeg dods- trett overende i samme sekund som toget setter seg i be- vegelse. Jeg merker at min forfolger griper efter meg, snapper efter klarrne mine, men han nar ikke frem; jeg er reddet. Merkelig nok er det forst na at angsten setter inn for alvor, na da jeg er alene pa toget med min rednings- mann; jeg vikner med et sknk, kaldsvett av redsel... Nederst pa arket stod det skrevet med Bugges lettkjen- nelige, faste handskrift: Innfall til "Stort, loddent dyr»: en bjem. Bugge var kommet inn igjen og knep meg pa fersk gjerning. - Faen, sa han og rev papiret fra meg. - Eier du ikke finfolelse? - Du er visst litt for skjodeslos til a varre en helt tillit- vekkende sjelelege, bemerket jeg ironisk. - Eller kanskje det er almindelig at dere analytikere stror pasientenes mest intime betroelser omkring dere som flyvesedler. Hvem er det forresten som har skrevet dette her? Forfat- teren har ikke undertegnet manuskriptet -. - Beklager, sa Bugge, men du ma ikke forveksle en psykoanalytiker med en journalist i dagspressen. Det er noe som heter diskresjonsplikt. 32
- Kan det varre noen grunn til a holde sant hemmelig? Jeg har jo allerede lest hva det star pa det papiret, og det er jo bare noen latterlige og hek mcningslose drommer. Hva kommer det forresten av at man drommer sann? Det ma vel skyldes det nye brodet? Bugge sa pa meg med et elskverdig smil. - Sanne mareritt har jo alle mennesker en gang imel- lom, ikke sant? Slikt toys kan vel ikke ha noen betydning? - Slikt toys er naer sagt det eneste som har betydning i det hele tatt, sa Bugge, vennlig irettesettende. - Drom- mene gir et perspektiv inn i sjelelivet, det underjordiske sjeleliv - et dybdeperspektiv som ingen andre menneske- lige ytringer kan gi oss. - Men hva pokker betyr egentlig disse drommene? Hva er det du kan fa ut av dem' Og hva er men ingen med det «innfallet» du har notert under den ene drommen pa dette papiret? Bugge hadde satt seg og vinket pa en kelner. Efter at tre kelnere hadde ignorert oss fullstendig og gatt forbi oss som yppersteprester passerer tiggerne ved tempelporten, fikk vi omsider bestilt 2 halve landsol og et par smorbrod av den fjerde. - Siden du allikevel har sett papiret, begynte Bugge, sa skader det kanskje ikke at jeg sier litt til. Pasientens navn kan jeg altsa ikke avslore, men jeg kan betro deg at denne analysen jeg holder pa med na, er det mest interessante tilfelle jeg har hatt i mm 10-arige praksis. Han tok en dyp slurk av landsolet som lot til a smake ham fortreffelig. - Hvis du hadde vazrt en mann med en noenlunde gjen- nomsnitthg almendannelse, ville du sikkert ha visst hvor- dan en slik analyse foregar; det kryr jo av populxrv iten- skapelige boker som pa en platt og lettfattelig mate an- skueliggjor vare metoder. Du ville visst at drommetyd- ningen spiller en vesentlig rolle i analysen, og at denne tydningen blant annet bestar i at vi undersoker hvilke innfall pasienten far til drommens forskjelhge elementer.
Disse innfall eller assosiasjoner kan i en rekke tilfeller avslere hvilket tankeinnhold som skjuler seg bak drom- mens flimrende strom av bilder, og ved a folge en enkelt slik assosiasjonsbane kan det ofte lykkes oss a trenge ned til helt skjulte komplekser av forestillingcr, ned til det sakalte fortrengte forestillingsliv Han tidde et oyeblikk og sa gjennomtrengende pa landsolglasset. - Bare fortsett, sa jeg. - Jeg skjonner ingenting av det, sa du kan trygt fortsette. - For eller senere i en analyse vil det regelmessig inn- treffe et vendepunkt, en situasjon hvor pasienten vil sette alt inn pa askjule mest mulig for analytikercn; bans drom- mer vil bli mer og mer forvrengt og uoversettelige, og hans innfall til drommcne vil utebli. Dette er analysens kritiske stadium; det oyeblikk da analytikercn omsider er nadd frem til den hemmeligc, stengtc port, og det bare trenges et forlosende sesam, sesam for at klippeveggene skal gli til side. Enhver pasicnt cr imidlcrtid sin egen sykdoms vok- tcr, og han forsvarer sin nevrose med en innbitt encrgi; denne sykdommen er jo efterhvert blitt selve hans livs- form, hans stil, kan man si, og det vil ofte ta mancder og ar for analytikercn er istand til a bryte gjennom forsvars- vcrkene. Disse drommcne du nettopp lestc, illustrerer en slik kritisk situasjon; disse drommcne gir nokkelen til en stengt dor i sjclen; derfor har pasienten bare kunnet gi et eneste innfall til den cnc drommen og ingen til den andre. Bugge doserte med en glatt, flytende stemme. I almin- delighet plcier denslags utredninger bare a kjede meg, men Bugge har en egen insiterende mate a snakke pa nar han fremstiller slikc ting, og av en eller annen besynderlig grunn hadde jeg folelscn av at dette var noe som angikk meg. Jeg boy de meg trema ver. - Hvis jeg har forstatt deg riktig, sa jeg, sa er jo denne «krisen» noe som inntreffer i enhver analyse. Hva er det da som er sa oppsiktsvekkende ved det tilfeller du holder pa med na?
Bugge slo asken av sigaretten med en betydningsfull gestus. - Grunnen til at dette tilfellet er si interessant, er at jeg her har stott pa en type drommer som jeg aldri for har vaert i beroring med i min praksis. Helt ny er min oppda- gelse riktignok ikke; den slags drommer har vasrt be- handlet i den psykologiske litteratur tidligere, men bare rent overfladisk; man har vasrt sterkt i tvil om denne type drommer i det hele tatt eksisterer; man har antatt at de beror pa sakalt «tilfeldighet». Men hvis det virkelig er riktig at det finnes slike drommer, vil det apne helt nye perspektiver for sjeleforskmngen----. - Hva slags drommer er det egentlig du snakker om? - Jeg er enna ikke sikker i min sak; min antagelse beror nsermest pa intuisjon; derfor vil jeg forelobig ikke uttale meg. Vent - og les min neste bok. - Pokker skulle lese dine neste boker, sa jeg ergerlig og reiste meg. - Na ma jeg forovrig hjem til min neste bok. Den ligger over meg som en mare. Har du noensinne dromt at en elefant sitter oppa deg? Det er en ny type drommer som/eg haroppdagct i disse dagene. Pa gjensyn. Jeg slentret hjemover og lot den mvke, svale hostluften risle ned gjennom lungene mine. Men humoret var sunket noen grader. Hvorfor skulle Bugge bestandig ga omkring og oppfore seg som sfinksen fra Gizeh? Hvorfor speku- lerte han alltid i a pirre folks nysgjerrighet? - Det var forresten komisk at jeg gikk og ergret meg over dette her. Hva angikk Bugges mer eller mindre forskrudde pasienter meg?Sannsynligviskjente jegikkeengangdetmenneskedet her dreide seg om; Bugge behandlet jo opptil 10-15 pasien- ter av gangen; denne histonen var meg fullstendig uved- kommende. Men allikevel? Hvorfor hadde jegplutseligfatt en slik merkverdig interesse nettopp for dette tilfellet? I det samme jeg apnet entredoren hjemme, kom Sonja meg i mote. Ansiktet hennes varpafallendeblektogoynene oppspilt. 35
- Kan du gjette hva som er hendt? Stemmen var hes av opphisselse. - Nei. Du ser sa forskrekket ut. Har du gitt ungene arsenikk i groten istedenfor semulje? - Ikke toys. Se pi denne avsien her. Hun rakte meg middagsutgaven av Dagbladet. Blikket mitt fait straks pa en unektelig ganske oppsiktsvekkende notis: Ung Oslo-mann forsvinner i Osterdalen. Et eiendommelig selvmord. En ungOslo-mann ved navn Bjorn Werner som i den siste tid har oppholdt seg pa en hytte i Svartskogen, et av skogdistriktene i Osterdalen, er meldt forsvunnet. Werner har i tre uker bodd alene pa hytta og har sa vidt vites ikke vjert i kontakt med andre mennesker i dette tidsrommet. Distriktets lensmann hevder i sin innberetning til Oslo politi a ha sikre beviser for at det foreligger et selvmord; bestemte spor tyder pa at Werner ma ha druknet seg i Blatjern, et lite vann som ligger like i narrheten av hytta. All sokningefter liket cr imidlertid ny ttelos pa grunn av henge- bunnen i tjernet. Jeg hadde lest nok og la avisen fra meg. - Dod ogpine, mumlet jeg.-Detkandaikkeva:remulig. Werner hadde da ikke noen grunn til a ... - Husker du ikke den historien Gran fortalte pa festen var? Om Tore Gruvik - - Men det kan da umulig va?re noe i en sann fantastisk historic. Slikt bender da ikke i virkeligheten og knapt nok i bokene. Jeg skjonner ikke... Nei, det ma v rre en misfor- staelse. Han ma ha gatt seg bort i skauen - eller noe slikt. Telefoncn ringte i det samme. Jeg tok den. - Hallo. - Det var Grans stemme. - Har du lest avisen? - Jeg stod nettopp med den i handen. Hva i all verden skal det der betv? 36
- Tja, det er sandelig ikke godt a si. Det later til at den historien jeg fortalte sist, har fatt en viss aktualitet. - Vet du om Werner hadde noen grunn til a ta livet av seg? - Aboslutt ikke. Han levde jo en fullstendig ubekymret tilvaerelse. Jeg har i all hemmelighet en liten teori om saken. - Spytt ut. - Jeg tror det foreligger en forbrytelse. Rett og slett et mord. - Men Werner hadde da ikke noen fiender? - Det kan vi komme tilbake til siden. Na skal du here hva jeg har a foresla. Jeg har nettopp snakket med Liljan, og hun er selvfolgelig svsert oppskaket over dette her og dessuten uhyre oppsatt pa a reise opp til hytta med det samme. - Hvorfor det? - For a komme til klarhet over hva som virkelig er foregdtt. Men jeg vil ikke at hun skal reise alene oppover. Derfor foreslar jeg at vi utruster en liten ekspedisjon, alle vi som var samlet oppe hos deg den kvelden - dvs. mi- nus en del av hunkjonnet. Jeg har allerede snakket med Mork og Bugge, og begge to er svsert interessert. Jeg synes du ogsa skulle ha interesse av a vasre med; det var jo denne turen jeg foreslo deg som en studiereise allerede for tre uker siden; her har du jo faktisk den nye romanen din! - Dette hores ganske spennende, men hva kan vi egentlig oppna ved a lage en slik «ekspedisjon»? Hvis Werner er druknet i tjernet, og det er nyttelost a sokne efter ham, sa har vel heller ikke vi noen sarrlige sjanser til a finne ham. Og hvis han er myrdet, som du sier, sS er det vel lite sannsynlig at den eventuelle morder fremdeles lus- ker omkring oppe ved astedet. - Som sagt er det Liljan som pa liv og dod vil avsted, og jeg har selv ganske god ly st til a undersoke dette tilfellet litt пжгтеге; jeg tror det stikker noe under et eller annet 37
seed, og jeg akter a finne sammenhengen. Du vet jo at jeg gar med en liten kriminolog i maven. - Kjenner du veien dit opp? - Ja. Jeg har vazrt der en gang for - i folge med Werner dengang han kjopte hytta. Ta med deg litt klxr og mat og kom sa snart du kan. Toget gar om en time. Jeg snudde meg mot Sonja som hadde statt ved siden av meg og avlyttet samtalen. - Hva foreslar du? - Vi reiser, sa Sonja. Hun hadde fatt en hektisk farve i kinnene, og stemmen var ivrig. - Du ogsa? Men ungene? - Kan vxre hos min mor sa lenge. Jeg har hatt lyst til a se den hytta og det tjernet helt siden Gran fortalte histo- rien sin den kvelden. Jeg nikket. Ogsa jeg folte nysgjerrighetens lille flamme brenne meg i kroppen. - All right, sa jeg inn i telefontrakten. - Vi motes pa Ostbanestasjonen om tre kvarter.
3. KAPITEL Hvor en merkverdig ekspedisjon drar ut i villmarken Det var en temmelig improvisert ferietur vi var reist pa, vi 6 som satt forsamlet i kupeen et par timer senere. Bugge, Mork og Gran hadde pa en times varsel tatt permisjon fra sitt arbeide; Sonja hadde ordnet seg med teateret under paskudd av et akutt sykdomstilfelle i familien, og jeg had- de med et trett sukk lagt min dreadnought av en roman pa hyllen. Liljan var den eneste fullkomne dagdriver blant oss, det gjennomforte Bris- og Buen-menneske og forsa- vidt den som kunne ta seg en silk fene med best samvit- tighet, men sa var det jo ogsa hun som hadde hatt dette temmelig barokke innfallet. Noksa eicndommehg, sa jeg til meg selv, at 6 modcrne, opplyste mennesker - repre- sentanter for en sivilisasjon av stal og betong - plutselig drar opp i villmarken for a oppklare en gammel spokel- seshistorie. Men i og for seg var jo Werners besy nderlige dodsfall en rimelig foranledning. Som ventehg kunne vaere, hadde meldingen om brorens forsvinning gjort Liljan nenos og oppskaket; det var derfor naturlig at var oppmerksomhet konsentrerte seg om henne. - Var du svazrt glad i denne broren din? sa Gran og lente seg over mot henne pa en mate som ikke \ar til a ta feil av. - Ja, jeg var veldig glad i ham. - Det har bestandig vaert en sann rar kontakt mellom oss. Vi behovde liksom ikke a snakke med hverandre, og allikevel visste hver av oss hva den andre gikk og tenktc pa.
Liljan tente en sigarett. Jeg la merke til at den hoyre handen hennes skalv. - Jeg busker noe som hendte en gang for flere ar siden. Bjorn bodde alene i en liten leilighet nede pa Drammens- veien; det var i en tid da han levde som ren eremitt og ikke sa andre mennesker; sa vidt jeg husker holdt han pa med denne avhandlingen sin om Dante. En dag hadde han gatt tynnkledd ut i vinterkulden og fikk en voldsom lungebe- tennelse. Han hadde ikke vett pa a fa tak i lege sa fort som mulig - forovrig hadde han ikke telefon - han bare gikk til sengs og hapet pa at det skulle ga over. Nettopp den dagen fikk jeg plutselig pa folelsen at det var noe i veien med Bjorn, en helt uforklarlig anelse om at han var i fare. Jeg gikk straks ned til leiligheten hans, og der fant jeg ham liggende pa gulvet under et fryktclig feberanfalL Jeg fikk straks kjort ham bort pa et sykehus, hvor han ble reddet i siste oyeblikk ... Hun inhalerte et langt, gradig drag av sigaretten sin. De vakre, litt narrsynte oynene hadde fatt en nesten feberak- tig glans. - Det underlige er at jeg har hatt en lignende fornem- melse nettopp i disse dagene. Jeg advarte Bjorn mot a reise for tre uker siden - ikke pa grunn av denne tapelige, gamle spokelseshistorien, men av en helt annen arsak; jeg vet ikke selv hvorfor. I de dagene han har varrt borte, har jeg hele tiden hatt denne trykkende folelsen av at han var i fare, at han var truet av et eller annet forferdelig. Kan dere begripe hva slikt kan komme av? En strom av landskaper gled forbi kupevinduet; vi satt tause og stirret ut pa den evige telegraftraden som loper opp-ned, opp-ned med noe av selve hverdagens trostes- lose monotoni. Det er ikke meget a se gjennom et slikt vindu: hist og her en ku som med et irriterende uttrykk av velvaere gar omkring pa en klovereng og bekjenner seg til den filosofiske materialisme - eller en og annen landlig utseende person som star og henger pa stasjonen med hele underarmen nedsenket i bukselommen. Nest efter fottu-
rer i Jotunheimen og foredrag om havforskning er slike togreiser det kjedeligste jeg vet. Til slutt begynte jeg a finne tausheten trykkende. - Jeg skulle ha lyst til a gi dere en enquete, sa jeg. - Hvorfor har dere plutselig gitt pokker i levebrod og hver- dagens krav og begitt dere ut pa en slik forunderhg ekspe- disjon i det uvisse? Hva er det dere mener a oppna? - Jeg har allerede svart pa sporsmalet, erklxrte Gran. - Jeg tror som sagt at det foreligger en forbrytelse; min gamle kriminologiske nerve sier meg det; jeg venter meg en hoyst interessant arbeidsoppgave. - Men du, Bugge? - Tja; Bugge trakk pa skuldrene. - Jeg interesserer meg for dette tilfellet av forskjellige grunner. For det forste er jeg interessert i a finne den psykologiske bakgrunn for Werners selvmord - jeg gar forelobig ut fra at det faktisk er et selvmord. Dernest er jeg oppsatt pa a utforske dette gamle sagnet om Tore Gruvik nsermere, sa:rlig den selv- mordmamen som efter sigende skal knytte seg til dette stedet; ved a bo der oppe sel\ kan man jo blant annet - som Gran uttrykte det - undersokc virkningen pa sm egen kropp------. Jeg folte en sterk ulyst overfor hele foretagendet, da Bugge gjentok dette uttrykket. Hva skulle egentlig shke ekspenmenter vsere godt for? Jeg hadde aerlig talt mest lyst til a ga av pa neste stasjon og ta forste tog tilbake til Oslo. Men slikt kan man jo ikke gjore. Er man forst kommet ut pa et skraplan, ma man ogsa fortsette a gli utfor. - Jeg innbilder meg at det er en psykologisk sammen- heng mellom det gamle sagnet og Wernes forsvinning, fortsatte Bugge. - Jeg tror det er en eller annen viktig lovmessighet som har vaert virksom i dette tilfellet, og det er den jeg akter a finne frem til Jeg lider av forskerens gullfeber, den evige hunger efter a finne et monster i kaoset, en mening i det meningslose. Jeg er en slave av vitenskapen -.
- Na kommer sporsmalet til deg, Mork, sa jeg. - Hva er egentlig ditt program for denne turen? - For det forste var Werner min venn, sa Mork; jeg interesserer meg for hans skjebne; han var jo et sokende menneske tross alt. For det annet har jeg en helt annen oppfatning enn dere andre av dette tilfellet. Jeg tror ikke at det her er foregatt noe sa banalt som en forbrytelse, et mord - du har forlest deg pa Nick Carter, kjasre Gran heller ikke tror jeg at det foreligger et ordinalrt selvmord; jeg tror kort og godt at vi star overfor et okkult fenomen, et mote med det oversanselige -. Mork foldet hendene over maven og sa ufravendt pa Bugge mens han fortsatte a snakke. - Nettopp derfor er jeg interessert i a foreta denne «ekspedisjonen» sammen med dere, sammen med fem mennesker, blindet av den moderne materialisme, totalt uvitende om at det finnes en verden utenom den man kan ta og foie pd. Jeg onsker a se f.eks. deg, Bugge, stilt overfor hullet i ditt eget lettkjopte verdensbilde, stilt overfor det store paradoks som dine utallige formler og skjemaer ikke kan finne noen forklaring pa. Jeg onsker a se den sakalte sunne fornuft renne pannen mot veggen; jeg onsker a se den sakalte vitenskap erkjenne sin fullsten- dige mangel pa innsikt i naturens hemmeligheter; jeg ons- ker kort sagt a se en hel livsoppfatnings totale bankerott. Vi har akfor lenge levd pa smulene fra det 19. Arhundres bord... Mork snakket med en forholdsvis dempet, men allike- vel intens stemme. Pa ny folte jeg den samme frysende fornemmelsen av ulyst; pokker ta Gran som hadde fatt meg med pa dette her! Jeg kastet et lengselsfullt blikk ut gjennom kupevinduet; det virket for en gangs skyld opp- muntrende a se pa kuene i kloverengen og pa bonden med handen i bukselommen--------. Det slo meg straks at det var noe eget dystert og inne- klemt over den lille skogbygda hvor vi steg av toget. En 42
klynge stygge sma hus grupperte seg omkring en litt storre ronne som tydeligvis matte v^ere stedets stasjons- bygning. Det var sent pa kvelden, og bygda virket full- stendig utdodd; ikke et menneske var a se; i husene var alt lys slukket, og vindusrutene stirret som svarte, blinde oyne ut i maneskinnet. Stedet la nede i en slags grop i terrenget; til alle kanter hevet skogkledde hellinger seg opp; de m0rke asryggene tegnet seg med knivskarpe konturer mot den fiolbli natthimmelen. Like i nxrheten gikk det tydeligvis en liten elv; duren av rinnende vann var det eneste som lod gjennom stillheten. Men det var ikke det milde, elskverdige suset som det ellers pleier a varrc i slike sma elver; det var en skurrende tone, en hes- lig, dvelende dissonans. - Omtrent slik ma det vaere i dodsriket, hvisket jeg spokefullt til Sonja. - Er det ikke Lethe vi horer der i bakgrunnen? Gran fant veien, og vi begynte a ga oppover. Det var en av de vanlige kronglete og bulkete norske bygdeveiene med passelig bratt stigning, ikke akkurat synderlig inn- bydende som chausse for et finere kjoretoy, men iallfall fremkommelig for en moderne tank. Det kan jo ha sin sjarm a ga og slentre pa en slik romantisk gammel vei en natt nar det er deilig maneskinn, og naturen kort sagt ser ut som et dikt av Heine. Men denne turen var alt annet en sjarmerende. Jeg har aldn sett en sa kompakt skog som denne her; trarrne dannet formelig murer pa begge sider av veien; vi beveget oss liksom nede pa bunnen av en smal sprekk. Manen kastet et melkeaktig lys over veien foran oss og de narrmeste trestammene; lenger inn i tykningen var det umulig a skjelne et tre; blikket stotte mot en vegg av morke. Hele tiden horte vi skurringen av elven som lop omtrent parallelt med veien; jeg visste hva denne hese, avskyelige lyden minnet meg om: den minnet om en lat- ter, en kvekkende, ondskapsfull munterhet. - Man kan vel xanskehg beskylde disse traktene for naturskjonnhet, bemerket Bugge tort. Han gikk ved siden 43
av meg med hendene i lommen. - De kan iallfall ikke leve av a selge prospektkort til turister her oppe. - Det er jo virkelig et ufyselig distrikt dette her, hvisket Sonja henrykt og trykket seg tett opp til armen min. - Svartskogen er sandelig et ganske betegnende navn. - Kan dere begripe at Werner ville holde til i dette nifse stroket, mumlet jeg. - Jeg kan godt forsta at uhyggelige, gamle sagn ma ha grobunn her. Hvordan er egentlig de menneskene som bor pa denne kanten? Du ma vel ha sett dem, Gran? Gran lo. - De er nesten likesa nifse som naturen de lever i, sa han. - Sky og innadvendte og uhyre vanskelige a komme i kontakt med. Folk blir ofte noksa rare i sanne inneklem- te, sma bygder -. - Det er noe uhyggelig ved all natur, sa Mork. - Engang levde menneskene i harmoni med naturen, og da var naturen guddommelig, men efter menneskenes frafall er den blitt demonisk. «De forfalne altere er bosted for demoner,» sier Ernst Junger. Pan er en fallen gud, og de som gar ut i naturen for a finne ham, tinner bare et demo- nisk vesen. Derfor er ogsa det moderne naturevangelium et demonisk evangelium — . - Det er virkelig ganske godt gjort a si ordet «demo- nisk» sa mange ganger uten a trekke pusten, sa Bugge. - Pueril bemerkning, sa Mork. Vi hadde kanskje gatt halvannen times tid i makelig tempo og smapratet da Sonja plutselig grep meg hardt i armen. - Kommer det ikke noen der borte pa veien? utbrot hun. - Jeg synes jeg horer skritt. Vi stanset et oyeblikk og horte tydelig lyden av skritt som kom na^rmere. Og noen sekunder senere kom det til syne en hoy skikkelse i den mermeste veisvingen, oyen- synlig en mann. Han kom gaende rett mot oss; det harde, metalliske manelyset gav fremtoningen hans et preg av noe uvirkelig, noe nesten selvlysende. Jeg gjorde uvilkar-
Jig en bevegelse for a stille meg litt bak de andre. - Spokelse nr. 1, erklaerte Gran stoisk. - Ta det med ro, mine darner og herrer. Skikkelsen stanset bratt noen meter foran oss, stod plutselig musestille og stirret pa oss. - Skal selskapet pa skogtur5 sa en stemme med umis- kjennehg Oslo-dialekt. -Men det er jo Braten! ropte Gran. - Hallo, gamle venn. Vi trodde du var et gjenferd. De to menn trykket hverandre hjertelig i handen. Gran snudde seg mot oss andre. - Det er mm gamle studiekamerat Einar Braten, sa han forklarende. - Han slang igjennom med en darlig haud til embedseksamen, og na er han havnet som lensmann her oppe i jungelen; de kunne ikke bruke ham der nede i sivilisasjonen. La oss sla av en prat med ham; han har sikkert ikke snakket med hvite mennesker siden sist jeg var oppe og besokte ham. Efter at de vanlige presentasjoner var overstatt, slo Braten folge med oss oppover. Han virket som en intelli- gent og sympatisk person og snakket med en lun, masku- lin stemme. - Hva gjelder besoket5 spurte han Gran fortalte han hva det gjaldt. - Det var jo deg som gav denne innberetningen til Oslo politi, ikke sant? Angaende VI erners selvmord? - Ja, det var meg. Det er nok ikke tvil om at V erner har druknet seg i Blatjern. Sporene er helt sikre. - Hvordan det5 - Den 17. august om morgenen fant jeg \X erners hatt og haglrifle liggende ved bredden av tjernet. Like ved siden av la hket av hans hund, skutt gjennom hodet med en haglladmng. Jeg oppdaget ferske fotspor i den vate jordbunnen og gav meg straks til a undersoke dem; de gikk frem til bredden, men ikke tilbake igjen; det siste fotsporet viste dessuten tydelig at mannen ma ha tatt sats og kastet seg uti -
— Pa dypt vann? - Ja. Fra et ganske lavt plata, ca. en meter over vann- flaten. Jeg undersokte sporene mer grundig senere og kom til det resultat at de stammct fra Werners sko, et par solide, store sportssko, flate foran og med usedvanlig brede safer; jeg hadde sett ham ga med dem da jeg traff ham pa oppturen et par uker tidligere. Forovrig stod jo Werners navn pa hundens halsband; det at hunden er skutt, tyder ogsa pa selvmord. Det hender ofte at selv- mordere dreper et dyr de er glad i - f.eks. sin hund - for de tar livet av seg selv; da far de pa en mate reisefolge i doden. Fra min praksis kjenner jeg flere slike tilfeller—. - Undersokte du ikke hytta? - Jo, selvfolgelig. Den var tom og tydeligvis blitt for- latt om natten; en parafinlampe som ma vxre blitt tent kvelden i forveien, brant fremdeles. Forovrig var allting i orden der inne, ikke noe tegn pa et plutselig oppbrudd, heller ikke noe som tydet pa - hva skal vi si? - et anfall av sinnsforvirring. Boker og husinventar var pent pa plass; alt var ryddig som pa et moderne forretningskontor. Det later til at han i ro og mak har spist en bedre aftens og derpa har tatt med seg bikkja og gevarret og spascrt bort til tjernet. Efter min beregning ma det varre skjedd om- trent ved midnatt. Vi andre gikk tause og lyttet til samtalen. Ordene fait enkeit og naturlig som under en kaffepassiar, men allike- vel var det liksom noe usannsynlig ved det hele, noe drommeaktig. Jeg gned meg i oynene: var jeg vaken? - Du har jo allerede gatt grundig til verks, kja:re kolle- ga, sa Gran smilende. - Det er en skarn at en mann med dine andsnerver skal vxre henvist til a trakke omkring oppe i odemarken; du horer jo hjemme pa Scotland Yard. Men det er en ting jeg er ganske interessert i a fa vite. Hvordan henger det sammen at du oppdaget disse spore- ne allerede morgenen efter Werners - hm - selvmord? Du avpatruljerer da ikke dette kolossale distriktet ditt hver dag? Og hva er forresten grunnen til at du mutters alene
reker omkring her inne i skauen pa denne tiden av dog- net? - Det er en annen historic, sa Braten. - Jeg vet ikke om du er oppmerksom pa det, men det hender jo av og til noe pa disse kantene ogsa Hvis du har fulgt med i avisene, vil du kanskje huske HaugestadmordeP - Det demrer for meg - Javel. En mann her nedc fra bygda drepte sine to brodrc og ble grcpet like efterpa; det viste seg at han var sinnssvk, aldeles sprov te gal Men f\ ren ma ha v a: rt ganske glogg midt oppi all sinnsforvirringen, for han klarte faktisk a romme fra arresten og er pa frifot enna Vi har en beretti- get mistankc om at han holder til her inne i skauen etsteds. - En sinnssvk drapsmann inne i skauen her? Det hores ikke hvggelig. Det er vel ett a stikke seg bort her inne? - Svarrt lett. Terrenget er fullt av huler. Dessuten liggcr det et par gamle tommcrkoier oppover langs elven her; jeg har varrt en tur og kikket pa dem i kveld. - Ikke sa helt ufarlig, hva? Braten slo seg pa jakkelommen. -Jeg er jo forberedt pa litt av hvert. Det at jeg kom over disse sporene til Werner, henger sammen med denne klappjakten Jeg hadde sa vidt snakket med ham da han dro oppover, og jeg advarte ham mot a bo alene pa hytta for denne gxrne drapsmannen var fakket. Han tok altsa ikke noe hensyn til advarsclen, men om morgcnen den 16. august - selvmordsdatoen - fikk jeg en beskjed fra ham hvor han antvdet a ha oppdaget flyktningens tilholdssted, han ba meg om a komme opp til ham neste morgen; han onsket a snakke med meg. Jeg fulgte oppfordnngen og gikk opp til hytta den 17.. men da var altsa W erner for- svunnet. - Det var med andre ord en skriftlig beskjed han hadde gitt deg' -Ja, pussig nok Han hadde lagt et visittkort i post- kassen min mens jeg var ute. Det var jo rart at han ikke kunnc vente pa meg en times tid nar han hadde gatt den 47
lange veien ned til bygda, og nar det var sa viktig a fa snakket med meg. Hadde han gjort det, ville kanskje hans eget liv vxrt reddet. - Det var altsa ingen som lukkct opp for ham da han var nede hos deg? Vet du om det i det hele tatt var noen som sa ham nede i bygda den formiddagen? - Nei. Hvorledes det? - Tja; det kunne jo tenkes at. . . N'aja, vi far se. Veien var blitt enda mer kronglet og vanskelig efter hvert som vi gikk oppover. Manen hadde valgt seg et midlertidig oppholdssted bak en sky, sa det hvilte na et nesten egyptisk morke over landskapet. Det var blitt ad- skillig vanskeligere a se fremfor seg; et par ganger snublet jeg i trerotter som slynget seg som lange ormer tvers over veien. Jeg gikk og tenkte pa hva lensmannen hadde fortalt oss om den sinnssyke morderen; et hvjlelost, desperat vesen som gjemte seg et sted inne i Svartskogen. Det var merkelig hvordan akkurat det der passet godt med selve stedets stemning; det la hksom noe slikt i luften; jeg had- de folt det med det samme vi steg av pa stasjonen. Det var sandelig et hyggelig ferieopphold jeg hadde toran meg! Angsten for morket har vxrt en av mine fa, men store svakheter helt siden barndommen; na gikk jeg og skottet inn mot den svartc skogtykningen hvor de sprikende gre- nene stadig dannet nye fonnasjoner, Medusahoder som plutselig spratt frem av morket, grinte meg i mote og sa forsvant igjen. Av og til s.yntes jeg ogsa at jeg skimtet et menneskcansikt der inne, noen bleke, forvridde trekk, en forbryters fysiognomi... Far jeg hore flere oppbyggeligc beskrivelser av dette stedet og dets turistattraksjoner na, sa jeg til meg selv, sa tar jeg den forste, den beste handdrevne jernbanetralla og kjorer tilbake til Oslo. Selv om min kone forlanger skils- misse, og selv om jeg blir nodt til a hore pa Bugges ond- skapsfulle latter resten av liver. Na kan det jaggu var re nok. - Og hva mener du, Braten? Har du noen teori om Werners selvmord? spurte Gran. 48
- Det kan jeg vanskelig ha. Jeg kjente ham jo ikke. - Du tror altsa ikke pa det gamle sagnet? - Nei, sant a si. Briten smilte. - Jeg er politimann; jeg tror ikke pa svarteboka. Vi stanset. Vi var kommet frem til en rydning i skogen, en liten apen plass. Ved endcn av denne rydningen, tett innunder trarrne og selv liksom en del av det kalde, susen- dc skogmorket la Daumannshytta.
4. KAPITEL Hvor Braten gir opplysninger Jeg ble forundret over a se hvor stor hytta var; jeg hadde ventet meg noe i retning av et markspist, gammclt tre- skur, en seterkoie av det vanligc dvergformatet, og sa var det faktisk en liten gard. Det var noe massivt og ruvende ved den, noe nesten majestetisk, der den stakk frem mcl- lom trestammene; de sprukne, jordgra veggene var over- vokset med et lag av mose og lav; den minnct om et gammelt, forstenet troll. Jeg tenkte uvilkarlig pa Grans uttrvkk: at den var blitt ti et «Torneroseslott i folkefan- * tasicn». Slik ma et eventyr vxre oppstatt: en mann har streifet alene omkring i skogen om natten; plutselig har han stanset foran et sant hus; han har statt som fjetret og stirret pa det i flere minutter, kanskje i timevis; da er myten blitt til i hans hjernc, myten om det forheksede slott. Sonja stod oycnsynlig og tenkte pa det samme som jeg. - Omtrent sann ma det ha sett ut, heksens hus i det eventyret om Hans og Grete, sa hun. - Men jeg kan ikke se noen pannekaker i vinduene -. - Eventyret om Bernhard og Sonja interesserer meg mer, sa jeg. - Skal vi ikke ga innenfor? Vi gikk inn. Intcrioret sto til dels i en skarp motsetning til ekstcrioret; da vi fikk tent parafinlampcne, viste det seg a vxre riktig koselig der inne. Huset bar preg av ganske nylig a var re blitt pusset opp; tak og vegger var kledd med ferske, duftende planker, malt i friskc og sorglose farver. Den rommelige peisestuen var utstyrt med diverse mobler 50
man ellers ikke pleier a finne pa hvtter* et bjerkefinert skrivebord, et par dvpe, behageligc skinnstoler og flere reoler med boker. Foruten denne stuen hadde huset tre mindre rom med to kover i hvert, et gammeldags, men pent og appetitthg lite kjokken, et loft - svaert last under taket - og en bitte liten kjeller. Ut mot den apne plassen vendte det en slags veranda. Jeg hadde jo sentet meg noe hek annet, noe hkefrem ufyselig, og jeg ble seis sagt glcdelig overrasket; dette kunne jo ga for a varre et aktverdig landsted pa Xesoddcn. Kanskje denne «ferien» ikke ble sa rent gal alhkevel? Vi hadde cmpct av oss bagasjen, og efter ganske over- fladisk a ha kikket pa lokahtetene, begs nte vi a sla oss ned inne i peisestuen. - Her er det jo riktig trivelig, sa jeg, idet jeg - mine vane tro - sank ned i den beste stolen. - W erner hadde smak. Og dette skulk altsa varre selve demonens tumle- plass? Gran begynte a fikle med ryggsekken sin og trakk like efterpa frem en statehg flaske akesitt, nettopp erverset for en blodig pris fra en eller annen infam spekulant i alko- holkort. Sonja, som bare behover a lukte et kjokken pa 100 meters as stand for a bh besatt as den store huslighet, gikk oyeblikkehg ut i kjokkenskapet og hentet glass. - Sla deg ned og ta en drink med oss, sa Gran henvendt til Brate i. - Du kan sikkert forte.Ie mer av interesse. Glassene kom pa bordet, og de ble i tur og orden fylt med den gylne, kongehge varsken. Vi satt en stund og smattet efter den forste darken; den smakte som oase- vann for en orkenvandrer, som et svalende regns^r efter en torkeperiode. Bugge ble forst ferdig med a smatte. - Jeg ville gjernc hore litt mer om denne Tore Gruvik, sa han. - Den gamle historien opptar meg. Det er jo De som har vxrt Grans kilde, ikke sant, Braten' Han har historien fra Dem' - Javisst. Braten smilte ironisk. Det var tydelig at han 51
syntes det var litt barnslig a bcskjeftige seg med dette emnct. - Jeg skal gjerne fortelie Dem alt det jeg vet. - Det var et par uklare punkter i hi.storien, slik som Gran fremstilte den, sa Bugge. - Hvordan kan man vite med sikkerhet at Gruvik faktisk begikk dette dobbelt- mordet? Og hvordan kan man vite at han ble vanvittig efterpa og selv kastet seg i Blatjern? Dramact hadde jo sa vidt jeg har forstatt, ingen oyenvidner, og likene er dess- uten aldn blitt funnet - Der er forklaringen meget enkel. Braten hadde pa ny fatt fagmannsuttrykket i ansiktet. - Gruvik efterlot seg en dagbok som inneholdt en tilstaelse av forbrytclsen og en erklxring om at han ville bega selvmord. Dvs. denne til- staelsen stod der ikke i rene ord; det var bare noen losrev- ne og usammenhengende setmngcr, noe til dels helt ule- selig visvas som viser at mannen var blitt fullstcndig ande- lig formorket. Men det er nok ikke tvil om at det som star der, ma tydes som en tilstaelse. Dagbokcn oppbevarcr vi fremdeles som et gammelt klenodium nede i arkivet; De kan fa se den om De vil. Hva oyenvidnene angar - - Var det allikevel oyenvidner? - Nei, ikke til drapet; der har vi bare Gruviks egne, uklare ord a holde oss til, men til hans selvmord var det - om ikke oyenvidner - sa lallfall hva man ma kunne kalle erevidner. Om natten den 23. august 1831 befant noen tommerhuggerc seg tilfeldigvis inne i skauen her, like i nxrheten av Blatjern. Plutselig horte de noen skarpe, gjennomtrengende skrik borte fra tjernet - som fra et menncske i hoyeste nod. De lop i reining av lydcn, men da de kom frem til vannet, var det ingenting a se. Senere oppdaget de imidlcrtid spor som tydet pa at en mann hadde kastet seg ut, - formodentlig noe i likhet med de sporene jeg selv fant efter Werner. - Gruvikskrek med andre ord like for han druknet seg? - Tydeligvis. Det er vel ikke sa ualmindelig at vanvitti- ge mennesker skriker -. Det var pussig a se hvor fengslet Bugge var av dette her. 52
Han pleier jo ellers a var re nokternheten selv, oyeblikkets og de aktuelle oppgavers mann, og na satt han her og diskuterte en eldgammel, forlengst skrinlagt affsere med noe av samme interesse som egyptologene viser for nyoppdagede kongegraver. - Siden De foler Dem sa bcsnarret av dette gamle my- steriet, fortsatte Braten, kan jeg fortelie Dem ct par de- taljer til som jeg visstnok ikke har nevnt for Gran tidlige- re. Det er angaende den spokelseshistorien som liksom enna er den store sensasjonen her pa disse kantene. Ja, De kjenner jo dette sagnet om dragsuget fra Blatjern? - J avel. - Og De har hart at Gruvik efter sigende gar igjen pa en sann egcn, rar mate? At ingcn noensinnc har sett hans gjenfcrd? - Jo takk; jeg er orientcrt. - Vel, vel. Denne historien trenger imidlertid en liten tilfoyelse. Man har nemlig hart ham. De huskcr jeg nevnte at Tore Gruvik tok livet av seg den 23. august 1831, altsa for temmelig noyaktig 113 ar siden. Hvert ar nattcn til 23. august skal man efter sigende kunne hore Gruviks dodssknk borte fra tjernet; flere sakaltc p^litelige folk nede i bygda pastar a ha hort det. - Du har med andre ord ikke hort det selv? fait Gran inn. - Seivfolgelig ikke. Sant er jo bare tov, produkter av en oppskreint bondefantasi. Jeg er tross alt fodt og oppvokst i elektrisk belyste omgivelser. Forresten har jeg ikke be- funnet meg her i narrheten akkurat pa det tidspunktet av aret - - X'atten til 23. august? mumlet jeg. - Xa har vi natten til 20. Vi har altsa tre dager igjen a glede oss i. Braten tok en ny slurk av glasset sitt og satte det fra seg igjen. Handen hans gled kjarrtcgnende nedover stetten. - Det er forovrig enda en liten pussighet, fortsatte han, enda en liten komisk detalj som viser hvor skakkjorte folk er her oppe. Avdode Tore Gruvik hadde ved et ulvkkes- 53
tilfelle engang mister den venstre foten; han gikk med treben. Na pastar fremdeles «troverdige» folk at de har sett fotsporene efter en mann med kunstig venstre fot inne i skogen her; med andre ord sporene efter Gruvik selv, den hvilelose and, den fordomte sjel. Jeg har riktignok aldri for hort at fordomte sielcr efterlater seg fotav- trykk... Jeg syntes ikke lenger at det virket sa uhyggelig a hore pa dette her. Det ene glasset |eg hadde drukket, brant med en rolig, elskverdig liten flamme i kroppen min; jeg likte meg; jeg hadde lagt meg helt flat i stolen og krummet tarrne av velvazre. Mot Friedrich Nietzsches valgsprog: Lev farlig! har jeg alltid med ubonnhorlig konsekvens satt Bernhard Borges ord: Lev kosehg! Braten sa smilende pa Bugge. - Og na haper jeg at det jeg har fortalt, ikke virker altfor avskrekkende pa dere? - Tvert imot, sa Bugge. - Jeu tror nesten at jeg snart begynner a clske dette stedet. - Forstaelig, humret Mork. - Meget lett forstaelig. La oss resymere: Et tjern som suger mennesker til seg, et usynlig gjenferd som skriker og avsetter fotavtrykk, en unnveket, sinnssyk dobbeltmorder som desperat flakker omkring i nattemorket. Man ma sandelig si det er en pas- sende atmosfarre for en psykoanalytiker. Braten kikket pa armbandsuret sitt. - Dod og pine, sa han. - Den er allerede blitt *2 1. Jeg ma se a komme meg nedover igjen for soloppgang. Takk for bevertningen. Han rciste seg og gikk mot doren. Ved terskelen snud- de han seg. - Det er kanskje best at dere ser opp for denne ga?r- ningen var; hvis han skulle dukke opp i terrenget her, far dere godsnakke med ham og prove a holde pa ham til dere far tak i meg. Jeg tror nok ikke han er sa farlig som det kanskje kunne fremga av min beretning. Men det skader jo ikke a va: re litt forsiktig...
Vi gikk til keys et kvarters tid senere; vi var trette efter den lange turen, flere av oss, alkoholen hadde ogsa gjort sitt, og det smakte kort sagt utmerket a komme seg opp i loppekassa. Vi fordelte oss noenlunde rasjonelt pa de rommene som stod til var disposisjon; Sonja og jeg la beslag pa det ene som bare korresponderte med kjokke- net; Liljan tok naborommet, mens Bugge og Gran delte det tredje av de sma vazrelsene. Mork la seg alene i peise- stuen. Jeg syntes det var litt pafallende at Liljan og Gran ikke tok rom sammen, men denslags skal jo efter sigende vaere forbeholdt ekteskapct, og det er rart med det nar det er andre folk i na:rheten. Det kunne jo ogsa tenkes at de hadde fulgt med i Dagbladets diskusjon om ungdom og hytteturer, og at de hadde lagt seg pa hjerte hva «samvit- tighetsfull mor som selv har varrt ung» mener om dette emnet. Nok om det; Liljan ble iallfall liggende alene. Sonja hadde allerede lagt seg da jeg krop opp i koya. Jeg la en stund pa ryggen og stirret opp i taket. hvor en nattsvermer gjorde en rekke forgjeves forsok pa a sla hull og komme seg ut i friluft - Hor her, sa jeg. - Det er noe jeg har gatt og tenkt pa i de siste 6 timene. Jeg sk onner faktisk fremdeles ikke hvorfor vi befinner oss her oppe -. Det kom noen rare, sma lyder fra Sonja. Det forekom meg at hun lo. - Det er visst ikke meget du egentlig forstar, Bernhard? - Hva behager? Ikke spydig. lille kone. Du skulle var re takknemlig over at du har fattensa intelligent mannsom jeg. - Er du sikker pa det' - Absolutt. Jeg vil minne om at jeg ifjor gjennomgikk en vitenskapehg intelligensprove og kom helt opp i intelh- gensalder 13. ganske godt gjort, tatt i betraktning at en av vare fremste professorer viste seg a ha intelligensalder 8 -. - Jeg er stolt av deg, Bernhard. - A, kjarre deg; det er da ingenting... - God natt da, mannebass. - Hm. God natt. 55
Det var et praktfulk augustvarr da jeg vaknet den neste morgenen; den milde, vennlige hostsolen stod som en hvit flod inn gjennom den duggblanke luften og munnet ut i en liten innsjo av lys nede pa gulvet. Dette kombinert med en umiskjennelig duft av kaffe fra kjokkenet ved siden av hensatte meg i en lyrisk morgenstemning. Mens jeg kledde pa meg, sang jeg en av Rigolettos arier inn gjennom veggcn til min kone, der hun med en slavinnes nidkjxre flittighet holdt pi i rumstere med kjokken- komfyren. Den nifse stemningen fra igar var helt stroket av meg da jeg gikk inn til det dekkede frokostbordet i peisestuen; jeg husket nesten ikke hva vi hadde snakket om, og hadde helt glemt mine egne makabre refleksjoner. Bugge satt bortc ved peisen, fordypet i en skrivebok med stive per- mer. Blikket hans var helt fravxrende; han virket som om han konsentrertc seg om et problem. - Guds fred i stuen, sa jeg. - Hva er det du holder pi med der? Han sa opp fra bokcn. - Jeg har tillatt meg a foreta en liten razzia i Bjorn W crners efterlatte papirer, sa han. - Og jeg har funnet et i aller hoyeste grad interessant dokument, et document humain, som Zola ville ha kalt det. - Du pirrer min nysgjernghet. Hva slags dokument er det du sikter til? - En dagbok. - En ganske almindelig dagbok? - Nei, en hoyst ualmindelig dagbok. Et merkelig lite skrift som pi en dypt realistisk mate illustrerer et men- ncskes sjelehge katastrofc, spranget inn i det store van- vidd. - Aha; det er kanskje en gjenpart av den boken Braten snakket om igar? Tore Gruviks efterlatte bekjennelser. - Pussig at du skulle gjette pa det. Nei, denne her er nok av en litt nycre dato. Det er nemlig Bjorn Werners personlige dagbok. Har du lyst til a lese den? 56
- Vser sikker. Jeg tok boken og kikket pa den; jeg gjenkjente straks Werners stive, regelmessige handskrift pa omslaget. Bo- ken var tett beskrevet pa ca. ICO sider. - Men dette er jo en hel liten roman. Hvor skal jeg begvnne a lese? - Du kan begynne med datoen 1. august. Det er ikke sa mange sidene, men du bor lese dem grundig. Jeg innbil- der meg nemlig at de inneholder nokkelen til det vi med en litt melodramatisk tittel kan kalle «Blatjernets myste- rium».
3. KAPITEL Hvor en gal manns dagbok fremlegges Nar jeg hermed fremlegger Bjorn W’erners dagbok for mine lesere, sa er det ikke fordi det her dreier seg om en psykopatisk kuriositet, egnet til 2 opphisse et sensasjons- lystent publikum. Heller ikke har jeg noen interesse av A utstille mine avdode venners sarregenheter og eksentriske sider for offentligheten. Jeg gjor det ene og alene fordi Bugge fremdeles pastar at dette dokumcntct var sakens viktigste aktstvkke; uten denne dagboken ville en full- stendig oppklaring sannsynligvis varrt umulig. Jeg ma medgi at i likhet med de fleste av Bugges ovrige pastander virker ogsa denne temmelig uforstaelig pa meg. Jeg har flere ganger med dyp eftcrtanke lest igjennom disse bla- dene, dette «fragment av et magisk liv», og jeg er kommet til det resultat at de stort sett bare inneholder noen usam- menhengende og meningslosc fantasier, til dels de reneste delirier. At noe slikt kan ha en betvdning, skjonner jeg ikke. Men man skal jo ikke varre altfor sikker pa sine egne vurderinger, derfor overlater jeg altsa «aktstykket-» til pu- blikum, sa kan jo leseren, om han onsker, sette sin egen psykologiske skarpsindighet pa prove. Bjorn W erner har ordet: 1/8. Reiste idag opp til hytta. Et plaskende regnvxr under hele turen; regnet siltc i tette, kalde Strommer fra den grabla himmelen; bade Bella og jeg var gjennomvate da vi kom frem. Jeg likcr a ga i skogen i slikt vxr: naturen rykker en plutselig meget na?rmere. Den ferske, krydrede
lukten av vate trarr er herlig; slik ma jorden ha luktet i urtiden, den jomfruelige jord! Hytta er blitt fin og vanntett efter oppussingen, riktig en stashytte; det var tross alt en velsignelse a komme i hus og fa vrengt av seg kla^rne. Merkelig nok synes jeg det er en del ting som er blitt forandret her inne siden sist jeg var her; det forekommer meg at moblene star i andre stil- linger, og det ser faktisk ut som om noen nylig har fingret med forskjellige deler av inventaret. Men det kan jo umu- lig ha varrt noen her i den tiden jeg har varrt borte, doren har varrt stengt og vinduene lukket, og det er ingen spor efter innbrudd. Altsa ma det bare vxre en innbildning. Tilbnnger den forstc kvelden i hyggelig selskap med mine boker. Leser Flauberts praktfulle konsentrat av an- tikken: «Den hellige Antonius’ fristelse». 2/8. Gikk en rekognoscringstur i skogen idag og ble sorgelig skuffet. Man har fortalt meg at det skulle varre en vrimmel av storfugl her inne pa denne tiden. Men denne skogen virker jo fullstendig utdodd, forlatt av alt levcnde. Det er besynderlig; jeg har ikke engang oppdaget en ene- ste sangfugl her - i begynnelsen as august! Det er bare en fuglestemme jeg stadig har hort, snart langt borte, snart like ved; jeg har inntrvkk av at det hele tiden er samme fuglen; den sknker. Det ma formodentlig varre en krake, skjont jeg aldn for har hort en krake ytre seg pa den maten; dette her er en dvpcre og vil ere к d, som fra et skadeskutt dvr. Jeg har forresten ikke sett den enna, skjont jeg har holdt utkikk efter den Far jeg oye pa den, skal jeg piaffe den ned, den irntercr meg. Bella har oppfort seg merkelig idag; den pleier ellcrs a struttc av vitalitet og jaktgledc nar den far var re med meg pa shke turer. Men na varden forunderhg tarn; den lusket narrmest slukorct ved siden av meg og viste en pafallende liten interesse for det hele. Et par ganger forsokte jeg a fa den til a springe i forveien og snuse litt i terrenget, men den ville simpelthen ikke. Den onsket tydeligv is a holdc
seg like i nserheten av meg - uvisst hvorfor. Den ma for- modentlig vxre blitt syk, skjont det var umulig a merke noe pa den under oppturen. Nar jeg kommer til byen igjen, skal jeg la en dyrlege undersoke den. 3/8. Regnvacr idag ogsa, holder meg inne det meste av dagen. Tar fatt pa Dantes «Divina Commedia» igjen, sannsynligvis den eneste bok i verden som fortjener ad- jektivet «guddommelig» i tittelen. Dantes vandring er en genial lignelse; den er selve menneskets vandring gjennom tilvaerelsen, gjennom inferno og skjeersild og frem til pa- radiset, forlosningen: Men for meg Beatrice stod, den rene, vendt imot dyret som i seg forbinder med to naturer en person alene. Som her hun stod, med slor for sine kinner, hun overgikk seg selv i fordums tider langt mer enn dengang alle andre kvinner. Tar i denne forbindelse ogsd fatt pa Strindbergs «Infer- no». Jeg nekter a tro at Strindberg noensinne var sinns- forvirret. De «makter» han skriver om, virker ikke som gespenster av en gal manns hjerne; han opplevde dem vakent og dagklart; nar man leser dette lidenskapelige skriftemalet, forstar man at slike makter ma eksistere - objektivt! Et eller annet sted sitter det noen og leker med menneskene, trekker i dem med usynlige trader, spiller med dem som med dukkene i et marionetteteater -. Hva vil det forresten si a v.rre gal? Vil det ikke si at man har finere og mer folsomme nerver enn andre vesener, at man har utviklet helt nye sjelelige organer, sjelelige an- tenner, at man kort sagt ser inn i en verden hvor alle andre er blinde? Kanskje det gale menneske er et brytningsfe- nomen, det forste lost skisserte utkast til en ny menne- sketype, en ny art pa jorden?
4/8. Gikk en tur i skogen idag igjen og ble pa ny skuf- fet. Man skulle tro det hadde herjet en pest blant fuglene her inne; hvor er det blitt av dem? Litt utbytte hadde jeg iallfall av turen: jeg fikk se kraka, et stort, svart best, en av de storste og styggeste kraker jeg har sett. Den kom plutselig flaksende frem av skogtykningen og floy rett over hodet pa meg mens den hele tidcn skrek med den hese, skrapende stemmen sin; de klossete vingene pisket og kavet i vinden, slo luften til skum under seg. Det var noe forunderlig menneskelig ved den, noe pa samme tid avmektig og utfordrende, noe hatefullt; jeg syntes den var avskvelig. Da jeg hadde den pa 10 meters avstand, kastet jeg borsa til kinnet og gav den en salve. Den burde vaere truffet; den fikk en hel sjosproyt av hagl innover seg, men den fait ikke. Den bare bakset videre, inn i skogen igjen og tilkastet meg hanligc skrik der innefra. Ja, den hante meg faktisk! Men bare vent, min venn; vi skal nok fa has pa deg; du forurenser luften her i skogen; jeg skal span- dere enda en av Nittedals patroner pa deg. Ogsa idag oppforte Bella seg rart, men den var ikke apatisk og uinteressert som igar; den virket simpelthen skremt. Here ganger stanset den opp med et rvkk, stod plutselig musestille pa fire stive ben og var ret ut i luften med den lange, smale snuten sin. Oynene stirret store og blanke rett fremover; det var angst i dem, dyrets instink- tive angst. Jeg matte hale i den for a fa den videre; da pep den; den ville ikke lenger. Jeg forsokte a folge retningen av blikket dens, men det var ingenting a se; jeg skimtet bare tjernet som la og glinset blagront i det matte sollyset. 5/8. Var en tur borte ved Blatjern om formiddagen; det er et forunderlig lite vann; det er uklart og grumset, selv- folgclig, som alle slike stillestaende tjern, men det har en merkelig farvetonc som uvegerlig vekker forestilhngen om dybde, noe nesten svimlcnde dypt; man synes at man star og stirrer ned i selve verdensrommet. Kanskje er det riktig at det er noe magnetisk ved slike tjern, noe sugende;
man har fornemmelsen av at det gar voldsomme hvirvler et sted dypt, dypt nedenunder den ubevegelige overfla- ten, sugehvirvler. Det er noe av den samme folelsen man har nar man star bak et trygt rekkverk og ser ned i en foss, ser ned i de rasende, hvite vannmassene. Man far plutselig lyst til a svinge seg over rekkverkct, man far lyst til a overrumple seg selv, handle lynsnart og impulsivt, kom- me den bremsende, kontrollerende bevissthet i forkjopet, gjore et eneste salig, desperat sprang ned i det forferdeli- ge”- Leser «Den helligc Antonius» om eftermiddagen. Men jeg er ikke sa opplagt til a lese longer; jeg ma stadig legge bokcn fra meg og ga frem og tilbake pa gulvet. Bella ligger borte i kroken og stirrer pa meg med de blanke opp- merksomme hundeoynene sine. Jeg vet ikke hva det kommer av, men jeg folcr mcg med ctt sa urolig og rast- los; det er liksom jeg har fatt en slags kloe i blodet... 6 8. Foler meg roligere idag; det var vel bare et forbi- gaende illcbefinncndc jeg hadde igar. Kan det va?re mulig at dette rare, gamle sagnet har gjort noe inntrykk pa meg? Mens jeg la og lestc i aften, grep jeg meg plutselig i at jeg ikke longer oppfattet noe av bokstavene i boken, jeg la og fantaserte; jeg tenkte pa Tore Gruvik. Men i samme oye- blikk dette ble meg bevisst, slo jeg det straks ut av tanke- ne. Hva var det for et uttrykk Gran brukte under det selskapet hos Borge? Han ne\nte visst noe om at jeg skulle «sette mine nerver av stal og betong pa prove». Nerver av stal og betong? - Naja. 7/8. Jeg holder ikke ut a lese Strindberg longer; hans groteske visjoner gar meg pa nervene; det er et monstrum av en bok; den sliter meg i filler hvis jeg skal fortsette med den. Det er noe sykt ved slik litteratur som knyttcr en sjelelig knute uten a lose den opp igjen. Dantes «Divina» er en bok man ustanselig kan vende tilbake til; den er som et tordenvarr, men den har tordenvarrets rensende egen-
skaper; den er som en vill, fradende elv som rinner ut i en stille, klar sjo; den munner ut i fred, harmoni og ren- het... 8/8. En besynderlig uro er kommet over meg. Det slo meg med det samme jeg kom hjem fra formiddagsturen idag: det har wri noen her inne. Det var presis den sam- me folelsen jeg hadde, da jeg gikk inn av doren her den forstc dagen, men denne gang er jeg helt sikker. Noe er blitt forandret; jeg kan ikke noyaktig si hva, men jeg er overbevist om at en cller annen ma ha plukket pa tingene mine, fingret med dem. Har det virkelig varrt et menneske her inne? Vinduene var lukket og doren Hst. Nar et men- neskc nettopp har oppholdt seg i et vxrelse, pleier man a kunne merke en egen liten varmc i luften, blodvarme, anelsen av noe levende. Men i disse vjcrelsene var det plutselig kommet en ny kulde, en fremmed luft--------- Jeg stod et par sekunder som fjetret og lot blikket gli rundt til de forskjellige gjenstandene i rommet. Jeg festet meg ved noen sma riper pa bordplaten; jeg kunne ikke huskc a ha sett dem for; de lignet merkene efter en liten klo. Da begynte Bella med ett a gjo voldsomt; den gjodde i retning av hyttetakct; oynenc stod stive pa den, og halen pisket rascnde mot gulvet. Jeg sa opp. Det var ingenting a se inne i varrelset. Sa tok jeg borsa under armen og gikk ut. Der utc pa skorstenspipa salt kraka. Den satt aldeles ubevegelig. nesten som en utstoppet fugl, og stirret pa meg. De svarte fja:rene hadde noe cget glanslost, noe sorer ved seg, som om den nettopp skulle varre kommet opp gjcnnom skorstenen; den skrek ikke mer; den bare stirret med et kaldt stikkcnde blikk; den hadde menneskeoyne. Jeg ble grepct av et lorbitrct raseri; kastet gevarret opp til haken og gav den to patroner, en fra hvert lop. Haglene smalt som en sandstorm mot pipeveggen, men heller ikke denne gang ble fuglen truffet. Den hevet de store, defor- me vingene sine, gjorde noen huggende besegelser i luften
og glcd sa som en svart, susendc skygge inn mellom trazr- nc. Det var altsa annen gang jeg bommet pa den -og na pa 6-7 meters hold. Jeg begriper ikke hva det gar av meg. Kan det varre mulig at jeg er blitt sa usto pa handen? 9 8. Jeg vaknet flere ganger inatt ved at Bella var urolig; den kunncoyensynlig ikke fa sovc; den flyttet ustanselig pa seg; et par ganger hortc jeg potene dens pa gulvct. Ved 3-tiden ble jeg revet opp av sovncn ved en kraftig og vedvarende knurring; jeg satte meg opp i key a og strok aven fyrstikk; den stod i en vaktsom, anspent stilling like borte ved dorcn; den knurret mot noe som var rett utenfor hus- veggen i dette oyeblikket. Jeg stod opp; jeg var ikke riktig vakcn; oynene mine var sare og nesten blindc av sovnighet, men jeg fikk tent lampen og grep det lorste og beste vapen jegkunne finnc, en stokk. Sa skjov jeg doren opp og gikk ut. Det var ingen utenfor; alt var stille; cn mild nattevind hvisket i tretoppene, spinkelt som et konkyliesus. Jeg roptc en gang og hortc lyden av min egen stemme rulle gjennom skogen. Men ingen svarte. Pokker ta denne bikkja; jegbegynner virkeliga ergre meg over Bella na; den gjor meg nerves; hvis det fortsetter slik, blir jeg kanskje nodt til a skyte den. Om formiddagen fikk jeg igjen et glimt av kraka, men denne gang tlov den sin vei for jeg fikk tid til a gi den cn omgang; den har vel larrt meg a kjennc na og tar ikke flere sjanser. Forrcstcn gjorde jeg cn rar oppdagelse: fuglen har bare ett ben; det hoy re benet mangier. Kanskje jeg allike- vel traff den med det forste skuddet? Jeg vet ikke, men en besynderlig tanke er plutselig slatt ned i meg. Jeg er kommet til a huske pa hva lensmannen her fortalte meg om Tore Gruvik: at han manglet den hoy re foten. Det har jo i og for seg ingenting med dette a bestillc; det er bare cn assosiasjon, et tapelig og meningslost tankesprang; jeg skjonner bare ikke hvorfor det opptar meg sa meget; jeg har tenkt pa det i hele dag..
10/8. Hadde en merkelig drom inatt. Jeg drommer at jeg star ved bredden av Blatjern; det er manenatt; jeg star og ser pa en lilje som ligger og driver pa vannflaten. Den er skinnende ren; den har manens kjolige og fullkomne hvithet; den er vidunderlig vakker. Mens jeg star og be- trakter den, betatt av synet, glir den langsomt inn under et hoyt grantre som vokser pa bredden; det heller skratt utover tjernet og tegner et svart speilbilde i vannet. I samme oyeblikk liljen kommer inn i treets skygge, be- gynner den a visne; de skjonne, hvite kronbladene kroller seg langsomt sammen, smuldrer, blir gra og urene i far- ven. Mens dette skjer, foler jeg en vill og uimotstaelig trang til a springe ut fra bredden, gripe fatt i blomsten og synke til bunns med den. Til slutt kaster jeg meg ut - et deilig, avsindig sprang - griper liljen, kjenner vannet sla sammen over hodet mitt, kjenner at jeg synker, glir ned i et ullent, blalig morke ... Om formiddagen gar jeg ut til tjernet, sitter der i nesten to timer, ser ned i vannet. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjor det; det er en stemning, et innfall, en ubetvingelig lyst. Jeg kommer i en sovnligncndc tilstand, en slags narkose nar jeg sitter slik; konturene av verden omkring meg forsvinner; jeg ser bare mitt eget speilbilde flimre dypt nede i det blagronne vannet. Er det farlig a stirre ned i et slikt tjern? Er det ikke et gammelt ord som sier at man ikke ma stanse opp i skogen og se' Blir man staende et oyeblikk for lenge, far man se Pan, og den som ser Pan, blir vanvittig -. Jeg ma med makt rykke meg los av fortryUelsen; jeg foler meg livlos og fremmed i kroppen; jeg gar en rask marsj hjem til hytta og koker meg en kopp sterk kaffe. Imorgen vil jeg holde meg innendors og lese hele dagen; ieg har ikke noe ute a gjore. Det var jo min plan a tilbringe tiden med lesning de forste ukene for jaktsesongen satte inn... 11 8. Ogsa inatt hadde jeg en underlig drom. Jeg drommer at jeg star pa et tog, ute pa stigbrettet, frem til 65
stasjonen forer en lang, smal landevei som jeg har utsikt over. Plutselig ser jeg en kvinne komme lopende pa denne veien; hun er forfulgt; hennes ansikt viser alle tegn pa skrekk; forfolgeren haler inn pa henne. Jeg vet ikke hvem hun er, men roper pa en innskytelse hennes navn: «Bea- trice»». Hun far oye pa meg og kommer lopende mot meg; jeg setter hele min viljekraft inn pa at hun skal na frem til toget for hun blir innhentet. Og hun kommer frem i siste oyeblikk; jeg rekker henne handen og trekker henne opp i vognen; hun synker dodstrett sammen foran mine fetter; i det samme begynner toget a kjorc-------- ... En uforstaelig drift er skutt opp i meg, et uhyrlig begjair, en impuls jeg aldri har kjent maken til. Jeg ma ta meg z'oldsomt sammen for ikke a ga ut til tjernet. Jeg Stenger doren til hytta, leggcr nokkelen i lommen og tvinger mcg til a ligge stillc i koya med en bok. Bella tasser rastlos frem og tilbake pa gulvet; den foler visst at det er noe i veien med dens herre. Hva er det for noe som suger meg der ute? Jeg har hodepine; kroppen min brenner som av en hemmelig feber; jeg kjenner en ubcndig lyst til bare a ga bort til doren, lase den opp og ga utenfor et lite oyeblikk. Men jeg har da gudskjelov karakterstyrke. Jeg vil ikke ga dit ut. Jeg vil ikke! 12 8. Sa jeg karakterstyrke? Idag gikk jeg dit ut. Jeg kunne ikke beherske meg lengcr; det var umulig, jeg matte ga. Ogsa idag sitter jeg i timevis og ser ned i vannet; jeg foler en dyp og pinefull vellyst ved a gjore det; det er som om jeg gir efter for en avskyclig last og samtidig foretar et fantastisk eksperiment. J a, det er som om jeg ekperimcnterer med hemmelige, ukjente kreftcr, krefter hinsides livet og doden; det er som om jeg rorer ved et mektig forhcng, slorct foran den siste gate. Mayas slor! Mens jeg sitter slik, horer jeg tunge vingeslag av en stor fugl som narrmer seg; jeg horer den i luften over mcg; jeg aner skyggen av den gli bortover vannet. Den slar seg ned i ct av trazrne pa den andre siden av tjernet; jeg scr ikke
opp, men jeg vet at det er krdkd\ den sitter der borte og stirrer pa meg, ser pa meg med sine onde menneskeov ne; jeg vet det; jeg vet det.. . Da skjer det forferdeligc. Speilbildet under meg begynner a skifte form. Kroppen forandrer seg, blir brcderc, mere robust; armene lenger, apeaktige; ansiktstrekkene utviskes og far langsomt nvc konturer. hove kinnben, en lav, dyrisk panne som faller skratt tilbake fra oyenbrynene, en munn med smalc, grusomme lepper. Et rodt skjegg dekker underansiktet, skyter som flammer frem av hake og kinn. Og foten! - den ene foten mangier, den hoy re; benet ender et stykke nedenfor kneet, istedenfor fot er det en kort stokk, et treben - Det er ikke lenger mcg selv jeg sitter og stirrer nedpd! Det losner et skrik inne i brystet mitt; det kommer som en eksplosjon ut av halsen pa meg; jeg reiser mcg og loper, loper tilbake til huset, desperat av skrekk; benene kommer i kors for meg underveis; jeg faller og reiser meg igjen, loper videre; hjertet hugger som en oks mot ribbe- nene. Bak mcg horer jeg kraka; den roper efter meg, hanhg-. 13/8. Jeg har nettopp lest gjennom hva jeg har skrevet i dagboken min de siste dagene; jeg ma ha vazrt gal; jeg forstar ikke mcg selv lenger. Men idag er jeg klar, og idag har jeg tatt min beslutning: Jeg reiser tilbake til byen igjen imorgen. Jeg kan ikke var re her lenger; jeg ma vekk her- fra, ut av denne skogen, ikseld vil jeg pakke ryggsckken. Jeg foler det som om jeg befinner meg inne i en fest- ning, her jeg sitter og ser ut av vinduet. Et eller annet sted der ute i skogen ligger fienden, den usvnhge ficndc; han ligger rolig og venter; han vokter pa meg, jeg er bcleiret. Men jeg skal spille ham et puss; jeg skal narre ham for hans byttc; jeg vil gjore et lynsnart tilbakctog; imorgen reiser jeg; ja, jeg reiser.
14/8. Nei, jeg kan ikke reise. Han har gjennomskuet meg; han har forstatt min plan; han vil ikke slippe meg forbi. Med det samme jeg gikk ut av hyttedoren i merges, horte jeg et hest fugleskrik borte i skogbrynet; det var kraka; den gav alarmsignal. Se, han forsoker a unnslippe! skrek den. Stans ham! Og jeg folte at noe liksom sperret veien for meg; jeg maktet ikke a ga et skritt i den riktige retningen, veien til bygda; det var bare en reining jeg kunne bevege meg: mot tjernet! Bella pep og trakk i mcg for a fa meg avgarde; jeg vaklet; det svartnet for oynene mine; blodet stormet som brottsjoer gjennom meg; var jeg blitt staende noen fa se- kunder til der ute, vet jeg ikke hva som ville skjedd. Jeg mobiliserte min siste rest av styrke, sprang inn i huset igjen, hake Bella med meg og laste doren. Nei, jeg kan ikke reise. I hele dag har jeg gatt frem og tilbake pa gulvet, rastlost, som en fange i sin celle. Jeg ser hvordan skogen ligger som en jernring omkring meg; grenene fletter seg inn i hverandre; de danner et gitter, en ring som blir tettere og tettere; jeg er innesperret; det er haplost a unnkomme--------- 15 8. Ja! Jeg vet det: han er her inne i varrelset; han er her na, i dette oyeblikk. Jeg ser ham ikke, men jeg foler ham; jeg merker hans frosne andc; jeg horer hans dode hjerte hamre. Vannet driver av hans ansikt, faller i scige, gronne draper ned pa hans klxr; oynene ligger som rin- nende, apne sar under den lave pannen; de stirrer pa meg; de har tjernets farve; ja, det er tjernets oyne! Han hvisker til meg gjennom de hvite leppene. Jeg drepte meg, hvisker han. Jeg drepte meg den 23. august... Jeg slar det vekk ved uavbrutt a snakke hoyt med meg selv; jeg forer en konversasjon med meg selv om et eller annet latterlig emne, de siste nyheter pa bokmarkedet, utsiktene til godt varr, potetprisene, Gud vet hva. Jegraz snakke med noen; jeg holder ikke ut a vxre alene pa dette stedet lenger; jeg ma se et levende menneskc, et menneske
av kjott og blod; denne forferdelige ensomheten gjor meg vanvittig, ja, vanvittig! 16/8. KI. 3 eftermiddag. Idag overrumplet jeg ham; jeg slapp forbi ham! Tidlig imorges stod jeg opp, og liten a pakke rvggesekken, uten a spise frokost, bare sa vidt pakledd gikk jeg rett ut og begynte a lope nedover veien; jeg var blind, dov; jeg san- set ingenting; jeg bare lop - flere kilometer uten a stanse. Og jeg klartc det! Besettelsen matte slippe sitt grep i meg; jeg kom igjennom, efter 1 1/2 times vekselvis lop og rask marsj var jeg nede i bygda. Jeg gikk rett bort til lensmann Bratens hus; han er den cncste jeg kjenner her pa stedet; dessuten har han gode nervcr, et beroligende vesen; ham ville jeg oppsoke. Han var ikke hjemme. Mens jeg stod utenfor huset og ventet, ble jeg slatt av det latterligc i situasjonen. Hva var det jeg hadde gjort" Hadde jeg ikke rent avgarde som en skremt hare, lopt fra bagasjcn min, fra hunden, gevasret og det hele? Hva slags mann var jeg egentlig? Braten ville komme til a Ie meg rett opp i ansiktet. Og det var ogsa en annen ting jeg kom til a tenke pa: /eg hadde jo forradt mitt store eksperiment! Stod jeg ikke like foran en ufattelig hcmmelighet? Hadde jeg ikke nylig rort ved sloret; hadde jeg ikke sett inn i den skjulte ver- den; hadde jeg ikke vxrt en forpost ved grensen til det ukjente land? Hvorfor skulle jeg da trekke meg tilbake na? Var jeg kanskje en kujon? Jeg la et kort i postkassen; jeg brukte et eller annet paskudd til a be ham komme opp til meg imorgen; kanskje vil jeg da trcnge hans nxrvxr. Var det et svak- hetstegn'1 Javel. Men jeg gikk iallfall tilbake; ja, jeg gikk tilbake til hvtta’ Jeg er ikke redd lenger; jeg er modig som en sovn- gjenger; jeg kjenner meg forberedt pd hva som heist, hva som enn matte komme. Skal jeg kanskje ikke ta kampen opp? Mot det der ute;
Nei, jeg er ingen kujon. Klokkcn 23 aften. Jeg skulle ikke ha gatt tilbake; herregud, jeg skulle ha blitt der nedc! Na har han mcg i sin makt. Na slipper han meg ikke lenger; han har skjerpet vaktholdct; kraka sitter pa skorstenspipa rett over hodet pa meg; gjennom peisen kan jeg hore den klorcndc lyden av den enc foten dens; den skraper mot stenenc; haha, na har han meg! Han star i doren; jeg merker at han star i doren; han ser pa meg, kaldt, ubonnhorlig; a, dette blikket! Han star urorlig der inne i skyggenc; armen er loftet; han peker innover skogen, peker mot tjernet. Vannet rinner av ham, seigt, slimet, som fra skjulte, motbydelige kjertler - - Jeg kan ikke motsta lenger - blodet blir morkt i meg - det gar skygger for oyncne mine - nei, jeg kan ikke - kan ikke----- Hvorfor? Hvorfor skal jeg motsta? Jeg ma vite hva som skjer - der nede i morket - nar det lukker seg over meg - jeg ma ga dit ut - til tjernet - gjore spranget - spranget - ja! Mitt store eksperiment? Jeg kommer.
6. KAPITEL Hvor Sonja tar seg en svommetur Werners dagbok gikk pa omgang; vi leste den efter tur, og den gjorde unektelig et ganske kraftig inntrykk pa oss. Sarrlig Liljan var, som ventelig kunne vazre, sterkt berort; jeg la merke til at hun ble grad vis blckere under lesningen; da hun omsider la boken fra seg, var hun nesten askegra i ansiktet. Blikket hennes flakket hjelpelost omkring i vaz- relset; leppene var blodlosc; de skalv; hun virket som om hun fros. Jeg syntes oppnktig svnd pa henne; det hadde jo vxrt et voldsomt slag for henne, dette med broren, og na fikk hun ovenikjopet denne groteskc beskrivelsen av katastrofen------ Sonja som er et like snilt og medfolende menneske som jeg selv, la bcroligende armen sin om Liljans skulder og trakk henne med seg utenfor, ut i solvcggen. Det var tydelig a se at hun trengte litt frisk luft. Vi andre ble sittende en stund og se pa hverandre. - I\a? sa Bugge omsider. - Hva mener dere om dette her> - Skal jeg si min mening, sa synes jeg det hele virker temmelig guffent, sa jeg. - Det er jo ikke akkurat noen sazrlig oppmuntrende lektyre. Det minner om en av disse redselshistoriene til Poe og Hanns Heinz Ewers. Jeg trodde ikke at det fantes mcnncsker som hadde det slik i virkeligheten - -Jeg finner dette sknftet hoyst intcressant, erkkerte Mork. - Jeg vil gjerne fa lov til a rykke det inn i sin helhet 71
i neste nummer av «Svopen», hvor jeg har tenkt a be- handlc Jegets forhold til de onde ander. Forovrig er det lenge siden jeg har lest noe sa ypperlig som dette her; det er noe russisk over denne skildringen; man tenker uvil- karlig pa Andrejev. Jeg vil minne om hva jeg skrev i min artikkel «Den russiske dodsdiktning i det 19. arhundre» - - Dette har da for pokker ikke noe med saken a gjore, avbrot Bugge skarpt. - Du er ikke kommet hit opp for a ta doktorgraden pa emnet: «Selvmorderes litterarrc for- bilder.» - Jeg onsker kort og godt a fa vite om dere har fatt noe ut av denne dagboken, noe pafallende som kan bringe oss n.rrmere forklaringen Jeg tenkte meg om. - Jo, sa jeg. - Det var noe som slo meg. Disse drom- mene som Werner har referert, har en aldelcs pafallende likhet med din anonyme pasients drommer. Var det kanskje Bjorn Werner som var din pasient? Er det derfor du interesserer deg sa for----? Jeg holdt inne da jeg oppfattet Bugges ansiktsuttrykk. Han sa pa meg med et blikk som klart og tvdelig sa: hold kjeft. Jeg innsa at det var cn bommert av meg a nevne dette her i andres nxrvazr; Bugge tar sin diskresjonsplikt meget alvorlig, og her satt jeg jo faktisk og utlcverte ham som en annen sladrehank. Det ble noen sekunders pinlig pause, hvor jeg tvdelig folte at det gikk cn engel gjennom rommet. Sa reiste Gran seg tra plassen sin. Han holdt dagboken oppslatt foran seg. - Jeg vil gjerne fa lov til a fremsette cn liten hypotese, sa han. - Det er mulig at den lyder litt merkverdig. - Na? Bugge kikket nysgjerrig opp pa ham. -Jeg er av den oppfatning at det ikke er var avdode venn som har skrevet den siste dclen av denne dagboken her. - Hvem skulle det ellers varre? - Den mann eller den kvinne som begikk mordet pa Bjorn Werner. Grans stemme var fast. Og han hadde det samme glim- 72
ret i oynene som Arkimedes ma ha hatt dengang han sprang ut av badekaret. - Disse sidene er blitt beskrevet for a sannsynliggjore Werners selvmord og fa allting til a klaffe med det gamle sagnet. Enhver av oss som kjente Werner, vet at han ikke kunne ha begatt noe sant overspent sludder. Bugge sa pa sin venn med et anerkjennende bhkk. - Du fastholder altsa din hypotese om mord. Du har virkelig min respekt, Gran; jeg tror du vil kunne bli en stor vitenskapsmann; du har geniets forkedighet for pa ethvert problem a finne den absolutt mest usannsynlige forklaring. Hvordan vil du egentlig underbygge din teori? - Meget enkelt. Gran la dagboken fra seg pa bordet foran Bugge. - Legg for det forste merke til at der hvor maneden august begynner, er det revet ut en rekke blader. Den 1. august reiste jo Werner opp til hytta; ikke sant, det er ganske pdfallende at noen ark skal varre revet ut akkurat der? Legg enn videre merke til handskriften. Den er ikke den samme i juli og august. T-ene og d-ene er blitt forandret efter den 1. august, likeledes f-ene og r-ene; dere ser awikelscn sarrlig godt hvis dere sammenligner skriften pa de siste sidene med skriften i den forste delen av boken. Efterhgningen a\ Werners handsknft er god, men ikke god nok. Forfalskningen ma gjennomskues av et ovet oye; det som Werner selv har skrevet i august, er blitt revet ut og erstattet med dette dere nettopp har lest----- Bugge bladde frem og tilbake i boken og gransket sknfttegnene gjennom en lupe Gran lante ham. Et par ganger rvstet han pa hodet og rynket oyenbrynene Til slutt sa han opp. - Du er aldeles sikker i din sak." - Absolutt. Gran smilte kledelig beskjedent. - Grafo- logi er min spesialitet som kriminalforsker. - La oss proxe a sammenfatte din teori. Du mener altsa at en morder reiser hit opp i nattens mulm og morke, dreper Werner og hans hand, tilegner seg pa kort varsel 73
en fremmed handskrift og dikter i farten en novelle a la Poe, gar ned i bygda og levercr et mystisk brev, iforer seg Werners sko og barrcr sa liket bort til tjernet hvor han kaster det uti - for derpa a gjore et sprang opp i luften og forsvinne; fotsporene stoppet jo, sa vidt jeg huskcr, ved tjernbredden. Det er dette som er din forklaring, ikke sant? - Noe i den retning, bemerket Gran tort. - Noe i den retning, kja?rc venn. - Nick Carter, utbrot Mork og vendte blikket anro- pende mot himmelen. - Du store Gud. Nick Carter ma jo snu seg i sin grav Sonja stakk hodet inn av vinduct i det samme. Det hadde statt apent ut mot verandacn. - Skal vi ikke stikke bort og kikke pa tjernet? sa hun. - Jeg er sa spent pa a fa se det. Vi gikk ut i solskinnet og slentret i bcdagclig tempo bortover veien, alle seks. Skogen omkring oss virket mork og kompakt ogsa om dagen; det var et temmelig sparsomt lys som slapp ned mellom de hoye stammene. Jeg har engang latt mcg fondle at alle jordens mennesker skal kunne fa plass pa Bornholm, men da ma de formo- dcntlig sta like tett som trarrnc i Svartskogcn. Imidlertid hang det en hoy og tindrende augusthimmel rett over oss; luften hadde enna sommerens myke aroma og gjennomlod av fuglekvitter og et clskverdig surr av insekter; selv lesningcn av Werners makabre skildringer hadde ikke rokket meg i den oppfatning at det var en deilig dag. - Jeg skjonner ikke hvordan Werner kunne skrive at det ikke fantes fugl her inne, sa jeg. - Det vrimler da iallfall av sangfugl. Pa den annen side speider jeg forgjeves efter kraka - denne spokelsesfuglen som efter hans utsagn skulle vxrc den eneste her i skogen. - Det beviser jo nettopp hva jeg har sagt: at dagboken er et falsum, erkkrrtc Gran. - Disse bcskrivelsene er jo bare effekter, beregnet pa a frappere leserne ved sin uhyg- 74
ge. Selvfolgelig har Werner oppdaget at det var sangfugl her inne. Og selvfolgelig har han aldri sett noen slik spo- kelseskrake. - Vazr forsiktig med a trekke altfor raske konklusjoner, innvendte Bugge. - Jeg er slett ikke sa sikker pa at denne dagboken er forfalsket - dine ekspertuttalelser til tross. Det er en merkelig indre logikk i denne beskrivelsen av hvordan han langsomt blir suget inn av tjernet, av vanvid- det, - en logikk som far meg til a tro at vi har a gjore med et helt ekte referat. Og dette bekreftes nettopp av slike detaljer som at han ikke horte eller sa noen levende fugl her oppe, bare en spokelsesfugl, en usarlig og udodelig krake med ett ben, Tore Gruvik i dyreskikkelse - Na synes jeg jaggu du begvnner a bli okkult. Eller kanskje du vil forklare deg litt ncermere? - Sa gjerne. Av Werners skildring fremgar det at hans sanseinntry kk har varrt andre enn vare; han har hort og sett noe annet enn vi. Alt tyder pa at han er blitt gal i lopet av disse to ukene. Og kan man vente at et sinnssykt men- neske skal ha de samme sanscinntrykk, det samme bilde av virkchgheten som vi normale? Slett ikke En psykopat vil alltid ha et helt annet bilde; fantasien vil varre hans egentlige virkelighet, utenverdenen bare en staffasje, en bakgrunn. Selvfolgelig er ikke tingene foregatt objektivt slik som dagboken beskriver det. Men de er foregatt slik subjektivt, i hans egen hjerne, i hans fantasi. Tenk pa hvordan vi selv opplever verden under en feber. Hva er hallusinasjon og hva er ekte sanscinntrykk? Til syvende og sist er jo sjelen var eneste virkelighet. - Det er blasfemi nar en materialist vager a bruke et slikt uttrykk, hevdet Mork. - Det er som a hore en kelner uttale seg om Michel Angelo. Mork hadde allerede flere ganger gjort mine til a kaste seg inn i diskusjonen, men hadde ikke kommet til orde overfor Bugge og Gran. Na \ar han varm i ansiktet av inncstengt argumentasjon; na matte han tale. - Hele din utredning viser jo at du ikke forstir noen- 75
ting av sjelens liv, av andens liv, fortsatte han. - Du kaller deg dybdepsykolog med samme rett som en badegjest pa Skagen kan kalle seg en havforsker. Du firer ut en lang line om psykopati og sanseinntrykk og hallusinasjoner; det lyder som et foredrag for gymnasiaster pa reallinjen, bare virkelighetsfjerne abstraksjoner, golde, vitenskapeli- ge formler som ikke sier noe som heist. Hvorfor ikke nevne tingcne ved deres rette navn? Hvorfor ikke godta Werners egen forklaring: at han ble besatt av en ond and? — Beklager, sa Bugge. - Men vitenskapen ma forelopig stille seg avvisende til de onde ander. Vi ma ogsa dessverre avholde oss fra a tro pa nissen -. - Der har vi det! ropte Mork triumferende. - Dere tror ikke engang pa nissen. Sa langt er altsa vitenskapen kom- met i sin sterilisering av bcgrepene. sa fattige gjor den oss. Ikke nok med at den avskaffer Gud og Satan, ikke nok med at den avsjeler universet; den utrydder ogsa den siste rest av menncskelighet; den avskatfer nissen! Og den for- langer at man skal tro pa dens egne komplett fantasilose konstruksjoner, dens barnaktige oppspinn om verden som et moderne mekamsk leketoy med urverk og tann- hjul direkte levert tra A/S Mecano. Nei, dere kan beholde vitenskapen tor dere selv, mine herrer. Jeg underskriver Nils Kjxrs tonrinlige definisjon av vitenskapen: «Noen gamle distriktsleger som sitter og diskuterer materialis- me.» - Du tror med andre ord at Werner virkelig ble besatt av Tore Gruviks and? sa jeg - og torsokte a si det litt ironisk, sa det ikke skulle klinge altfor naivt. - Selvfolgelig. Kan det virkelig var re mulig at et ten- kende menneske; jeg sier: et tcnkendc menneske, ikke tror pa andene? Sia opp i en hvilken som heist moderne roman; dykk ned i denne polen av drifter, av skitne in- stinkter, av sort magi, heksesabatter og valpurgisnetter - du vil overalt mote bcsattc mennesker. De er besatt av onde ander, av demoner - ordentlige demoner slik du kan se dem malt pa bildcr fra middelalderen; dengang var man
nemlig realister i sin oppfatning av virkeligheten - de er besatt, sier jeg, fordi de ikke har noe jeg, ingen makt inne i seg som kan motsta det onde; jorden apner seg under dem, og de styrter i avgrunnen som Korah og hans bande i fjerde Mosebok. Det er den veien var venn Bjorn Wer- ner er gatt; han var et barn av de kulturelle dodstider... Vi var kommet frem til tjernet. Det la som et ovalt, blagront sped innrammet mellom trxrne; vannflaten la aldeles bhkk stille og gav inntrykk av noe fullkomment livlost; hist og her flot det noen vannlinjer med et under- lig frossent, forstenet preg; de lignet isroser pa en vin- dusrute. Langs bredden stakk det enkelte jordbrune, rat- ne trestubber opp; gjormete grener sprikte frem av det blekgronne sivet som fingrene til et druknet skogtroll. En kald luftning slo opp fra det blanke vannspeilet, en soyle av kulde som reiste seg loddrett gjennom den varme hostluften; det var som plutselig a komme inn i en annen arstid. Vi stod pa en liten avsats, omtrent en meter over vann- flaten, et lite stup med dvpet rett ut, formodentlig det stedet hvor lensmannen hadde funnet Werners fotspor. Andre steder ved bredden var det tydelig grunne noen meter utover; der vokste sivet tett og frodig som en Ama- zonskog. Mens jeg stod her og sa ned i vannet, folte jeg en anelse av det \\ erner hadde beskrevet; suget, den usynhge malstrommen som gikk et sted dcr nede. Jeg grosser uvil- karlig; det gikk en liten ihng gjennom mcg; dcr nede i dypct la jo han, var venn; her hadde han kastet seg ut; her hadde en vill og ufattelig impuls trukket ham ned i mor- ket -. Jeg loftet blikkct og kom tilfcldigvis til a se pa Liljan som stod ved siden av meg. Jeg fikk et sjokk i det samme. Hun sa ut som et medium i trance, en hvpnotisert; hun stirret rett fremfor seg med et stivnet blikk; munnen var halvapen og hadde ct uttrvkk av slovhet. Jeg grep henne i armen, den var stiv; musklene var spent som under en krampc; det sitret i dem.
- Liljan! sa jeg. - Er du syk? Er det noe i veien med deg? Hun virket som om hun vaknet ved et slag. I lopet av et sekund var det merkelige, sovngjengeraktige preget stro- ket av henne; hun slo oynene ned, skamfull; det var som om hun var grepet pa fersk gjerning i noe ulovlig. Jeg hadde pa folelsen at jeg var den eneste som hadde sett henne i denne tilstanden. Hun hadde varrt borte et oye- blikk og vendte tilbake til virkeligheten. Hvor hadde hun varrt? En uhyggelig anelse slo ned i meg. Kanskje det var denne tilstanden Werner hadde opplevd? Var det kanskje slik han hadde sett ut da han .. . Liljan lo - litt anstrengt, syntes jeg. - Nei, sa hun. - Det er ingenting i veien med meg. Det er bare det at - det er noe som - ja, det er noe som er sa rart -. - Hva er dette for noe tull, Liljan? Du er da pafallende blek. Gran la armcn sin om henne. - Hva er det som er sa rart? - Dere vil bare synes det er latterlig - - Slett ikke. Kom med det. - Det er bare en folelse jeg har. Jeg har en folelse av at - - At hva? -At jeg bar vart her [or. Disse ordene kom helt enkelt og stillferdig, men de hadde en merkelig fremmed klang, cn klang av noe uvir- kelig, noe ukjent. Det led som om hun var forundret over a hore seg selv si noe slikt. - Men bar du ikke varrt her for da? I folge med din bror for eksempel? - Nei, jeg har aldri varrt her. Og allikevel har jeg det; det er det som er det rare; jeg kjenner meg igjen — de trarrne der borte - den ratne trestammen som stikker pa skra opp av vannet - de fem liljene som danner en halvsir- kel - jo, jeg kjenner meg igjen; jeg forstar det ikke -. - Du er bare litt nervos, sa Gran og trykket henne tettere inn til seg. - Det er dette med broren din som har 78
rystet deg. Dessuten har du vel sett et lignende vann for; ;eg kan iallfall ikke se forskjell pa slike skogtjern. Er det forresten ikke noe som heter «fausse reconnaissance» - dette at man innbilder seg a ha opplevd en ting for? Det forekommer meg at jeg hadde lest noe slikt i Schjelderups larrebok den gangen jeg strok til forberedende prove Jeg la merke til at Bugge iakttok Liljan. Han betraktet henne med et eget mysende blikk; ansiktet hans hadde fatt det analytiske uttrykket; der en slik han pleier a se pa et menneske nar vedkommende interesserer ham. Personlig har jeg dessverre ikke noen sarrlig menneskekunnskap, men jeg har alltid folt at det ma vsere noe ved de menne- skene som Bugge interesserer seg for. Og na slo det meg plutselig at det virkelig var noe rart ved denne piken, noe gatefullt; jeg hadde hittil tatt henne for a vsere et helt ordinsert vesen uten alvorlige kulturinteresser, bortsett fra ]azz og silkestromper. Tidligere hadde hun bestandig stukket skarpt av mot den eksentriske broren sin; hun hadde vsert like velsignet intetsigende og befriende banal som en hvilken som heist annen ung pike som er fodt og oppvokset pa Vinderen. Men na hadde hun med ett fatt en ny dimensjon; hun var blitt interessant; det var liksom hun avdekket et helt nytt lag av seg selv, og enna var det noe hun skjulte; hun hadde en hemmelighet... Jeg sa meg om efter Sonja og oppdaget til min forbau- selse at hun var forsvunnet. Det viste seg at hun hadde tatt en liten avstikker inn i skogen; et halvt minutt senere kom hun trippende frem mellom trarrne - i badedrakt. Min kones kropp taler den mest kritiske analyse bade med og uten badedrakt; det var et ualmindelig tiltalende syn a se de slanke, myke Venuslinjene hennes omsluttet av Figgjos model! 1941. Ikke desto mindre var jeg en smule for- skrekket over sa plutselig og uventet a se min hustru opptre som skognymfe. - Du store Gud, utbrot jeg - Hva er det som gar av deg? Har du tenkt a drukne deg like godt forst som sist, eller er det bare det at du er blitt ekshibisjonist? 79
- Jeg har alltid dromt om engang a bade i ct sant troll- tjern, sa Sonja. - Og na vil jeg sandelig prove hvordan det kjennes. Hun gikk frem pa avsatsen og gjorde mine til a stupe. - Men er du gxern, sa jeg. - Om ikke det dcr spokelset trekker deg til bunns, sa kommer du iallfall til a fa kram- pe; det er aldri over 4 grader Celsius i sanne vann. Forov- rig har vi jo badekar hjemme. Sonja svarte ikke; hun gjorde en plastisk bevegelse, et mykt lite sprang og forsvant pa hodet ned i dypet. Det dannct seg en krans av gront skum efter henne, seige, grumsete bobler brast frem over overflaten; det var som a helle selters i ct glass med absint. Der hvor hun hadde dykket, oppstod det en liten hvirvel, en malstrom; boble- ne ble ubonnhorlig suget inn av et hull i vannet; en flis ble ogsa fangct inn; der vippet den over kanten og ble trukket ned i morket. - Ganske pussig at jeg stod og la merke til sant. Nar man er i en egen stemning, kan man ofte se noe annet og nytt i tingcne, noe symbolsk Min kone svommer som en delfin, og det morsomste hun vet, er a svomme under vannet. Na ble hun borte lenge, nesten et halvt minutt; jeg begynte a bli redd for henne. Men omsider dukket det lyse hodet hennes opp en 30-40 meter fra bredden. - Deilig! ropte hun og vinket med en vat arm. - Velbckomme! ropte jeg tilbake. Bugge vendte seg mot meg. - Jeg tror du har varrt ganske heldig i valget av kone, sa han. - Hun har en rekkc fortreffelige egenskaper som du selv ikke har. Hun er blant annet modig. - Jasa, sa jeg fornarrmet. - Hvis dette har noe med mot a gjore, sa har jeg da ofte tatt kald dusj hjemme i badeka- ret. - Jeg er helt enig i at Sonja er en modig kvinnc, sa Gran smilende. - Hvis jeg skulle prove pa det dcr, ville jeg synke som en sten. Jeg kan nemlig ikke svomme. - Kan du ikke svomme? 80
- Nei, dessverrc, jeg kan ikke det. Jeg ma vel ha vaert borte fra skolen den dagen de larrte det. Sonja kom innover igjen; hun crawler; de smidige ar- mene tok lange, spenstige tak; hun skjot fremover som en torpedo i vannskorpen. Mens jeg stod og sa pa henne, slo det mcg at det var noe i det Bugge sa. Dette var ikke noe ordinasrt badested, ikke noen idyllisk strand med gram- mofonmusikk og kosclige skjazr i bakgrunnen. Det var ikke almindelig vann hun svomte i, men en fremmed vx- ske, et nytt og farlig element, dette var de dedes tjern. Sonja var modig - det var nettopp ordet. Jeg stod og tcnkte pa at hvis jeg hadde kunnet male, ville dette ha varrt et glimrende motiv. Kontrasten mellom liv og dod: - en kvinne alene i et fullstendig goldt lands- kap; en kvinne som svommer i et tjern; det er et slags vesen som omgir henne, et amorft, gelcaktig vesen uten form og konturer. Det klamrer om henne med vate po- ly pparmer, klistrcr seg inn til de varme, hvite lemmene, vil fange henne, gjorc henne ubcvegelig, drepe henne. Men hun overvinner motstanden, glir fremover; hun le- kcr med fiendcn; det er livers lek med dodcn. Kvinnen og doden - var det ikke det motivet de gamle malcrne ustan- sehg kretset om' Sonja var kommer tilbake til brcdden igjen, jeg raktc henne en hand og trakk henne opp. - Ikke sa verst, sa hun og ristet av seg vannct. - Men det var jo lite grann kaldt - Det var tvdelig a se at det hadde varrt kaldt. Hun hak- ket tenner, og det stod et lite gufs av к tilde ut fra kroppen hennes. Jeg gav mcg til a gm henne varm. - Du far avholde deg fra s ike svommeturer hercfter, sa jeg strengt. - Jeg akter ikke a bli cnkemann for du er blitt gammel og stygg. Vi gikk tilbake til hytta igjen noen minuttcr senere. Det ble snakket hvlig om et eller annet; det var Mork og Bug- ge som var i tottene pa hvcrandre igjen, men jeg horte ikke efter hva som ble sagt. Jeg foltc mcg ikke sa muntcr
og opplagt lenger efter a ha vasrt der borte ved tjernet; jeg hadde opplcvd noe av stemningen fra Werners dagbok. Kunne det virkelig vsere tvil om at denne dagboken var ekte? Jeg kjente det som om en kraftig hand plutselig hadde grepet meg i brystet og rystet meg ut av likevekt. Det skyldtes ikke sa mcget hva jeg selv hadde folt ved synet av tjernet, som hva jeg hadde lest i Liljans ansikt det ene oyeblikket. Dette uttrykket hennes hadde skremt meg; det var noe unormalt og umenneskelig ved det, noe dodt og pa samme tid grotesk levende; det var liksom et glimt inn i en helt annen virkelighet. Og hva var det hun hadde sagt? «Jeg har en folelse av at jeg har varrt her for.» Det virket pokker sa uhyggelig da hun sa disse ordene. PS ny dukket tanken pa a reise tilbake til byen opp i meg. Jeg ante at et eller annet ville komme til a skje, noe vi ikke ville ha herredomme over; hvorfor ikke trekke seg tilbake i tide? Hadde vi forovrig noen grunn til a bli boende her? - var ikke dette et helt igjennom meningslost foretagende? Men jeg visste at et slikt forslag ville bli tilbakevist med forakt. Og samtidig merket jeg en aldri sa liten kildrende folelse av nysgjerrighet. Ogsa dette kjente jeg igjen fra \X erners bok; jeg husket ordene hans; det var ord for min egen stemning. En eller annen ufattelig hem- mehghct la toran oss, skjult av et slor. Den som rorer ved et slikt slor, han kan ikke lenger slippe vekk; han md bli hvor han er; han ma vente pa sin skjebne. Og jeg hadde allerede rort ved sloret.
7. KAPITEL Hvor det for alvor begynner a hende noe Jeg har nettopp lest igjennom hva jeg hittil har skrevet, og innser at jeg har gin mine lesere dar ig valuta for pengene. I en spennende og godt komponert knminalroman bor jo det forste mordet komme - om ikke nederst pa side 2 - sa iallfall overst pa side 3, og derefter bor drapene komme slag i slag som perler pa en snor. En knminalroman til 4 kroner ma under ingen omstendighet inneholde mindre enn 4 mord, hvilket gir leseren en utgift pa ca. en krone pr. mord. Men i denne boken her ser det darhg ut. Vi befinner oss allcrede pa side 83, og forelobig er bare en enkelt person avgatt ved doden; - det er ikke engang sikkert at det dreier seg om en to rbry reise. Jeg innser klart at publikum ma foie seg snvtt Jeg beklager at jeg har valgt en slik fremstilhng av stof- fet, men det har v.rrt nodvendig. Det som skjedde med oss i disse dagene, hendte ikke plutselig; det var noe som utviklet seg langsomt; det kom litt efter litt Bortsett fra at Werner forsvant, var det ingen vtre begivenheter i begyn- nelsen; det eneste som foregikk, var en umerkelig for- andring i var sinnsstemning; vi ble pa en mate forberedt pa noe som skulle hende, noe uawendelig. Iallfall folte jeg det slik Den forste egentlige hendelsen, den forste fantastiske begivenhet inntraff denne natten som kom, natten til 21 august. I lopet av dagen foretok Gran en systematisk underso- kelse av hele hytta, mens vi andre na?rmest spilte rollen 83
som tilskuere; sa vidt jeg kan skjonne, fant han ikke noe av interesse. Ut pa eftermiddagen tok han initiativet til en ekspedisjon ut i terrenget, en grundig rekognosering i omegnen. Bugge og jeg slo folge med ham, mens Liljan og Sonja ble tilbake for a stelle med aftensmaten. Mork avslo a bli med oss; han hadde alltid varrt motstander av a leke indianer og hvit, sa han, og han foretrakk a bli pa stedet og foreta en analyse av biblioteket. Vi fant en smal sti som gikk ostover, en smal sprekk gjennom skogen; den forte frem til den Idle elven. Jeg hadde enni ikke klart a venne meg til suset fra denne elven; en soldat kan venne seg til kanontordenen ved fronten, men det er enkelte lyder som man simpelthen ikke kan gjore seg fortrolig med. Det var en hvislende, ond 1yd, som nar en slange snor seg gjennom gresset. Og selve det rinnende vannet hadde ogsa noe ufriskt, noe slimet ved seg; det minnet om tjernvannet. Det var pussig hvordan alking liksom var beslektet her oppe, hadde et felles preg av noe frastotende---. Vi fulgte bredden et stykke oppover og stanset et par minutter senere foran en liten hyttc, en av de sma koiene Braten hadde snakket om. Det var et eldgammelt hus, en ronne, sikkert adskilhg eldre enn var egen rcsidens, som jo ikke akkurat var noen funkisvilla. Taket var tekket med gulnet, flere desimeter hoyt gress, og veggene var nesten svarte, ikke av maling, men av elde. Jeg forsokte a kikke mn gjennom cn slags vindusrute, men den var fullstendig ugjennomsiktig, dekket med geologiske lag av stov. - Dette er jo det reneste oldfunn, sa jeg. - Det burde hatt plass pa Bygdo, i umiddclbar narrhet av Osebergski- pet. Gran skjov pa doren. Forst lot den til a va: re last, men sa gikk den plutselig opp, rykkvis, pa skrikende hengsler. Vi sa inn i et kaldt og пакет lite rom; det la i et ullent morke, omtrent som om det skulle varrt nedrullet en gra gardin foran vinduct. Vi skrevet over dorterskelen og gikk inn. Jeg fikk i det samme et klebrig slor av spindel
vev tvers over ansiktet, noe av det verste jeg vet; jeg ban- net hoyt og gned det av meg. Bugge lo. - Nesten som a bryte seg inn i et egyptisk gravkammer, sa han. - Vokt deg for Faraos hevn. Det var allerede blitt skumring utenfor; bare en spar- som lysning fait inn i varrelset; det var vanskelig a se noe der inne. Gran trakk opp en lommelykt og tente den; en kraftig lyskjegle gled bortover det ujevne, ratne tregulvet. Den stanset ved noen pinner og grener som la stabler opp i det ene hjornet. Gran gikk dit bort og boyde seg ned; han rotet litt frem og tilbake i dyngen og trakk omsider frcm en gren av noe som viste seg a varre en gammel handsag, morkebrun av rust. Han stod Stille og iakttok sitt funn i nesten et minutt. - Na* sa Bugge utalmodig. Gran sa opp. - Det har varrt noen her inne ganske nylig. - Jasa. Hvorav slutter du det? - Denne sagen har friske riper i rusten. Og grenen her er ny hg blitt saget over. Se selv. Snittflaten er fersk. Bugge kastet et overfladisk blikk pa det som Gran viste ham. - Mcget mulig. Det har jo ganske riktig varrt noen her sa sent som igar. Var venn, lensmannen - - gar sikkert ikke omkring og sager over grener. Og det har helle* ikke varrt noen tommerhuggere pa disse kante- ne i den siste tiden. - Aha. Jeg forstar. Da blir det bare ett alternativ tilba- ke. Det er morderen som har varrt her, ikke sant? Det er morderen som har saget over denne grenen for a lage seg en kolle, et mordvapen. Min kompliment, Sherlock Holmes. Deres deduktive evne er uforlignelig. Gran ignorerte sin venns irom. — Javel. Det er hoyst sannsynlig at det er en morder som har varrt her. Det eneste vesen vi med sikkerhet vet befinner seg her i skogen, er nemlig en morder. Og det sogar en sinnssyk morder.
Jeg rykket uvilkarlig til da Gran nevnte det der. Jeg hadde jo simpelthen glemt hva Braten hadde fortalt oss, - at vi hadde en slik person i nabolaget! En sinnssyk mor- der, en sinnssyk selvmorder, - Gud bevare meg vel for et asyl jeg var kommet opp i... Et innfall slo ned i meg. - Kunne det ikke tenkes at denne romte forbryteren har noe med Werners dod a bestille' spurte jeg. Gran skulle til a si noe, men holdt inne i det samme. Det knakk i en gren like under husveggen. Vi stod musestille noen oyeblikk og stirret pa hver- andre. Sa brot Bugge tausheten. - Det er formodenthg en av de andre som har fulgt efter oss, sa han. Jeg lop ut med Gran hakk i had. Det var ingen der ute. Men bakveggen av hytta sto tett opp mot krattskogen, og det var visstnok fra den kanten at lyden var kommet. - Hallo! ropte jeg. - Sonja! Lilian! Mork! - Hallo! Ingen svarte. Det var ingen annen 1yd a hore enn det spinkle skogsuset og den urene, grumsete tonen nede fra elven. Gran trakk pa skuldrene. - Det har vel bare v<rrt et dyr, mumlet han. - En hare eller noe sant. Men jeg sa pa ansiktet hans at han ikke var helt sikker. Og selv var jeg overbevist om noe annet. Det var en stor gren som ble knekket, og det var et tungt vesen som hadde tradt pa den. Det hadde ikke vaert noen harelabb; det hadde va?rt en menneskelot. Vi besokte ytterligere to koier lenger oppe for vi begav oss pa vei nedover igjen. Begge to sa ut omtrent som den forste og lot til a va:re blitt brukt som lagerrom for verk- toy, muligens ogsa som primitivt losji for tommerhugge- re. Det var ingenting a finne pa disse stedene, bortsett fra en del avbrente fyrstikker som Gran med kjennermine erkkerte hadde ligger der i flere ar. Pa tilbaketuren foreslo Gran at vi ogsa skulle kikke pa 86
de hulene Braten hadde nevnt; han hadde oppdaget et par av dem ved elvebredden; de var ganske sma og til dels kamuflert av gress og mose, men store nok til at man makelig kunne krype inn i dem. Bugge avslo; han hadde fatt nok for idag, sa han; riktignok hadde han i sin tid vsert tilhenger av speiderbevegelsen, men det med hulene fikk va:re til en annen gang. Dessuten hadde han plutselig fatt slik uimotstaehg ly st pa aftensmat... Mens vi spaserte nedover, gikk jeg og provde a gjen- kalle Werners bilde i fantasien. Jeg hadde i grunnen aldri fatt riktigtak pa ham; han hadde va?rt en innadxendt tvpe, og hans liv hadde hksom ligget pa et helt annet plan enn mitt eget. Stort sett hadde han virket sympatisk; jeg hadde likt ham. Hva var det forresten for noe underlig snakk Mork var kommet med om formiddagen? At Werner ikke kunne motsta de onde makter, fordi han ikke hadde noe Jeg? Jeg skjonner som regel ikke en dox t av det Mork sier; leg ma sitte med Gvldendals fremmedordbok oppslatt ved hoften for a kunne folge med i hans enetaler. En ting var jeg hemmelig overbevist om: Gran tok feil; Werner var ikke blitt drept - iallfall ikke av noe levende vesen. - Finner du egentlig noen motiver til din mordteori? spurte jeg Gran. - Jeg kan enna ikke fa det inn i hodet at noen skulle finne pa a drepe en fx r som Werner - Si ikke det. Det er ofte de mest harmlose mennesker som er de yndede mordobjekter. Forovrig var Werner slett ikke sa harmlos - Hva mener du? - Jeg mener at han hadde egenskapcr som - ja, som var temmelig frastotende. Ikke bare frastotende forresten. De var til dels direkte avskyelige. - Hva er det du sier? Hvilke egenskaper? - Jeg stirret forundret pa ham. - Han var blant annet - naja, forresten; man bor vel kanskje vise litt pietet. Om ikke mot de dode, sa iallfall mot de levende. Jeg er jo sammen med hans soster — Likte du ham ikke? 87
- Nei, det skal Gud vite jeg ikke gjorde. Samtalen hadde tatt cn overraskende vending. Gran var med ett kommet i affekt; han var blitt rod i ansiktet og gikk med hendene knyttet. Slik hadde jeg ikke sett ham for. Hva var dette for noe? - Men hor na her; - jeg var blitt interessert la ga at Werner hadde usympatiske sider; i sa fall har jeg altsa oversett dem; jeg vet ikke om andre usympatiske men- nesker her i verden enn kemnere og kelnere. Derfra er spranget langt til at noen skulle drepe ham, ikke sant? Jeg har for eksempel enna ikke myrdet noen kelner, skjont jeg riktignok har en mann nede pa Blom i kikkerten -. Jeg lette efter et tankeeksperiment. Og fant det. - Kunne det eksempelvis tenkes at en av oss her oppe hadde et motiv til a drepe? Det ble en merkelig pause efter at jeg hadde sagt denne setningen. Gran lot ikke til a ville svarc. - Na; hva mener du? - Werner uttake seg engang sa vidt jeg husker nedset- tende om «Svopen», innskjot Bugge. - Sa forsavidt kunne jo Mork tenkes a ha et motiv. Bugge liktc tydeligvis a drive gjon med herr Grans teori. Men Gran tok det tilsynelatcnde som et helt alvor- lig innlegg. - Mork? sa han. - Det var pussig at du skulle nevne akkurat Mork. Er det egentlig noen av dere som har sett ham i tiden mellom I. og 16. august? Bugge ristet pa hodet. Jeg tenkte meg om. - Nei, innrommet jeg. - Hvorledes det? Du mener da ikke -? - Jeg mener ingenting. Jeg bare rcgner med en del mu- ligheter. Gran hadde fremdeles et noksa pafallende uttrykk i ansiktet. Stemmen virket ogsa litt fremmed. Bugge trakk en sigarett opp av lommen og tente den med en skjodeslos bevegelse. - Hvis Mork forst skulle ga til det skritt a myrde, sa 88
han, sa tror jeg nok han ville foretrekke a ombringe en modernc romanforfatter. Sigurd Hoel for eksempel. Eller Aksel Sandemose. Eller hvorfor ikke Bernhard Borge?... Vi motte Sonja som kom trekkende med to hotter; hun hadde varrt nede ved elven og hentet vann. Jeg hjalp hen- ne ridderlig med a barre, og hun og jeg kom til a ga litt efter de andre. Jeg sa straks at det var noe hun hadde pa hjertet. - Du Bernhard, sa hun. - Jeg begynner faktisk a bli litt engstclig. - Engstehg? For hva? - For Liljan. Hun er ikke seg selv lenger. Hun er sa fryktclig opprevet. - Er hun det? Ja, jeg la merke til henne der borte ved tjernet i formiddag. Hun har vel alltid varrt lite grann nerves. Og sa er det jo dette med brorens dod -. - Men det er ikke bare det, Bernhard. Det er noe annet ogsa. Noe helt nytt. Jeg foler at hun liksom er truer av noe, akkurat som hun selv folte at Bjorn var det. Vet du hva; jeg er virkelig redd for at det skal skje henne noe -. - Tov. Hva skulle det skje henne for noe, da5 Her hvor hun er sammen med oss. Du er vel ikke overtroisk? -Ja, Gud vet. Men iallfall er jeg for forste gang litt redd. Jeg tror det kan komme til a hende noe. Kanskje allerede matt... Min kone har et sikkert instinkt. Det hendte noe «alle- rede» den natten. Vi ble tidhg trette om kvelden; det skyldtcs vel land- luften og det ene med det andre; vi gikk til sengs allerede ved 11 -tiden Men jeg fikk ikke sove sa fort som jeg hadde ventet; jeg la vaken lenge efter at Sonja var slumret inn. Jeg hadde lurt meg til en fingerbol-dram fra Grans flaske for jeg krop til kovs og hadde en behagehg, strommende folelse i kroppen, det er jo synd a sovne fra en slik liten rus. Jeg la og betraktet stjernehimmelen og den store m^- nen som stod omh\ggelig innrammet i den overste vin- dusruten til vcnstre; den hvilte nettopp pa den hvitmalte
listen; den lignet en solvtallerken pa et stativ. Natten har na allikevcl sin egen berusende stemning, tenkte jeg, - til og med pa et sted som dette her. Jeg la og resiterte noen verselinjer for meg selv, noe jeg engang hadde lest, en strofe jeg hadde forelsket meg i: «Hvor mancn var sykelig stor og bla og varlig den natt.. .»> Det var helt stille i huset. Bare na og da gispet og kna- ket det inne i de morkne veggene, hvor treverket liksom resignert gav efter for alderens vekt og sank sammen i seg selv. Det var noe melankolsk ved den lyden; det var for- gjengelighetens lille tone, undergangens musikk; den harmonerte godt med den svale, \emodigc duften av hostnatt. Jeg folte meg nesten elegisk der jeg la; den som bare hadde kunnet skrive poesi! Med ett spisset jeg orene. Jeg hadde hort en 1yd, en ny lyd; den skilte seg pafallende klart ut fra den vanlige knir- kingen i veggen. Det var et eller annet som rorte seg like i narrheten, noe levende. Det lod som om noe beveget seg over et gulv. Normalt skulle jeg vel ikke ha reagert pa noe sant som dette. \ i var jo scks mennesker i huset, og det var hoyst sannsynlig at en av oss kunne ha et lite a? re nd a forrette i nattens lop. Men jeg var blitt sa forunderlig vaken og omfintlig det siste dognet; sansene mine var blitt skjerpet; jeg reagerte oyeblikkelig pa de minste inntrykk. Dessuten var det noe spesielt ved denne lyden, et eller annet used- vanlig; jeg kan ikke forklare hva det var. Det ble stille et par sekunder; jeg anspente min horsel til det ytterste; hjertet mitt slo om takten; det hugget med forte, nervose klemt inne i brystet pa meg. Det var kom- met et besyndcrlig og u\enter omslag i stemningen. For noen oyeblikk siden hadde jeg vxrt i et poetisk humor og latt meg bcruse av maneskinnet og Grans akevitt; na var plutselig noe annet kommet snikende; det som jeg i grun-
nen hadde venter pa; det som hadde ligget i luften her oppe hele tiden. Der kom lyden igjen. Og denne gang klarte jeg a loka- liscre den bedre: den kom fra Liljans vserelse, vegg i vegg med vart eget. Det var skritt pa gulvet der inne, lang- somme, mekaniske skritt i rctning av dorcn til peisestuen, en egen blot 1yd som tydet pa at det var nakne fetter som gikk. Sa horte jeg at en hand la seg pa dorklmken; den ble trykket ned, forsiktig. Men dorcn ble ikke lukket opp. Liljan! Jeg tenkte oycblikkclig pa hva Sonja hadde sagt tidligerc pa kveldcn: <'Jcg folcr at det er noe som truer Liljan. Jeg er redd at det vil komme til a skje henne noe.» Uvilkarlig satte jeg meg opp i scngen og lente hodet tett inn til veggen. Jeg irriterte meg sterkt over hjertet mitt som bjeffct som en opphisset vakthund. Det var vanskelig for meg a hore pa grunn av all den stoyen det laget. Det var pii ny blitt stille i rommet ved siden av. Det var som om hun noltc et oy eblikk - ja, for det kunne vel ikke varre noen annen enn henne som gikk der inne? - det var som om hun ikke kunne bcstemme seg, men stod ube- sluttsom borte ved dorcn og ventet. Kanskje hun lyttet? Kanskje hun ville forsikre seg om at ingen andre var vak- ne? Omsidcr horte jeg en svak, pipende tone; det var doren som gled opp; hun gikk ut i stuen. Litt efter horte jeg at ogsa den ytterste doren ble apnet; det knirket i veranda- gulvet; skrittene tapte seg ut i natten. Jeg vet ikke noyaktiv hvor lenge jeg ble liggende stille i kova uten a forcta meg noe Jeg folte en glodende nys- gjerrighet i kroppen, en brennende ly st til A springe ned pa gulvet og lope bort til v induet. Men samtidig var det et eller annet som holdt meg tilbake, sengevarmen, selvfol- gelig, men dessuten noe annet: anelsen om at jeg ville fa se noe uhyggehg dcr ute i morket, angsten for det usedvanli- gc. Jeg var pa en mate lammet - slik som man ofte kan varre det i farlige situasjoner hvor det kreves konsentra- sjon og Ivnrapp handling; det gikk vel kanskje et rmnutt
for jeg overvant denne tregheten. Efterpa gikk det jo opp for meg hvor kostbare disse sekundene hadde vasrt; hadde jeg hoppet ut av sengen bare noen fa oyeblikk senere, ville det ha varrt for sent, og katastrofen ville ha inntruffet. Det er ikke fritt for at jeg fremdeles far noen smi frysninger nar jeg tenker tilbake pa dette. Jeg slo sengeteppet til side og gled ned pa gulvet, gikk bort til vinduct og stakk hodet ut. Jeg oppdagct ikke noe bestemt med det samme; det var bare den myke, floyels- aktige hosthimmclen og de morke trxrne som la hyllet i et gjennomsiktig slor av mancskinn. Jeg skulle nettopp ga tilbake for a krype ned i de varme teppene igjen, da blik- ket mitt plutselig stanset ved noe hvitt som bcvegct seg borte pa veien. Det gav meg et lite sjokk; det var bare sa vidt jeg klartc a holde tilbake ct skrik, et rop av forund- ring og skrekk. Men det skal sies til min ros at fra na av handler jeg hurtig. Lynsnart sprang jeg tilbake til varrelset, slo om meg en slabrok - visstnok min kones morgenkape, for- resten - slo doren opp, lop ut gjennom stucn og ut pa verandaen, stormet tvers over tunet og videre bortover veien. Et par hundre meter foran mcg pa veien gikk Liljan. Jeg sier gikk; sproget er na engang sa lite ditferensiert; egent- lig glcd hun, beveget seg kontinuerlig, uten noen levende rvtme i kroppen. Det gylne haret la slatt ut over skuldre- ne; hun hadde bare en tynn nattkjole av silke pa seg; i manelyset fikk den en egen blahvit glans som gav henne et preg av noe stofflost, noc gjengangeraktig. Armene var hele tiden strakt fremover, ansiktet var loftet opp; hun beveget seg som i trance. Og - det som nesten hadde fatt meg til a skrike i forstc oyeblikk - hun gikk med kurs rett mot tjernet. Jeg kommer aldri til a glcmme dette minuttet. Omkring meg la skogen, trollskogen med sine bla dybder av morke og sitt eventyrsus; foran mcg gikk denne kvinnen, uvir- kelig som en fe i maneskinnet, og enda lenger fremme la
tjernet, de dodes tjern. Jeg kunne allerede ho re en 1yd der borte fra; det var koret av frosker som kvekket gjennom natten; det lod som en tone fra underverdenen. Jeg vet ikke hva jeg egentlig tenkte pa mens jeg lop slik; det var vel bare en eneste forestilling som fyke meg, en eneste tanke som raste rundt i hodet mitt: at jeg matte innhente henne for hun nadde frem til tjernet. Jeg lop alt det jeg orket; jeg hake inn pa henne meter for meter, men na var heller ikke avstanden lang frem til vannet; - hun hadde bare 15 meter igjen, og det var enna 50 meter som skilte meg og henne. Flere ganger ropte jeg hennes navn av mine lungers fulle kraft, men det nyttet ikke; hun horte meg ikke. Na hadde hun tjernet like foran seg; hun gikk rett mot det, stanset ved bredden og folte seg provende frem i luften med hendene. Na fait hun langsomt forover - ned mot sitt eget speilbilde —. Jeg grep henne i siste oyeblikk, snappet henne formelig i selve fallet. Jeg var nesten utkjort av opphisselse og fysisk anstrengelse; pusten min gikk som efter et mara- tonlop, men jeg hadde da krefter til a lofte henne opp og trekke henne noen meter tilbake. Hun gjorde ingen mot- stand; kroppen hennes la myk og ubevegelig i armene mine. Ansiktet hennes hadde en besynderlig forstenet skjonnhet; oynene var vidt apne, men det var ikke noe bhkk i dem; de bare stirret blindt ut i rommet; hun sov. Det var en rar motsetning mellom det dode ansiktet og den levende kroppen jeg folte under hendene mine, den varme huden bak den tynne, knitrende silken. Hun var virkelig ganske deilig i denne groteske tilstanden, og i dette oseblikket var jeg \el mer betatt enn egentlig redd. Jeg tror nok jeg stod og holdt pa henne slik litt lenger enn strengt tatt nodvendig. Men jeg ble straks edru igjen; det var jo noe fantastisk som hadde hendt; uten a \aire ved bevissthet hadde hun gatt hit ut for a kaste seg i tjernet. Rent tilfeldig hadde jeg reddet henne i siste sekund, reddet henne fra den sikre dod! Mens jeg stod slik og lakttok henne, slo det meg at
det var nettopp dette sovngjengeraktige preget jeg hadde sett et glimt av om formiddagen. Det var dette som var blitt innvarslet; hun var blitt en av de besatte; tjernet hadde fanget henne. Hadde ikke Werner ogsa sammen- lignet seg med en sovngjcnger? Kanskje var det riktig som Bugge sa: at Werners dagbok inneholdt nokkelen til my- steriet. Men hva var forklaringen pa dette her? Det matte da i himmelens navn vxre en fornuftig forklaring? Jeg besluttet meg til a vckke henne. - Liljan! ropte jeg og ristet i henne. - Du ma bli vaken! Hun matte ha sovet ufattelig tungt siden hun ikke had- de vaknet med cn gang jeg grep fatt i henne. Heller ikke na vdknet hun uten videre; jeg mdtte riste hardt i henne flere ganger for hun efterhvert kom til bevissthet. Hun sa pa meg med et uttrykk av dyp forvirring; med skremte, forundrede oync stirrct hun pa skogen omkring oss og pa tjernet. - Hvor er jeg? hvisket hun. - Hvor er jeg? Det var noen som ropte pa meg. Det var noen som ropte... Og hun sa pa mcg igjen, sa jeg et oyeblikk trodde at hun var blitt gal. - Du har bare gait en liten tur i sovne, sa jeg. - Det er ikke noe farlig. Kom, sa gar vi tilbake til huset. Jeg tok henne under armen, vennlig, men bestemt; hun lot seg villig fore med; ingcn av oss sa noe mer. Men bak oss kvekket froskenc i tjernet, iltert og hate- fullt som et gallcripublikum, nar det blir snytt for afte- nens clou.
8. KAPITEL Hvor Bugge kommer i en rar belysning De andre var blitt vekket av stoyen da jeg lop ut av hytta, og de stod alle sammen utenfor husveggen da Liljan og jeg kom tilbake; de hadde slengt pa seg et og annet plagg i farten og hadde stort sett et temmelig forpjusket og for- virret utseende. Men Liljan og jeg ma vel ogsa ha v^ert et ganske eiendommelig skue der vi kom giende arm i arm pa veien: hun barbent og i nattkjole, jeg iiort pyjamas og min kones morgenkape. Situasjonen ville ha varrt komisk om den ikke hadde varrt sa makaber. Sonja lop rett bort til venninnen sin og grep henne i armcn. - Hva er det som er hendt*" hvisket hun. - Du er vel ikke kommet til skade? Liljan ristet bare pa hodet. Hun sa fremfor seg med et uttrykkslost blikk; hun virket fremdeles som om hun gikk i halvso\ne og ikke begrep noenting av det hele. Hun skalv av kulde, - ikke sa meget av nattekulden som av en indre frost, en feber. Gran skjov meg lempelig til side og la armen om livet hennes. Selv i cn situasjon som denne irriterte jeg meg litt over eierminen hans. Vi gikk inn. Gran og Sonja bestormet meg med spors- mal; forst na var reaksjonen kommet over meg; jeg var si oppskaket at jeg hadde vanskelig for a uttrykke meg i hele setninger, men de fikk jo halt en slags forklaring ut av meg. Ogsa/eg folte feberfn. sningcr, en skjelving gjennom hele organismen, som om hjertet mitt pumpet isvann gjennom kroppen istedenfor blod. Bugge stirret ufra-
vendt og mysende pa Liljan. - Tjernet, mumlet han. - Tjernet for annen gang. Tam- pen begynner a brenne. Jeg oppfattet ikke riktig hva han mente med det siste, men var heller ikke opplagt til a tenke narrmere over det. Jeg sank utmattet ned i en stol og tyllet gradig i meg en dram som Gran skjenket opp til meg. Liljan matte pa Sonjas kommando drikke en hel kopp med akevitt; det hjalp; hun myknet opp i ansiktet igjen, og oynene fikk nytt liv. Med moderlig myndighet sorget Sonja for straks a fa henne i seng og insisterte pa at hun ville ligge i samme rom; Liljan matte ikke varre alene. Min kone er som fodt til a beskytte og stelle med andre mennesker; uten sam- menligning forovrig har hun temperament som en St. Bernhardshund. Vi andre fire plaserte oss ved peisen; Gran hentet noen kubber og satte samtidig en ny flaske Stjerne pa border, - en forundringspakke han hadde gjemt pa bunnen av ryggsekken. - Vi kan jaggu trenge en liten oppstiver efter dette her, sa han og skjenket i glassenc. Jeg var tilboyelig til a vxre enig med ham. Vi satt en stund tause og lot drammen gjore sin virk- ning; et tynt flor av rok spant seg ut i rommct fra fire sigaretter; foran oss knitret et livlig bal pa peisen. Jeg folte at dette var et slags defensivt tiltak; vi forskanset oss mot det der utenfor bak en mur av hygge. Og forskansningen var elfektiv. Efter den andre drammen var den siste resten av uro skyllet ut av meg, tilbake var det bare en sterk folelse av forundring og nysgjerrighet. - Dette som er hendt inatt, er iallfall helt uforklarlig, begynte jeg. - Jeg har i det lengste gatt ut fra at det bare var noe tull dette med Gruviksagnet og dragsuget fra Blatjern. Men na tror jeg nesten jeg begynner a belle til spiritismen -. - Det tror jeg trygt du kan vente litt med, sa Gran og slo asken av sigarettcn. - Det er kanskje ikke sa uforklar- 96
lig allikevel, det som er hendt med Liljan. Jeg har kjent henne i flere ar, ganske intimt, tror jeg nok jeg tor si, og jeg kan betro dere at det ikke er noe nytt og overraskende dette at hun gar i sovne. Hun har varrt sovngjenger sa lenge jeg har kjent henne. - Det er med andre ord -? - en slags nattlig uvane hos henne. En noksa almindelig uvane, forresten. Enkelte mennesker, snorker, andre gar i sovne. - Men hvorfor gikk hun akkurat mot tjernet? - En tilfeldighet. Det er en gammel erfaring at sovn- gjengere leker med doden; de balanserer med forkjaerlig- het pa takmoner og gymnastiserer gjerne pa balkongrekk- verk med asfalten 20 meter under seg. Jeg har flere ganger matter gripe inn nar Liljan ville ta seg en tur ut pa bal- kongen om morgenen. Det er utvilsomt en farlig uvane a ga i sovne, adskillig farligere enn a snorke. - Men jeg har aldri for hort at sovngjcngere tar livet av seg, innvendte jeg. - De er jo fabelaktige balansekunst- nere og faller aldri ned uten ax man vekker dem. I dette tilfelle forsokte jo Liljan a kaste seg i vannet for jeg hadde vekket henne. - Heller ikke det er sa besynderlig; hun har gjort noe lignende for. Ganske nylig gikk hun i sovne hjemme i Oslo; da gikk hun rett ut og la seg ned i et badekar fylt med vann, - hvorpa hun oyeblikkelig vaknet; det er jo noksa vanskelig a sove med vann i nesen. Det hendte for- resten dagen for vi reiste hit opp -. Gran boyde seg fremover og la en kubbe pa varmen. - Det er hoyst usannsynlig at hun ville ha druknet der borte. Hun ville ha vaknet med en gang hun fikk vann i ansiktet, og hun er som sagt vant til den slags oppvak- ninger. Dessuten svommer hun jo som en fisk. Det virket beroligende a here pa Gran; han pleier alltid a holde hodet kaldt, og her fant han straks en grei og enkel trad midt i virvaret. Det virket jo ganske plausibelt det han sa. Skjont innerst inne var jeg kanskje ikke helt
overbevist; et sted var det noe som ikke stemte. - I det hele tatt er det ingen grunn til a bli overspent og se uhyggelige mysterier der hvor det ikke er noen; Liljans sovngjengeri har efter min mening ingenting a bety. Den- ne episoden er en ren og skja?r tilfeldighet, og den virker bare litt nifs fordi vi altsa har dette tjernsagnet i bakgrun- nen. Men vi er vel enige om ikke a tro pa sant gammelt oppspinn; alt har til syvende og sist en naturlig forklar- ing -• - Jasa, sa Mork og betraktet Gran med en interessert mine. - Alt har en naturlig forklaring? Meget original bemerkning. Mork krollet leppene i et smil som fikk ham til a se ut som en usedvanlig ondskapsfull karikatur av Daumier. - Det er ganske morsomt a sitte og hore pa en slik fornuftig utredning, sa han. - Alt har en naturlig forkla- ring, javel. Det er med den formelen moderne mennesker loser alle problemer; dere । ir los pa universet med den lille multiplikasjonstabellen, og resultatet blir bestandig 2 og 2 er 4. Meget fornuftig, men jeg tror dessverre ikke pa den sakalte fornuft. Jeg tror at fornuften er den mest opphoyede form for dumhet. Jeg beklager, Gran, men du forstar ikke mer av det som forcgar her pa stedet enn en hvilken som heist nobclpristagcr i astrofysikk forstar av stjernehimmelen. - Skal du aldn bli ferdig med disse sinnssvake foredra- gene dine? fnyste Gran forarget. Mork overhorte ham. - Jeg begynner a bli trett av den lille multiplikasjonsta- bellen. Men dere har sett dere fullstendig blinde pa den. Dere aner jo ingenting om den virkelige lovmessighct; dere er hek uvitendc om de okkulte kreftcr som virker i mennesket: de kosmiske krefter, eterkreftene, demonene og andene. - Liljan gar ut for a kaste seg i tjernet. Sovn- gjengeri, sier du, en vane, en tilfeldighet, - alt har sin naturlige forklaring. Du forstar ikke det mest clementarre okkulte fenomen; du ser ikke at hun er et medium. Du fortsetter a pukke pa at 2 og2 er 4. Men 2 og2 er ikke 4, sier
jeg. 2 og 2 kan vsere et hvilket som heist tall, bare ikke 4! Bugge lo. - Til a vaere en moderne Don Quijote er du slett ikke sa gal, sa han. - Du stormer vindmoller pa en flott og he- roisk mate som virkehg avtvinger respekt. Og for en gangs sky Id er jeg nesten enig i det du sier. - Er du enig? sa Mork overrasket. - Da ma jeg ha uttrykt meg darlig. -Jeg er enig i at dette som er foregatt inatt, ikke har noen «naturlig» forklaring i dette ords konvensjonelle betydning. Det har en forklaring som man for den saks skyld gjerne kan kalle okkult. Jeg tror til og med du har rett nir du sier at Liljan har vxrt et medium. - Hva er dette for noe tov? utbrot Gran. - Er du gatt over til fienden? Er du ogsa beg} nt a tro pa nissen? - Ikke forelobig. Jeg synes bare det er litt lettkjopt a tro at ting skjer av tilfeldighet. Det er ikke tilfeldig at Liljan gar i sovne til tjernet; det er absolutt ingen forkla- ring a si at hun er sovngjenger; tvert imot, det er i seg selv et problem. Det er utvilsomt en hemmehg psykologisk sammenheng i alt det som knytter seg til dette stedet: Gruviksagnet, Werners forsvinning, Liljans sovngjengeri - og jeg tror at forklaringen ligger pa et helt annet plan enn det man er vant til fra for eksempel kriminalromaner. La oss ikke bli banalc, Gran. La oss iallfall varre enige om a bruke den store multiplikasjonstabellen. -Jeg forstar ikke hvor du vil hen, erklarrte Gran sov- nig. - Det forekommer meg at dere bevcger dere i stjer- netaken, begge to. Men na begynner jeg a bli pokker sa trett. Bannsski. Vi tomte glassene og gikk til keys. Jeg sov urolig denne natten Et mareritt forfulgte meg, en drom: synet av Liljan pa vei mot tjernet Jeg lop efter henne, men kunne ikke na henne igjen; jeg kom ikke av flekken, beveget meg liksom pa et rullende fortau. Jeg sa at hun narrmet seg bredden, langsomt, men sikkert; ar-
mene var strakt fremover som om hun lette efter noe, famlet mot noe skjult. Hun gikk ikke alene lenger; et annet vesen gikk ved siden av henne, en mann. Han var usedvanlig hoy og kraftig, en kjempe, kledd i merkelige gammeldagse klaer; han haltet nar han gikk; det ene benet endte i en trefot. Handen hans hadde et fast grep i den ene skulderen hennes; han ledet henne, skjov henne fremover mot det lille stupet. Et oyeblikk snudde han seg og sa pa meg; oynene var svarte og ubevegelige som pa en frosk; de stod som morke bobler ut av det hvite ansiktet; har og skjegg hadde en gronn farvetone; det lignet sjogress. Jeg horte at han lo, men det var ikke menneskclatter; jeg kjente lyden igjen: det var froskcnes kvekking i tjernet... Da jeg vaknet, horte jeg at det var en frosk like utenfor vinduet. Jeg hadde vondt i hodet om morgcnen og folte meg temmelig uvel det mcste av formiddagen. Jeg konstaterte at flere av de andre hadde det pa samme maten. Gran var mutt og taus og kjederokte som en pokerspillcr. Mork gikk omkring med et fullstendig apokalyptisk uttrykk i ansiktet, og selv Sonja som pleier a var re en solstrale, virket helt ute av humor. Det ble noe anstrengt over de samtalene jeg med sma mellomrom provde a fa i gang; de dode hen av seg selv etter fa minutter, det var nesten som om vi ikke skulle ha kjent hverandre for, men motte hver- andre for forste gang i et usedvanlig pinlig middagssel- skap. Atmosfxren var blitt trykkende og det i mer enn en forstand. Solen stekte som om det skulle var re midtsom- mers; luften var tykk og tropisk som i et drivhus; det gamle barometeret pa veggen i peisestuen hadde forandret seg adskillige streker i lopet av siste dogn. Bugge var den eneste av oss som virket helt uberort. Han slentret omkring med en absolutt uanfektet mine, kikket litt pa en bok na og da og la seg til rette i den beste stolen med et uttrvkk av dypt velvarre. Folk som ikke kjenner ham, ville ha tatt ham for a varre en ganske almin- delig slapp og snobbet fyr, en dogenikt pa weekend. Men
jeg som har vxrt Bugges venn i en arrekke, visste at dette betydde noe annet; han spike en roller slappheten var bare en maske. Bugge er aldri mer konsentrert om en oppgave, aldn mer intenst i funksjon enn nar han ligger og later seg i en stol og ser komplett ugiddelig ut. Og jeg oppfattet at han hadde et eget lite glimt i de indolente, nesten slove oynene: han var pa vakt; han iakttok de andre. Imidlertid holdt han seg ikke i denne passive rollen hele formiddagen; han ble efterhvert aktiv og det pa en ganske eiendommelig mate: han begynte a legge an pa Liljan. Fra forst av sa det ut som om han bare ville ha en kameratslig prat med henne, men det gikk snart opp for meg at han hadde innledet en virkelig flort; holdningen og minespillet var ikke til a ta feil av. Han lente seg inn mot henne, la handen pa armen hennes, snakket til henne med en dempet, fortrohg stemme og oppforte seg i det hele tatt som om det skulle vac re annet stadium pa et riktig hvgge- lig nachspiel. De satt i en krok av stuen, og det var ikke mulig for meg 3 hore hva de snakket om; - jeg er jo en diskret natur og hadde taktfullt plassert meg bak en bok i den andre endcn av varrelset. Men det forekom meg iall- fall at kontakten allerede var sluttet mellom dem; florten var gjensidig; Liljan undergikk en fonandling i lopct av fa minutter. Det nervose, andsfravazrende preget gikk av henne; hun smeltet opp i kroppen og ble mvk og livlig i bevegelsene. Bugge gar jo for a varre en sjarmerende mann; han har som sagt et eget grep pa det svakere kjonn, og na begynte han plutselig a utfolde hele sin teknikk. Med stille virkemidler, selvfolgehg; han er jo ingen ope- retteelsker av den sydlandske tvpen, men det var ikke tvil om at han tok siktc pa en erobring. Jeg var xrhg talt ganske overrasket; tidspunktet var jo noksa besynderlig valgt. I grunnen hadde jeg oppdaget det dcr allerede dagen i forveien; Liljan og Bugge hadde stadig stukkct hodene sammen; de hadde Here ganger tatt sma avstikkcre og prater pa tomannshand. Og det hadde va?rt ganske tydelig
at Liljan ble anderledes sammen med Bugge: roligere, mykere, mer kvinnelig. Men jeg hadde ikke tatt sserlig notis av det; jeg hadde tilskrevet det Bugges almindelige svakhet for a vazrc intim og hyggelig mot det annet kjonn; det behovde ikke a bety noe spesielt. Na var imidlertid ingen tvil mulig; her var noe nytt under oppseiling. Og dette gav samtidig forklaringen pa hvorfor Gran hadde vazrt sa irritabel det siste dognet og fremfor alt sa amper overfor Bugge: han var rett og slett sjalu. Jo mer jeg tenkte pa dette, desto klarere ble det for meg at det i all stillhet var oppstatt en trekant her pa hytta. Og jeg hadde pa folclsen at Gran ville komme til a trekke det korteste stra. Han, som ellers pleier a vazre sa rund og gemyttlig, var med ett blitt gretten og innesluttet; det forekom meg at han hadde fatt noe nesten skulende i blikkct; Gud vet om han ikke gikk med en liten Othello i maven? I hvert fall trakk han seg mer og mer tilbake fra oss andre i disse timene, gjorde stadig ensomme streiftog rundt i omegnen og interesserte seg tilsynelatende bare for sin fikse ide: «Mordsaken Werner». Jeg folte meg i den grad fengslet av dette som na var i gjazre, at jeg fullstendig glemte det andre, det som hadde hendt her oppe de siste dagene, atmosfazren pa stedet, stemningen fra inatt. Men det lot ikke til at de ovrige to var sazrlig interessert. Sonja, som ellers pleier a ha en vaken sans for sanne ting og likcr a folge med i hva hennes medsostre foretar seg, trakk seg tilbake til kjokkenet. Og Mork, som tar avstand fra den jordiske erotikk og hevder at den ikke har noen berettigelse utenfor Hagenbecks zoologiske have, slo seg ned ute pa verandaen med en fyllepenn og noen ark papir. Da jeg kom til a ga forbi ham noen minuttcr senere, sa jeg at han var begynt pa en ny artikkel med overskrift: «Hvor lenge skal vi vedbli a til- hore dyreriket?» Det var ikke egentlig min mening a drive spionasje; riktignok er jeg en nysgjerrig person, men pa den annen side, som sagt, ytterst taktfull og tilbakcholden. Det var 102
nsermest en tilfeldighet at jeg ikke slo folge med Mork og min kone da de gikk en tur sammen bortover veien en halv times tid efterpa; jeg var litt uopplagt og foretrakk a bli tilbake. Jeg ble sittende og lese i boken min en stund uten a oppfatte noe synderlig av det som stod i den; halv- delen av min oppmerksomhet var viet parct som fremde- les holdt det gaendc i den andre enden av rommet. Gran var ogsa ute, sa det var bare oss tre i huset. Plutselig oppdaget jeg at Bugge gav meg et tegn; han gjorde en liten handbevegelse som antydet at han ville varre alene med Liljan. Jeg reiste meg, stakk boken under armen og gikk resignert ut av varrclset Jeg har alltid hatt den dannede manns forstaelse av nar ens narrvarr ikke er onsket, og har aldri brydd meg om a spille rollen som anstand for mine venner. Jeg fant mcg en god plass ike utenfor husveggen og la meg til rette med boken under hodet Om jeg ikke fikk noe annet ut av dette mcningslose oppholdet, sA kunne jeg jo iallfall ta det hele som en ferie og prove pa a bli litt brun i ansiktet. Jeg kunne vel ha liggct sann omtrent et kvarter og var alt blitt litt dosig av solsteken og den tunge luften, da jeg oppfattet at det matte forega et eller annet inne i huset. Paret var efterhvert blitt mer og mer hoyrostet. Og det slo meg at stemmene ikke lenger kom fra peisestuen, men fra Liljans rom. I og for seg var vel ikke dette sa underhg; det kunne jo tenkes at Bugge var gatt tri et lynangrep, og at han nettopp holdt pa a trenge gjennom de indre forsvars- hnjer. Men det var noe ved klangen av Liljans stemme som vakte min oppmerksomhet; den hadde varrt sa kjarlen og hviskende dcr inne i stuen; na hadde den fatt en hyste- risk tone. Jeg la uvilkarlig handen bak oret; det lod som om de hadde en scene Hittil hadde jeg bare hort samtalcn som en svak sum- ming innenfra; na var stemmene blitt skarperc, mer tyde- lige; jeg oppfattet et og annet ord. Og med ett horte jeg Liljan rope, klart og gjennomtrengende:
- Nei, nei, nei! Jeg holder det ikke ut. Jeg vil ikke mer! Jeg vil ikke... Jeg reiste meg opp. Dod og pine, sa jeg til meg selv. Hva skulle dette her bety? Hva i all verden gikk det av Bugge? Det lignet ham da ikke a oppforc seg som regularr voldtcktsforbryter. Hittil hadde jeg altsa behersket meg. Men na skyldtes det ikke longer simpel nysgjerrighet nar jeg undersokte dette narrmere. Na var det min plikt a bringe pa det rene hva som foregikk mellom disse to. Jeg listet mcg bort mot vinduct til Liljans rom og kik- ket forsiktig inn gjennom den nederste ruten. Bugge stod med ryggen mot meg, helt ubevegelig og med hendene i jakkelommen. Foran ham pa sengen la Liljan med bcncne trukket opp under seg. Stemmen hadde ikke loyet; an- siktet hennes hadde et hysterisk uttrykk; oynene var vidt apne og nesten ville. Hun stirret ufravendt pa Bugge; hun var i voldsom affekt; kroppen ristet som under et anfall av malaria. Jeg hadde ventet meg flere mulighetcr, men ikke dette. Og allikevel var min forbausclse tor ingenting a regne mot det sjokket jeg fikk et par sekunder senere. Liljan sprang plutselig opp av sengen, kastet seg inn til Bugge, trykket kroppen sin desperat inn mot ham, grep ham i jakken og skrek: - Du ... du ... du vil drukne meg! Du vil drukne meg! Hvorpa hun brast i krampegrat og fortvilet gjemte an- siktet ved brystet hans. Om huset i det samme hadde sunket i jorden, ville jeg ikke blitt mer forblotfet. Det summer for orenc mine; jeg sa skygger; dette kunne ikke varre virkelighet. Men det var virkchg. Der loftct hun ansiktet igjcn og sa pa ham; blikket var pa samme tid rasende og bonnfallende. Bugge stod hele tiden urorlig som en stenstotte mens han snak- ket dempet og vennlig til henne; jeg oppfattet ikke hva han sa. Han forsokte tydeligvis a fange blikket hennes, og det ly kies; hun stirret ham stivt inn i oynene; ansiktet og
kroppen ble langsomt avslappet; litt efter losnet grepet i jakken hans. Han la handen pa armen hennes og forte henne lempelig tilbake til sengen; hun adlod med en ne- sten mekanisk lydighet. Hun la pa rjggen i en helt avspent stilling, mens Bugge stod boyd over henne; han sa noe til henne med en lav og inntrengende stemme, idet han hele tiden holdt blikket hennes fast. Litt efter litt fikk oynene hennes et sloret uttrykk; de ble mindre og mindre; til slutt lukket hun dem, og det sa ut som om hun sov. Bugge rettet seg opp, og jeg trakk meg oyeblikkelig tilbake fra vinduet. Jeg hadde sett tilstrekkelig og gikk i retning av veien. Det var ikke tvil om at det foregikk noe merkverdig med Liljan. Forst den lillc episoden ved tjernet igar for- middag, derpa sovngjengersccnen inatt - og endelig dette her. Jeg gikk en stund og provde a konsentrere meg, forsokte a finne en forklaring, grublet sa det gjorde vondt i hodet mitt. Men jeg matte snart gi opp; det var meg umulig a finne noen fornuftig sammenheng, noen holdbar hypotese. Det mest pafallende, det likefrem nifse ved denne siste hendelsen var i og for seg ikke Liljans oppforsel. Jeg had- de alltid visst at hun var nervos og litt disponert for hy- steri; jeg hadde blant annet varrt vidne til noen mindre anfall for i tiden. Og sett pa bakgrunn av det som hadde hendt inatt, var det vel ikke sa underlig om hun enna var temmelig oppskaket. Det som forundret og skremte meg, var den rollen Bugge spilte; jeg hadde aldri for sett ham i noen lignende situasjon; dette var jo en fantastisk opplos- ning pa den lille tete-a-teten, den tilsynelatende harmlose florten de nettopp hadde innledet. Det virket som om han plutselig hadde fatt en nesten overnaturlig makt over hen- ne; da hun la seg tilbake i sengen igjen efter anfallet, hadde hun pi ny sett ut som et menneske i trance; hun hadde pa ny fitt det sovngjengeraktige uttrykket som jeg kjente sa godt. Mens jeg tidligere hadde hatt inntrykk av at Liljan ble 105
roligere av a var re sammen med Bugge, hadde jeg na vxrt vidne til det stikk motsatte: han hadde forarsaket et hy- sterisk utbrudd hos henne. Og dette utbruddet hadde hatt en ganske bestemt karakter: det virket som et oppror, som et desperat forsok pa a unndra seg hans innflytelse. Men hun hadde ikke klart det; hun hadde kapitulert; han hadde beholdt overtaket. Jeg har i tidens lop vairt vidne til mange eiendommelig former for erotikk, men ingen som denne her. Kai Bugge - Liljan Werner? Hva slags forbindelse var det mellom dem? Dette var ikke noen ordinarr sommerflort, oppstatt for et par timer siden; det var noe ganske annet, noe som stakk adskillig dypere. Jeg innsa klart at forbindelscn al- lerede matte ha bestatt lenge; jeg hadde bare ikke varrt oppmerksom pa de sma trckkene som kunne ha avslort det. Nar jeg tenkte meg om, husket jeg na episoder som hadde inntruffet for flere uker siden, ja, for den saks sky Id flere maneder tilbake, og som matte tydes i denne retningen. Herregud, jeg hadde jo varrt blind.. En ting var jeg iallfall overbevist om: her var det noe lummert et eller annet sted, noe abnormt og uhyggelig. Hva var det for en setning hun hadde ropt til ham? Hadde hun ikke beskyldt ham for a ville drukne henne? Hun hadde virket som et fullstendig besatt menneske da hun skrek disse ordene. Mens jeg gikk der pa veien og forgjeves anstrengte meg for a finne en rod trad i kaoset, slo det meg at jeg hadde kjent Bugge i over 10 ar. Men kjente jeg ham virkelig? Var det ikke tenkelig at han hadde en hemmelighet, et eller annet skjult lag i sin personlighet, noe jeg aldri hadde oppdaget? Kunne det ikke tenkes at ogsa gikk med en underverden inni seg, et Hades som ikke take dagslyset? Kjenner man i det hele tatt et menneske fordi om man har drukket noen hundre pjoltere sammen? Det er et sporsmal jeg for oyeblikket var ute av stand til a svare pa. 106
9. KAPITEL Hvor en gjenganger gjor seg bemerket Da jeg vendte tilbake til hytta igjen en stund senere, satt Bugge alene inne ved peisen i ferd med a studere en tykk bok. Han sa opp og smilte muntert idct jeg kom inn. Han hadde ikke noe fremmed og skremmende ved seg, som jeg hadde fatt inntrykk av for et par minutter siden; tvert imot, det var den gamle Bugge som satt der. Han var akkurat like gemyttlig imotekommende og ironisk elsk- verdig som han alltid pleide a vxre overfor meg. - Hallo, sa han. - Velkommen tilbake. Du far unn- skvlde at jeg jaget deg pa dor her ista. - Hvor er Liljan? spurte jeg. Jeg var fast bestemt pa a sette ham kniven pa strupen. - Hun sever. - Han nikket i retning av vserelset hen- nes. - Vazr sa snill og svar meg pa ett sporsmal, Bugge. - Jeg plantet oyene rett pa ham. - Hva er det egentlig som foregar mellom deg og Liljan5 Hadde jeg ventet at han unnvikende skulle sla blikket ned, ble jeg skuffet. Han iakttok meg med en nesten frekk mine. - Jeg bare foretar noen sma studier i marken, sa han, lett henkastet - Apropos, - han la boken fra seg, - det er en ting jeg gjerne ville sporre deg om. - Vxrsagod. - Du la merke til Liljans ansiktsuttrykk da hun gikk i sovne inatt, ikke sant5 -Ja, selvfolgelig. 107
- Og det tok lang tid for du fikk henne vaken? - Omtrent et minutt. - Kort og godt: har du inntrykk av at hun var hypnoti- sert? Jeg holdt pusten et oyeblikk da han nevnte dette order. Forst na oppfattet jeg hva det var jeg hadde vasrt oyenvid- ne til for en stund siden: det var en hypnotisk seanse; han hadde hypnotisert henne i sovn - - Jo, nar du sier det, mumlet jeg. - Riktignok har jeg aldri sett et hypnotisert menneske for, men jeg kan godt tenke meg at det er slik man ser ut i den tilstanden. Jeg forsokte a se henne for meg slik hun hadde gatt bortover veien. - Det er sarrlig en ting som bekrefter det, fortsatte jeg. - Hun virket sa viljefast, sa besluttsom da hun gikk mot tjernet. Men i grunnen hadde jeg inntrykk av at det var en annens vilje som virket i henne. Det var liksom ikke hen- ne selv som var drivkraften -. Bugge nikket eftertenksomt. - Utmerket, sa han. - Slett ikke darlig. Det er et frem- skritt at du begynner a kunne se, Bernhard. Det var noe som trykket meg. Jeg var nodt til a gi min mistanke luft. - Men der hvor det foreliggcr et tilfelle av hypnose, ma det vel ogsa varre en hypnotisor, erkkerte jeg med vekt. - Hvis vi ikke skal regne med overnaturlige krefter, ma vi jo anta at det er et levende menneske som star bak - Helt enig. En ypperlig logisk slutning. - Mellom oss sagt: er det ikke ganske pafallende at vi faktisk har en profesjonell hypnotisor her pa stedet? Nemlig deg. Bugge sa desorientert pa mcg noen sekunder. Sa brast han i en sterk latter. - Du mistenker meg? utbrot han. - Virkelig ganske humoristisk. Det skal innrommes at min sak star darlig: jeg har ganske riktig drevet en del med hypnose under min behandling av akutte nevroser, folgelig er det selvsagt
meg som--------; jeg ma si du tror godt om dine gamle venner. Jeg likte meg ikke riktig. Munterheten hans virket nxrmest litt anstrengt pa meg. - Men du er og blir en darlig knminalforfatter, Bern- hard. Har du enna ikke lacrt at det alltid er den minst fordektige person som er den skyldige5 Det er alltid en ubemerket hovmester eller en gammel, sympatisk hus- hjelp som begar mordet i bokene. Det er aldri den man- nen som blir funnet staende over liket med en rykende revolver i handen. -Jeg har ikke med et ord nevnt noe om mord, inn- vendte jeg - litt saret over den toncn han brukte. - Vi kan vel ikke uten videre ga ut fra at Werner ble myrdet, og Liljan befmncr seg jo pa denne siden av graven - fore- lobig. - Forelobig? Det var da et nifst ord. - JaveL Nar jeg skal vxre helt arrlig, tror jeg nemlig at Liljans hv for eyeblikket henger i en trad - og det en ganske usedvanlig tynn trad. Jeg tror rett og slett at hun befinner seg i dodehg fare. Bugge var plutselig blitt forbausende alvorlig. - Altsa har du allikevel antydet noe om mord, sa han. - Og jeg tror at du for en gangs skyld befinner deg pa riktig spor. - Begynner du ogsa a dele Grans oppfatning? -Jeg deler av prinsipp ikke noen andres oppfatning. Jeg foretrekker a ha mine cgne meninger. Men jeg skal medgi at Gran muligens har teften av det riktige. -Tror du virkelig at det er noen - noen av oss for eksempel - som kan tenkes a ha motiv til det evcntuelle mordet pi Werner - og pa Liljan? Alts! to mord. - For meg er det fullstendig uforstaelig. Og dette med tjernet - hva skal det bety alt sammen? Det hele er jo et stort, usammenhengende marcritt. Bugge la boken ira seg og lente seg hvilende bakover i stolen. 109
- Tvert imot. Det hele er eisammenhengende mareritt. Det er en logikk i det som skjcr, og jeg begynner sa smart a ane traden i tingene. Efter det som er hendt i lopet av det siste dognet, innbilder jeg meg nesten at jeg forstar det som foregar. Han holdt inne og kikket med et andsfravxrende ut- trykk ut av vinduet; ansiktet var lukket; det var tydelig at han ikke aktet a innvie meg i sin mysterievisdom. Min venn har en irriterende mine av selvtilfredshet i slike si- tuasjoner. Han kan av og til minne om en liten gutt som viser frem en stor pose med godter til sine kamerater og skryter av alt det fabelaktige som er inni den, men som konsekvent nektcr a ta hull pa den og dele ut noe av innholdet. Jeg visste at det ikke nyttet a sporre ham di- rekte ut, men det kriblet i meg av vitebegjxr; jeg ville iallfall bruke den indirekte metode og fa oppklart enkelte detaljer. - Du pastar at Liljan er blitt hypnotisert, begynte jeg. - Men hvordan kan det egentlig ha foregatt? Hun har jo va:rt sammen med oss hele tiden, og det har da pdviselig ikke skjedd noe slikt mens vi har sett pa det. Eller kan det tenkes at noen har hypnotisert henne pa forhand? Bugge tygget litt pa sporsmilet. Sa rente han en sigarett og tok noen lange, drikkende drag. - Hun er selvsagt blitt hypnotisert et oyeblikk da vi ikke har hatt kontroll med henne. For eksempel inatt - like for hun gikk ut til tjernet. Mens vi andre sov. — Men jeg sov tilfeldigvis ikke — gud skje lov. Og jeg vet at det ikke var noe menneske inne hos henne. Du vet det er noksa lydt her i huset, og jeg kunne ikke unnga a hore det hvis noen var gatt inn pa vxrelset hennes og hadde begynt a snakke til henne. Min venn trakk pa skuldrene. - Bernhard, jeg er redd at din oppfatning av hypnose skriver seg fra din lesning om Olga Barcowa - eventy- rersken med de gronne oyne. Det er en popular vrang- forestilling at det er med oynene man hypnotiserer, at
mediet med andre ord ma vzere i samme rom som hypno- tisorcn. Men det er slett ikke nodvendig for kontakten mellom dem at de befinner seg i samme rom. Stemmen er hovedsakcn. Jeg har engang foretatt en meget vellykket hypnose pr. telcfon. - Men jeg forsikrer deg jo om at jeg ikke horte noen stemmcr, hverken innenfor eller utenfor huset Alt var helt stille. Og det der med telefonen har vel ingen inte- resse i denne forbindelsc; morderen har jo vasrt avskaret fra a ta en nks hit opp fra Oslo for eksempel. Jeg skjonner ikke nktig hvor du vil hen - Nar jeg sier stemme, mener jeg ikke nodvendigvis den fysiologiske stemme, lydinntrykk mottatt med trommehinnen. Det eksisterer ogsa en sjelelig stemme; ogsa med den kan man henvcnde seg til andre mennesker - tradlost, om du vil. Ogsa den sjelelige stemme kan man gjore til et viljesorgan, hvis du forstar hva jeg mener. - Nei, det skal Gud vitc at jeg ikke gjor. - Sa skal jeg forsoke a forklare det. Du har sikkert hort tale om noe som heter magi. Eller har du ikke det? - Kjrcrc deg, jeg har jo middelskoleeksamen. - Forhapentlig. De flcste mennesker betrakter magi som hjelpelos, gammel overtro, noe sinnssvakt sludder folk drex med i gamle dager - lenge for Newton og Eins- tein satte oss pa bedre tanker. Og allikevel er vi oftere enn vi aner det utsatt for magisk pavirkning, hemmelig utstra- ling fra andre mennesker; vi lever fremdeles i magiens tidsalder, og vi dns er ofte selv bade sort og h\ it magi uten a vite om det... Bugge blaste noen tvkke, ovale rokringer i retning av bokhyllen. - Den bevisste magi er heller ikke dod. For noen ar siden snakket jeg med en dame fra Finnmark. Hun for- talte at der oppe kunne minst hvert femte menneske fremdeles kaste gan og koke seid. Selv kunne hun kuns- ten, og hun betrodde meg at hvis hun ville, kunne hun nar som heist kaste gan pa meg og tvinge meg til a komme til
henne om natten. Heldigvis var hun raktfull nok til ikke a benytte seg av det. Hun var ikke min type - Hvorfor nevner du dette her? - Fordi det har forbindelse med vart emne. Magien er ikke i og for seg noe overnaturlig; den er et fenomen nxrmest beslektet med hypnose. Den er - hva skal vi kalle det? - en slags fjemhypnose. Du tror kanskje at jeg er blitt andelig formorket, men det er faktisk min overbevisning at Liljan rett og slett er et offer for sort magi. Et eller annet sted sitter det noen og «kaster gan» pa henne. Wer- ner var det forste offer, og na er det hun som er i fareso- nen -. - Men dette er jo den skinnbarlige svartebok. Jeg trod- de da faktisk at du var psykoanalytiker og ikke medisin- mann. Du vil da ikke si at du tror pa noe sant? - Nei, jeg tror ikke. Jeg vet at det forholder seg slik. - Dette skulle jaggu Mork ha hort. Han ville blitt be- geistret over a ha fatt en disippel som deg... Var konversasjon ble avbrutt ved at doren gikk opp og Sonja kom inn i vxrelset. Hun var andpusten og varm i kinnene efter a ha lopt. Men det blussende utseende hen- nes kom ikke bare av den fysiske anstrengelsen; ansiktet hadde en sterk farve, et uttrykk for eksaltasjon og indre spenning. Hun gikk rett bort til meg og grep meg i armen. - Dere ma bli med ut i skogen med en gang, sa hun og hadde litt vanskelig for a snakke av bare opphisselse. - Gran har gjort en oppdagelse som er - ja, som er - ganske merkelig------. Vi fulgte henne ut. Noen hundre meter inne i skogen traff vi Gran og Mork, opptatt med en ganske eiendom- melig beskjeftigelse. Begge to la pa kne og var tilsynela- tende i ferd med a utforske skogbunnen. Gran sa opp da vi kom og kastet et litt grettent sideblikk pa Bugge. Han sa ikke ut til a vxre i synderlig godt humor, mens Mork derimot hadde et uttrykk av tilfredshet og triumf. Sonja trakk meg i armen. - Se der, sa hun og pekte ned. 112
Jeg fulgte retningen av pekcfingeren hennes og skjonte til a begynne med ikke hva hun mente. Men sa gikk det plutselig opp for mcg, og jeg folte uvilkarlig et lite rykk gjennom kroppen min. Det Gran og Mork holdt pa med a undersoke, var en stnme bar, blot jord I denne jorden var det tydelige fots- por. Men det var bare avtrykk efter en fot, den venstre; der hvor sporene efter den hoyre fot skulle ha gatt, var det bare noen fire centimeter brede, sirkelrunde fordypninger i bakken. Det var avtrykkene efter et kunstig ben. Jeg tenkte oyeblikkelig pa hva lensmann Braten hadde fortalt oss den forste kvclden. At folk nede fra bygda ofte hadde sett fotsporene til Tore Gruvik inne i skogen Den gangen hadde jeg ikke festet meg sa meget ved det; jeg hadde vel gatt ut fra at det bare var en folkelig utbrodering av det gamle sagnet. Men na sa jeg det a tsa med mine egne oyne Na var det iallfall fastslatt at vi ikke lenger var alene her i skogen. Mork reiste seg og betraktet Bugge og Gran med ut- fordrendc ironi. - Na, mine herrer5 sa han og borstet jorden av seg. - Hvordan skal vi forklarc dette? Ja, for alt har jo sin na- turlige forklaring, ikke sant5 Gran brummet noe og reiste seg han ogsa. Jeg sa pa Bugge. Ansiktet hans var helt flegmatisk og fortrakk ikke en muskel. Det lot ikke til at denne oppdagelsen hadde sjokkert ham noe sserlig Men det var tvdelig a se at han var interessert. Han stod og iakttok fotsporene med det karaktenstiske mysendc blikket sitt. - Ganske pussig, mumlet han. - Det stemmer jo for- treffelig. Aldeles fortreffehg -. - Gar det ikke an a folge disse sporene videre og un- dersoke hvor de forer hen? spurte Gran. - Eller kan du ikke finne ut hvor de kommer fra? - Dessverre. Det er svsert vanskelig a folge dem gjen- nom ly ngen her, og efter alt a domme gar de bortover mot stien, hvor jordbunnen er hardtrampet. Det later til at 113
denne gjengangeren liker seg i nazrheten av hytta var; skrittenes retning tyder pa at han har vairt en tur der borte. Sa vidt jeg kan skjonne stammer disse fotsporene fra inatt. Inatt! Dette vesenet hadde altsa vazrt i nrerheten av hus- et da Liljan gikk i trance mot tjernet. Han hadde fulgt henne med oynene mens hun gikk, - eller kanskje det var hans oyne som hadde trukket henne dit bort? Han hadde statt som en usynlig stotte inne i morket da jeg lop ut for a innhente henne; kanskje jeg hadde passert ham i noen fa meters avstand? Nar jeg na tenkte tilbake pa det, visste jeg at jeg hadde folt det; jeg hadde ant dette blikket, disse dode hatefulle oynene som stirret pa meg inne mellom trestammene-----. Jeg kjente de sma, sterke fingrene til Sonja klemme om armen min sa det nesten gjorde vondt. Jeg tok handen hennes og gav den et oppmuntrende lite trykk. Det er alltid en lettclse a ha et annet og svakere vesen og beskytte nar man ikke foler seg synderlig modig selv. Luften ble mer og mer trykkende utover eftermidda- gen. Insektene slo seg dosige og dorske ned pa vindusru- tene; selv de ellers sa vitale og temperamentsfulle fluene hadde fullstendig mistet livsgnisten. De slepte seg syke og livstrette omkring i vinduskarmen og lot seg rolig avlive med fluesmekkeren uten engang a sette seg til motverge. Det var en intens lummerhet i atmosfarren, en oppmaga- sinert elektrisk spenning som krevet utlosning. Klokken kunne vel varre 9-’/2 10 pa kvelden, og det var alt blitt temmelig morkt ute, da kjokkensjefen - min kone - fant ut at jeg matte hente et par botter vann. Jeg tror jeg gjorde et par innsigelser for jeg parerte ordre. Jeg har ellers alltid va?rt en lydig soldat i mitt ek- teskap og nodig satt meg opp imot overkommandoen unntagen nar det har dreiet seg om et direkte attentat pa mitt velvxre. Og det foresvevet meg at dette var tilfelle na. Men efter en del nyttelose forhandlinger, hvor min
копе til slutt truet med a be en av de andre om a ga, endte det med at jeg boyet meg, tok en botte i hver hand og la i vei. Det var en temmelig droy tur; jeg matte helt ned til elven for a hente vannet, og jeg var xrlig tak ikke synder- lig lysten pa en ensom nattetur - saerlig ikke efter den oppdagelsen vi hadde gjort om formiddagen. Jeg kunne jo forsavidt ha bedt Bugge eller en av de andre sla folge med meg, men av en eller annen grunn bestemte jeg meg for a ga alene. Kanskje var det for a sette meg selv pa en liten nerveprove. Jeg plystret en schlager og forsokte i det hele tatt a muntre meg selv efter beste evne der jeg ruslet innover i skogen med de to slingrende vannbottene. Jeg var fast besluttet pa a overvinne min gamle svakhet, skogredselen; jeg ville ikke la meg skremmc av min egen overfolsomhet. Jeg pansret meg med et nonchalant vesen, jeg satte min sere i a ga sa langsomt og slentrende som mulig. Er man ikke et moderne menneske? Jeg nadde elven uten vidcrverdigheter, fvlte bottene og bcgav meg pa tilbaketuren I lopet av disse minuttene var det blitt natt; det siste gjenskinnet av solen pa vesthim- melen var sluknet; manen hang som en diger karnevals- Ivkt over trctoppene og sendte et feberhvitt Ivs utover landskapet. I det hele tatt var det blitt noe feberaktig ved selve naturen; lummerheten la som et teppe over trserne; vinden som kom i sma, hete kast innenfra skogen, minnet om stonnende andedrag; det var som nar et sykt vesen puster. I syd steg en ullen masse blasvarte uvarrsskyer langsomt opp av horisonten. De kom narrmere for hvert minutt; na og da blafret det noen stumme lynghmt gjen- nom morket, kornmo. Senest om en time ville vi ha det over oss. Jeg var temmelig utkjort da jeg kom opp pa veien igjen; det hadde varrt en anstrengende marsj, og den tunge luf- ten gjorde ogsa sitt. Jeg svettet som en grubearbeider og var nodt til a sette bottene fra meg for a ta en liten pust i
bakken. Jeg trakk opp en sigarettstump av lommen og tok noen dype, velgjorende drag. Mens jeg stod der og hvilte meg, var det at jeg med ett fikk den merkelige innskytelsen. Nar jeg siden tenker til- bake pa det, kan jeg ikke bare forklare det som et vilkarlig lune, et innfall; det var noe annet med i spillet. Jeg fikk plutselig en besettende lyst til a ga bortover mot tjernet! Jeg tror at jeg ma ha befunnet meg i en slags tilstand av nedsatt bevissthct i dette oyeblikket; jeg hadde liksom ikke ordentlig kontroll over meg selv. Kanskje det skyld- tes turen med bottene; jeg er jo ikke vant til den slags kroppslige anstrengelser, og min venn Mork hevder at enhver anvendelse av kroppen utover det hoyst nodven- dige er en fare for bevissthetslivet. Jeg konstaterte bare at jeg pa en eller annen impuls var begynt a bevege meg i retning av Blatjern; benene mine bar meg av sted meka- nisk; det var noe som dro meg dit bort. Jeg ble n;ermest litt overrasket da jeg fant meg selv staende ved tjernbred- den et minutt senere; jeg ble momentant vaken igjen og kunne ikke riktig forklare meg selv hvorfor jeg hadde gjort denne avstikkeren. Imidlcrtid var det et betagende syn a betrakte tjernet pa denne tiden av dognet; det virket enda mer trolldomsaktig cnn om dagen. De morkne trestubbene sa ut som om de var av kjott og blod i denne belysningen, store, deforme nokkehoder som dukket frem av dypet med dryppende, gront har hengende ned over de skinnende oynene; det minnet om et maleri av Kittelsen. Liljene hadde fatt en egen betent glans, en hektisk hvithct i maneskinnet; det var noe nesten dyrisk levende ved dem; de stod i en skarp kontrast til den dode, blasvarte vannflaten. Trarrne om- kring var ogsa levende, en tett skare menneskelignende vesener; det gronne skogmorket gjemte underlige ansik- ter; grenene beveget seg umerkelig i vinden, armer som famlet. Fra alle kanter av vannet hortes froskenes kvek- king; det lod som om den kom dypt nedenfra en avgrunn. Mens jeg stod slik og sa utover tjernet, kjente jeg at den 116
gamle folelsen kom snikende inn pa meg: angsten, den ubestemmelige fornemmelsen av at noe truet meg. Men jeg hadde ikke kraft til a rikke meg fra stedet; et eller annet holdt meg tilbake. I grunnen folte jeg meg ikke uklar; jeg var helt bevisst, men min bevissthet var pa en mate innfanget, magnetisk tiltrukket av noe ved dette ste- det. En tanke passerte meg: at det var noe i likhet med dette Werner hadde opplevd og beskrevet. Men jeg visste at jeg ville beholde kontrollen over meg selv hele tiden; jeg skulle ikke gi efter for noen vanvittig impuls. Jeg stod stille pa bredden og stirret ned i vannet. Hvorfor? Jeg folte en ubeskrivelig trang til a prove det som Werner hadde как sitt «store eksperiment»; jeg visste at ble jeg staende slik, ville jeg fa se noe usedvanlig; jeg ville oppleve det fantastiske... Og efter det som hcndte i de neste sekundene, hadde jeg ingen grunn til a foie meg skuffet. Det var en 1yd pa den motsatte tjernbredden, 30-40 meter fra meg, som fikk meg til plutselig a se opp. Et eller annet hadde beveget seg gjennom krattet, en kvist var blitt knekket. Jeg rettet blikket mot stedet hvor lyden hadde kommet fra - og kjente i det samme en prikkende frost spre seg over hodebunnen og ryggen min; det var som om tusen bitte sma isnaler stakk meg i huden. Jeg anstrengte oynene mine; kunne det vaere mulig at jeg sa feil? Var det et synsb?drag? Nei, jeg si riktig; pa den andre siden av tjernet stod et vesen og iakttok meg. Det var en mann. Han stod helt ubevegelig mellom traerne; konturenc av kroppen tegnet seg klart mot den manebelyste bakgrunnen. Men hadde jeg ikke oppfanget den lille stoyen, ville jeg ikke ha lagt merke til ham; jeg ville tatt denne skikkelsen for a varre en skygge, en tilfel- dig formasjon i morket. Jeg stirret pa ham, hypnotisert, kanskje i flere minutter. Det svcd som ild i oynene mine, tinningene hamrct; folelsen av frost forplantet seg helt ut i neglrottene. Jeg visste med intuitiv sikkcrhet at dette vesenet jeg 117
stod overfor, ikke var noe levende menneske. Det var en dod mann, en gjenganger. Skikkelsen var ikke materiell; det forekom meg at den langsomt ble utvisket, gled over i noe takeaktig, ubestemmclig. Ansiktet kunne jeg ikke oppfatte tydelig, men eynene kjente jeg hele tiden rettet mot meg. De lyste med en iskald flamme, en ulmende, hatefull glod; de uttrykte en viljekraft jeg aldri for hadde felt make til; det var et blikk som ikke var av denne verden. Jeg vet ikke hvor lenge jeg stod slik og glodde for jeg skrek. Et lavt lite utrop, et uartikulert stonn; det var lik- som redselen plutselig piplet ut av munnen pa mcg. Som pa et signal gjorde skikkelsen der borte helomvending, humpet inn i skog og forsvant. Jeg sier humpet; han trakk den ene foten efter seg; det var en kunstig fot, et tre- ben... Jeg kom meg hjemover. Lcmmenc mine skalv; jeg var kaldsvett over hele kroppen; det flimret foran blikket mitt. Det var savidt jeg orket a barre bottene. - Det var s varrt sa lenge du ble, sa min kone og sa granskende pa meg da jeg omsider satte bottene fra meg ute pa kjokkenet og pustet tungt ut. - Du kan var re glad til at jeg ikke ble lenger, mumlet ieg- Jeg fortalte ikke noe til de andre om hva jeg hadde sett. Jeg vil nodig bli regnet for a var re tapeligcre enn jeg er.
10. KAPITEL Hvor Mork synes det kan vsere nok, mens Bugge er umettelig Presis kL 1 2 11 brot uvarret los over oss. De svarte skyene drev langsomt, men sikkert som en uimotstaelig motorisert arme innover himmelen. De be- mektiget seg litt efter litt hele firmamentet; manen ble innfanget og tilintetgjort; et egyptisk morke senket seg over landskapet. Det fjerne bulderet kom narrmere og narrmere; himmelens artilleri var i anmarsj; de hvite glimtene blaffet med sma mellomrom, stadig sterkere; kanonene der oppe skjot seg liksom metodisk inn mot vare stillinger. Omsider hadde de peilet seg frem; det forste lynet spraket innover skogen som et uhyre spyd av ild, et huiende projektil av Hammer. Det fulgtes av et voldsomt knall, en dronnende detonasjon; det var som om to mcktige kloder tornet sammen oppe 1 natten. Sonja lukket omhyggelig alle vinduer. Vi hadde satt oss tett sammen og gatt los pa den siste akevitt-skvetten til Gran. Personlig har jeg alltid synes det er noe eget koselig ved tordenvarr, noe intimt og stem- ningsfullt; menneskenc tvinges pa en mate narrmere hver- andre nar naturmaktene raser; dessuten kommer kvinne- nes svakhet sa sjarmerende for dagen hver gang det tord- ner. Men i denne situasjonen virket det bare opprivende pa meg, - som en ytterligere slitasje pa nervene. Jeg visste blant annet at huset ikke hadde noen lynavleder. Jeg var fremdeles nerves og ille til mote efter den lille opplevelsen i skogen; selv den gylne, berusende vaesken i glasset mitt kunne ikke hjelpe meg over det.
Gran sa ut til a var re i ct lignende darlig humor; i det siste dognet hadde han ikke vxrt seg selv; jeg var fullsten- dig klar over at det var pa grunn av Liljan. Hele dagen hadde hun hengt sammen med Bugge, saerlig efter den besynderlige episoden om formiddagen, en episode jeg enna ikke hadde fatt noen forklaring pa; Bugge unngikk jo konsekvent alle mine sporsmal. Jeg var henvist til meg selv og min egen fantasi, men arrlig talt var jeg ute av stand til a finne en forklaring. Jeg folte meg forvirret og depri- mert - og med god grunn. Det hadde aldri for hendt meg at en slik rekke av forunderlige ting plutselig var begynt a skje omkring meg uten at jeg kunne finne noen som heist fornuftig mening i det. Et oyeblikk - efter scencn pa Liljans varrelse - hadde jeg jo hatt en uklar mistanke til Bugge, men jeg hadde latt den falle igjen efter a ha snakket med ham. Han virket sa beroligende sikker og likeverdig, og hva skulle jeg dess- uten mistenke ham for? Sort magi? Han matte vel ha drevet gjon med meg da han nevnte dette om magien. - Eller kanskje det bare var for a roklegge fronten og skjule sin virkelige meninger og hensikter. I hvert fall hadde dette ordet magi satt seg fast i hodet mitt; det var trolldom og skromt i luften pa dette stedet; alle sammen ble vi jo anderledes av a var re her. Jeg hadde pa folelsen at jeg ville kunne bli gal hvis jeg fortsatt skulle oppholde meg i en slik atmosfarre. Bugge henvendte seg stadig til Liljan nar han snakket, - ikke bare med stemmen, men med kroppen, viljen, hele sin personlighet. Jeg fikk bekreftet mitt inntrykk fra tidli- gere: at han virket stimulerende pa henne, styrkende: hun snakket og lo og folte seg trygg i hans narrhet. Det gikk elektriske strommnger mellom de to; det strake noe ut fra ham til henne. Det kunne ikke varre tvil om at Gran var slatt ut. Hvordan kunne dette stemme med det fantastiske ut- bruddet hun hadde kommet med om formiddagen? Da hun i vilt raseri hadde fart los pa ham og skreket at han 120
ville drukne henne. Var det bare hysteri, en nerves efter- virkning av det hun hadde opplevd natten i forveien? Mu- ligens. Men hvorfor hadde hun gatt mot tjernet; hvorfor hadde hun fatt et slikt sjokk? Jeg kunne ikke svare pa det; jeg kunne ikke svare pa noenting. Jeg innsa klart og tyde- lig at min forstaelse av den menneskelige psykologi matte vsere faretruende lik null. Mork hadde lagt seg godt til rette i stolen og betraktet de brennende kubbene i peisen. Flammene kastet flim- rende gjenskjaer pa de bleke, markerte trekkene hans. Rommet omkring oss la i morke. - Det er noe eiendommelig ved uhygge, sa han. - De fleste har folt det. I virkeligheten er folelsen av uhygge uttrykk for noe ganske bestemt -. Han gjorde en kunstpause, foldet hendene over maven og lente hodet bakover mot stolryggen. I denne belys- ningen sa ansiktet hans ut som om det var modellert av gips. Det lignet en dodsmaskc. - I et land som India omgas mennesker hver eneste dag de dode, ser hver eneste dag gjenferd i den mest boksta- velige forstand - uten a kjenne den ringeste antydning av uhygge. Og hvorfor? Fordi de oricntalske folk - spesielt indernc - har en ganske annen andelig kultur enn vi euro- peere. Vi innbilder oss a sitte inne med de siste sannheter, den uforgjengelige visdom, og i virkeligheten er vi totalt uvitende; vi er barn og andelige buskmenn; det eneste vi har klart a frembringe, er en del teknisk leketoy som med rette burde hore hjemme pa barnevarrelset. Var avmakt kommer klarest frem i var redsel for andeverdenen, var skrekk for spokelser - vi er i den grad vettskremte at vi benekter deres eksistens. Men indcren kjenner ingen slik redsel. Gjennom andelig ovelse og meditasjon har han gjort seg fortrolig med den usynlige verden; han er en innviet; det er like naturlig for ham a tale med andene som det er for oss a pusse tennene, bakvaske vare medmenne- sker og skrive slett litteratur----. Jeg konstatertc at Bugge hadde satt pa seg det ironiske 121
smilet som han plcicr a ha liggende til bruk ved sanne anledninger. Av en eller annen grunn er han ute av stand til a ta sin venn alvorlig. Personlig syntes jeg det var gans- ke fengslende dette som Mork sa. For mitt vedkommende var det jo temmelig aktuelt stoff- bortsett fra det med den slette litteraturen. - Galileis dommere nektet i sin tid a se i hans kikkerter, fortsatte Mork. - Og hvorfor? Fordi det ville ha knust deres verdensbilde; det ville ha sprengt vekk grunnvollen under dem; det ville kanskje ha gjort dem vanvittige. De folte uhygge. Av samme grunn er det moderne vester- landske menneske redd for a se en demon eller mote et gjenferd. I samme oyeblikk ville hans verdensbilde springe i stykker; hele dette imponerende, naive byggver- ket av stal og betong, kjemiske formler og kjonnslittera- tur, psykoanalyse og radikalt kultursnobberi - det vil rase sammen som ct korthus. Han tor ikke se den andelige verden; han tor ikke se i den farlige kikkerten; han tor ikke ga utenfor barnevxrclset. Han foler en frysende uhyggc bare ved tanken... Et rungende skrall avbrot Morks betraktninger. - Det slo ned! utbrot Sonja. - Like i nserheten! Vi gikk bort til vinduet. Uvarret hadde oket i kraft og omfang i lopet av de siste minuttene. Lynene spjarret ustanselig morket, bredte ut kolossale ildviftcr over himmelen, flammebroderier som stod stille i rommet noen brokdeler av et sekund. Torde- ncn rullet uopphorlig, - en lavine av 1yd; det lod som om universet skrek i sine sammenfoyninger. Regnet hadde ogsa satt inn - og for et regn! Det kom i tunge hammer- slag mot rutene; det skummet mot glasset; brottsjo efter brottsjo sky Het inn over veggene; fra loftet kunne jeg hore at det enkelte steder dryppet gjennom taket. Hver gang lynene opplyste landskapet, blinket det gront i vannmas- sene; jeg hadde en fornemmelsc av a befinne meg nede i et digert akvarium eller pa havbunnen - hvor trarrne var undersjoiske skoger og lynene morild i vannet.
- Dette var da jarvli, mumlet Gran. - Noe sant har jeg ikke sett maken til for pa disse breddegradene. - Der slo det ned igjen! Sonja grep meg i armen. Et gigantisk flammesverd hadde hugget seg loddrett ned i jorden ЗЭ-40 meter borte. Et tre ble splintret som om det skulle vxrt en pinne; kronen fait brennende mot marken; et voldsomt vindblaff slo inn til oss tvers gjen- nom veggen og vinduet. Jeg holdt pusten noen sekunder mens det veldige skrallet rev meg i orene. - Takk for at du gjorde meg oppmerksom pa det, sa jeg med elskverdig ironi. - Ett slikt lyn til - og vi slipper a grue oss til en lang og pinefull alderdom. Jeg forsokte jo a ta det fra den spokefulle siden, men folte meg ikke synderhg hoy i hatten. Sonja trykket seg tett opp til meg. - Gad vite om det er noen mennesker ute inatt, hvisket hun. - Her i skogen------. - Hvordan kan du tro noe slikt' - Jeg tror det ikke. Jeg sier: gad vite - Disse ordene tangerte noe inni meg; jeg kjente pa ny den lille kriblingen ved harrottene. Jeg visste jo at det var et vesen utenfor; jeg hadde selv sett ham! Det var en rar, dobbelt uhv ggestemning ved denne natten; der ute i morket la detfo farer og lurte pa oss. For det forste den rent fysiske truselen i dette tordenv.rret, for det annet en trusel av en fremmed, ufattelig natur; den svarte skogen skjulte et monstrum, et vesen som hatet oss, en usynlig, destruktiv kraft. For eller senere ville han sla til, raskt og tilintetgjorende, som nar Iv net smadrer en trestamme. Det la et sv mbolsk varsel i de rasende natur- maktene; det var et varsel om at et annet uvarr snart ville bryte los over oss; luften hadde lenge vxrt lummer... - Jeg liker ikke a se pa at det lyner, sa Liljan. Hun stod med den ene handen pa Bugges arm; Gran lakttok dem fra siden. - Jo mer opptatt man er av det, dess verre blir det. Kan vi ikke heller sette oss og late som ingenting' Vi gikk tilbake til plassene vare og satte oss. Gran 123
skjenket rundt den siste skvetten av flasken. Bugge nippet til glasset og vendte seg mot Mork. - Din analyse av uhyggen er ganske interessant, sa han. - Bortsett fra at den er fullstendig feilaktig, hvilket selv- sagt er en bornert og smalig innvending. LJhyggefolelsen har ikke noe med en ytre andeverden a bestille; den stammer fra en indre, fortrengt verden i mennesket. Nar et menneske er redd spokelser, er det dypest sett seg selv han er redd for; han frykter sitt eget gjenferd: den ube- visste, dode delen av seg selv, den som plutselig far nytt og uhyggelig liv om natten. Han er redd for morket, fordi morket appellerer til nattsiden i hans vesen: odeleggeren, morderen, rovdyret - alt det som kulturen i ham har overvunnet. Noe annet gjenferd eksisterer ikke Mork ristct irritert pa hodet. - Du bcnekter den oversanselig verden, fordi du ikke har sett den, erklarrte han. - Og du likestiller deg dermed - andelig talt - med bantunegeren som benekter isens eksistens. - Nei, na snakker vi sandelig om noe annet, innskjot jeg. - Finns det virkelig ikke et hyggeligere emne enn dette her? Jeg likte ikke denne samtalen lenger. Den angikk i alt- for hoy grad det som hele tiden hadde opptatt meg og som jeg forgjeves hadde forsokt a skyve ut av bevissthe- ten; den utdypet den makabre stemningen enda mer. Da Mork og Bugge imidlertid ignorerte meg og fortsatte sin diskusjon, besluttet jeg meg til a ga og hente en god bok ute pa vasrelset mitt. Jeg reiste meg fra stolen og gikk resolutt mot doren. - Hent en pute til meg med det samme! ropte Sonja efter meg. Sonjas og mitt varrelse la som nevnt temmelig isolert; man matte ga gjennom kjokkenet for a komme dit ut; det hadde ingen forbindelse med de andre rommene. Kjok- kenet la i et stummende merke; det var som a ga i en katakombe; jeg hadde glemt fyrstikkene mine igjen inne i
stuen og matte famle meg forsiktig frem over gulvet for a na doren inn til varrelset. Utenfor hadde tordenv;eret tatt en kort pause, og det var ikke lenger den samme eksplosi- ve kraften i regnet; det voldsomme Niagara-bulderet var avlost av en mildere tone, et jevnt, skyllende sus. Det var relativt stille noen sekunder, og denne stillheten gjorde det mulig for meg a oppfatte en svak 1yd som ellers ville ha druknet i larmen. Jeg skulle nettopp til a legge handen pa dorklinken, da jeg plutselig brastanset og spisset orene. Jeg stod musestille og lyttet. Var det en innbildning? Jeg var i forste oveblikk sikker pa at jeg matte ha hort feil. Eller rettere sagt: jeg matte ha tydet denne lyden gait; det var ikke tvil om at jeg virkelig hadde hort noe, men det kunne jo va?re den vanlige knirkingen og skrapingen inne i veggen. Det er sa mange rare Ivder i et sant gammelt hus, og det er lett a forveksle dem med noe annet. Saerlig nar man er nerves og overomfintlig for slike ting. Men sa kom det igjen, og denne gang kunne det ikke v<ere tvil: lyden stammet fra varrelset innenfor. Og det var ikke noen dod lyd; det var ikke det vanlige, melankolske sukket fra de morkne veggene. Det var et levende vesen som beveget seg der inne: det vzr skntt pa gulvplankene. Et menneske befant seg inne pa rommet vart! Det er i slike situasjoner at en noktern person sier til seg selv: herregud, det er jo bare rotter; det er ingen grunn til a varre redd; det finnes ikke noe slikt som et gjenferd. Rottene er greie a ty til; de viser seg til syvende og sist a vsere forklaringen pa 90 prosent av tilsynelatende over- naturhge fenomener; de resterende IC prosent kan for- klares ved hjclp av mus. Men jeg visste at det hverken var rotter eller mus som forarsaket stoyen der inne. Jeg horte tydelig hvordan gulvplanken gispet idet en tung fot be- rorte den. Det var markerte menneskeskritt. Jeg ble staende i total uvisshet nesten et helt minutt. Kroppen min virket lam og folelseslos; jeg var slapp i knxrne; hjertet mitt banket som under en langt fremskre- den nikotinforgiftning. Jeg hadde selvsagt mest lyst til a
gjore en rask helomvending og ga inn til de andre. Men jeg visste jo at jeg ville bli ledd ut hvis jeg med oppspilte oyne og rystende hender kom inn og fortalte dem at det var en gjenganger ute pa vxrelset mitt. Jeg kunne jo risi- kere at vi ikke ville finne nocnting der inne nar vi i sluttet tropp gikk ut for a bringe saken pa det rene. Vesenet pa den andre siden av doren hadde vacrt stille noen oyeblikk. Jeg regnet ut at han matte befinne seg omtrent midi i rommet, like ved fotenden av sengen min. Jeg syntes jeg horte ham puste, forte, anstrengte ande- drag, en rytmisk, pipcnde tone. Hadde han hort meg? Stod han urorlig der inne i morket og ventet pa at jeg skulle apne doren? Pa ny horte jeg skrittene. De beseget seg forsiktig inn mot den ene veggen, den som stotte opp til Liljans varrel- se. Denne gang oppfattet jeg noe nytt: skrittene hadde forskjellig 1yd, efter som den ene eller den andre foten berorte gulvet. Annet hvert skritt led som om en stump gjenstand av tre eller kork ble stott mot plankene. De hadde en haltende rytme. I dette oyebhkket var det at jeg tok meg kraftig sam- men. Eller kanskje jeg bare handiet pa en vill impuls og gav efter for min brennende nysgjerrighet. Det hender jo enkelte ganger i ens liv at man plutselig kaster alle hem- ninger til side og uten beregning eller selvkontroll gjor et sprang. Det ligger en egen kriblende vellvst i dette a overrumple seg selv og suverent sette seg ut over sine sma, feige hensyn. Jeg ville se hva som skjulte seg bak denne doren. Det \ar gjort pi et sekund. Jeg bet tennene sammen, knyttet den hoyre handen, parat til a forsvare meg mot hva som heist, og trvkket hurtig klinken ned med den venstre. Sa skjov jeg doren opp. I det samme lynte det. Noyaktig i samme brokdel av et sekund jeg satte foten pa terskelen, slo det en foss av kritthvitt lys inn gjennom vinduet; det var som om en magnesiumsbombe eksploderte rett foran ansiktet mitt.
Tordenen kom momentant; en kjempemessig brenning slo sammen over huset; veggene rystet som under et jordskjelv. Jeg ble fullstendig blendet. Sa lenge Ijnet varte, var det umulig a skimtc noenting der inne; alt var like hvitt; - tak og vegger og senger og bord gikk i ett, - og i neste nu var alt blitt helt svart omkring meg. Jeg var blind som en muldvarp; undcrhge figurer dansct foran oynene mine; jeg stod hjelpelos og blunket mot det ugjennomtrengelige morket. Jeg hadde en folelse i hodet som om jeg skulle ha fatt et velrettet slag pa kjeven. Noen fa sekunder stod jeg slik for jeg fikk summer meg, men jeg fikk ikke tid til a venne oynene mine til morket. Jeg ble slatt av panikk; jeg hadde fornemmelsen av at to hendcr strakte seg ut efter meg, grep efter ktarne mine, ville holde meg fast. Han, den andre, naermet seg, tok et skritt frem mot meg... Jeg dreide lynsnart om pa haden og styrtet ut av rommet. Ute i kjokkenet skallet jeg pannen mot veggen, sa jeg holdt pa a besvime, en storm av stjerner suste forbi blik- ket mitt. Jeg var aldeles fra mcg av skrekk og kavet om- kring meg med armene, mens jeg forsokte a finne ut- gangen Jeg snublet i tcrskclen ut mot gangen, stupte for- over, men kom meg pa benene igjen og nadde doren til peisestuen. Jeg slo den opp og ravet inn i var reiser. De andre stirret pa meg med et uttrykk av uforstilt forbau- selse. - Det er noen der inne, stonnet jeg. - Det er noen inne pa det vxrelsct-----. Hvis det hadde vxrt min hensikt a skremme dem, ville jeg hatt grunn til a vazre vel fornoyd med resultatet. Det var oyensynhg ikke bare meg selv som var nervos; de skvatt opp fra plassene sine som om det skulle ha vsert varslet ildebrann. Bare Bugge ble rolig sittende. - Hva er det du sier? utbrot Sonja. - At det befinncr seg noen ute pa vazrelset vart, gjentok jeg. - Ga ut og undersok selv, skal dere fa se. 127
-Hvem er det som er der ute? Gran tok meg hardt i armen. - Aner ikke. Vi fikk dessverre ikke anledning til a pre- sentere oss for hverandre. Dessuten hadde jeg ikke fyr- stikker med meg. Ta med parafinlampen dit ut. - Er du aldeles sikker pa at du ikke har fatt dilla? - Bomsikker. Ga ut og sc selv, for pokker. - Hvorfor ikke? Bugge reiste seg fra stolen sin. - Det er vel ikke sa utenkelig at vi har fatt en nattlig gjest som har sokt husly her i dette fade v az ret. La oss ga ut og onske ham hjertelig velkommen. Har du ikke en lommelykt, Harald? Gran nikkct og trakk opp en liten forniklet, sylinder- formet lykt av lommen. Han tente den og gikk ut i gangen; vi andre fulgte efter ham, et par av oss litt nolen- de. Pcrsonlig sorget jeg omhyggelig for a komme bakerst i koen. Ute pa kjokkenet stanset vi, dvs. det var var anforer Gran som gjorde holdt. Den skarpe lyskjeglen skar gjen- nom morket; doren foran oss stod pa glott; jeg hadde ikke lukket den igjen efter meg under det raske tilbaketoget. Tordenen rullet stadig utenfor, men den var allerede blitt betraktelig svakere; uvazret var ikke lenger rett over ho- dcne vare: det var i ferd med a trekke forbi. Ingen lyd kom ut fra rommet, iallfall ingenting som overdovet den monotone, piskende strommen av regnvann mot rutene. Det var liksom vi automatisk ble tvunget til a stanse foran denne doren; en kald luftning slo ut gjennom den smale sprckkcn; ingcn av oss hadde tydeligvis lyst til a varre den forste som gikk inn. - Na? sa Bugge og gav Gran et lite puff. - Er det noen grunn til a stoppe her? Eller skal jeg overta lykten? Gran manner seg opp, skjov pa doren med foten og gikk determinert inn over tcrskelcn. Vi fulgte ham i en tett kolonne. Forst na la jeg merke til at vinduet stod apent; Sonja matte altsa ha glemt a lukke det. Det slo frem og tilbake i vinden med los hasp; en fin dusj av regn
sproytet inn pa gulvet. Gran lot lyskjeglen ga systematisk henover hver eneste kvadratmeter av rommet. Jeg stod hele tiden og holdt pusten av spenning. - Tomt, erkkerte han omsider. - Her finnes det jo ikke et menneske. Du ma altsa ha hatt dilla allikevel, Bern- hard. - Men jeg forsikrer deg at det var en mann her inne ista, sa jeg. - Jeg har da tross alt mine sanser i behold. - Sa du ham' - Nei, men jeg horte ham. Jeg stod kanskje en meter fra ham og horte at han var der. Det var ikke til a ta feil av - Bugge strok av en fyrstikk og rente et stearinlys pa nattbordet, mens Sonja gikk bortover mot vinduet for a lukke det. - Ikke tra i det vanner der! utbrot Gran plutselig. - Ga til side, Sonja. Han hadde pa ny latt lyskjeglen gh ransakende henover gulvet, og na stanset den ved et punkt like foran vinduet. Han boyde seg ned og undersokte noen vate flekker. - Dod og pine, mumlet han. - Dette sa jeg ikke for na. Jeg boyde meg, jeg ogsa, og oppdaget hva han siktet til. Det som jeg i forste oyeblikk hadde tatt for a v<rre noen dammer med regnvann, viste seg a vaere sole. Det var en serie slike flekker omkring pa gulvet. Og det var ikke almindelige, uregelmessige solepytter; de hadde en ganske bestemt form; det var sporene efter en mannsfot. Til hoyre for disse sporene - parallelr i en avstand av ca. 20 centimeter - lop det en serie mindre flekker, - avtry kkene efter et kunstig ben. Det var noyaktig maken til de spore- ne vi hadde funner i skogen om formiddagen. - Det er altsa han som har vxrt pa besok, sa Bugge. - Det forekommer meg at var okkulte venn begynner a bli litt narrgaende. Gran var i ferd med a undersoke vindusposten. Det var noen soleflekker der ogsa. - Han er kommer inn gjennom vinduet, fastslo han. - 129
Og er gatt ut igjen samme vei. Her er to avtrykk efter skoen hans. Han lyste pa dem med lykten; de var nesten opplost av regnet. Det ene avtrykket pekte innover i vazrelset, det andre utover. Det siste var det tydeligste, oyensynlig for- di det var kommet der senere. - Dette begynner a bli farlig, sa en stemme bak i rom- met. Det var Mork. Han hadde varrt taus en stund; na stod han med armene over kors og betraktet sporene med et dystert blikk. - Farlig? Bugge sa sporrende pa ham. - Ja nettopp farlig. Har dere ikke omsider fatt oynene opp for hva slags makter vi har a gjore med? I sa fall har denne ekspedisjonen ikke varrt forgjeves og bor hermed betraktcs som avsluttet; dere trenger forhapentlig ikke flere bevis for at det overnaturlige eksisterer. Jeg foreslar at vi straks reiser tilbake til byen. Jeg var ham takknemlig fordi han endelig uttrykte dette som jeg selv hele tiden hadde kviet meg for a si. Jeg hungret efter a komme vekk herfra; det var en nesten uutholdelig tanke a skulle forbli pa dette stedet enna et dogn. Men Bugge odela straks mine forhapninger. - Ikke tale om, sa Bugge. - Hvorfor skulle vi reise hjem igjen med fullstendig uforurettet sak? Dro vi ikke hit opp for a bringe klarhet over Werners dod? Det er vel ingen grunn til a flykte hals over hode fordi om det spoker litt her; det gjor jo bare det hele mer interessant. Sant a si liker jeg mcg bedre og bedre her oppe; jeg synes det er et virkelig underholdende hus. - Tov, sa Mork. Han hadde flammer i kinnene og vir- ket opphisset. - Hvor lenge skal dette spillet egentlig fortsette? Tror dere kanskje at man kan drive pa med dette her som en slags selskapslek? Vet dere ikke at det er farlig a Icke med den ovcrsanselige verden? Jeg garanterer at hvis vi ikke oyeblikkelig trekker oss ut av dette, vil det komme til a skje en katastrofe for vi vet ordet av det -. - Men jeg blir her, erklasrte Bugge bestemt. - Jeg har 130
stilt meg en oppgave, og jeg akter ikke a forlate dette stedet for jeg har lost den. Jeg liker ikke a gi opp pa halweien. Det er dessverre et prinsipp hos meg, nxrmest det eneste jeg har. Hvis noen er oppsatt pa a trekke seg tilbake, er det selvsagt anledning til a gjore det - Selvfolgelig bhr vi her, sa Gran. I et halvt minutt hadde han statt foroverboyd i vinduet og iakttatt noe utenfor i morket ved skjseret av lommelykten. Ogsa han virket opphisset, da han vendte seg mot oss andre igjen; oynene hans hadde fatt en rar, hektisk glans. - Nettopp na er det ingen grunn til a gi opp, - na som vi star like foran malct. Inatt tror jeg nemlig at jeg er begynt a ane hvordan det hele hengcr sammen. Det ble en spent, liten pause efter denne bemerkningen. Men han hadde ikke mer a si. - Kanskje noen av damcne er reiselystne? foreslo Bug- ge. - Hvordan er det med deg, Sonja? Min kone ristet pa hodet. - Jeg vil ikke reise, sa hun. - Jeg svnes at dette bhr mer og mer spennende. - Enn du, Liljan? Han sa henne undersokende inn i oynene. Hun be- svarte blikket hans med en underhg mine av underkastel- se; hun stirret pa ham omtrent som en hund ser pa sin herre. - Jeg drar ikke vekk herfra for jeg har fatt oppklart alt om Bjorn. - Stemmen hennes hadde en fast klang. Mork trakk resignert pa skuldrene. - Vel, vel, sa han. - Som dere vil. Vi ma sa gjerne bli boende; menneskene har na engang en svakhet for a byg- ge sine byer ved randen av vulkaner Men jeg gjor dere oppmerksom pa at jeg har sagt fra, og jeg frasknver meg herefter ethvert ansvar... Uvseret drev stadig lenger bort. Tordenen rullet svakere og svakere, som nar en stor vogn er kjort forbi; lynene blaffet bare unntagelsesvis opp i morket. Regnet var blitt stille og rislende, en spinkel fiolintone ute i natten. Inn av
vinduet strommet det en fersk, kjolig lukt, en dunst av vate tra.’r. Naturen virket pa ny forlost efter stormen. Vi gikk innover mot stuen igjen; Bugge og jeg dannet baktroppen. Min venn bctraktet meg smilende fra siden. - Herregud, du er jo blek som et lik, Bernhard, sa han. - Og hendene dine skjelver. Vi! du ha en sigarett? Jeg tok imot den og inhalene gradig noen drag. Den milde, aromatiske roken flot beroligende ned i kroppen min. - Hva mener du om dette siste? spurte jeg. Han sa andsfrav.rrende ut i luften. - Det er ganske eiendommelig, sa han. - Mannen med trebenet, - det lyder som tittclen pa en darlig kriminalro- man. Allikevel tror jeg at denne kriminalromanen her ik- ke blir sa verst; det gjcnstar enna et par temmelig drama- tiske kapitler. Og sant a si gleder jeg meg virkelig til a lese dem...
11. KAPITEL Hvor katastrofen er et faktum Jeg folte meg ikke saerlig fristet til a ga til koys inne pa va:reiser mitt denne natten, sarrlig i betraktning av at jeg ble mutters alene der inne; min kone insisterte pa at hun ville ligge inne hos Liljan; hun ville passe pa henne; - sovngjengerscenen fra den forrige natten matte ikke gjenta seg Jeg ble lenge liggende pa sengen min uten a kle av meg; jeg la og provde a lese en bok i skjasret av para- finlampen, men jeg hadde vanskelig for a samle meg om lesningen; dagens begivenheter passerte stadig revy; bok- stavene vimset forbi oynene mine uten a ha noen mening. Av og til skottet jeg bort mot vinduet som om jeg ventet a se noen der borte, et eller annet som plutselig skulle duk- ke frem, men det var umulig a skimte noe gjennom de morke rutene; det \ar som a stirre inn i en svart grotte. Den eneste lyden i stillheten \ar vannet som sildret mot glasset. Jeg kjente det som en lettelse da Bugge kom inn til meg efter et kvarters tid, ifort slabrok og pyjamas. Han hadde en stor bok under armen. - Hallo, sa han. - Jeg tror jeg slar meg ned inne hos deg inatt. Gran har slatt seg vrang. - Velkommen skal du varre, sa jeg hjertelig. - Det er hyggelig at du vil holde meg med selskap; a.rhg talt synes jeg det er noksa ukoselig a ligge alene pa dette vazrelset. Hva er det i veien med Gran? Bugge slengte seg ned pa den andre sengen og la hende- ne under hodet. 133
- Han er irritabel som et nervost fruentimmer. Riktig- nok er det min spesialitet a behandle nervose fruentim- mer, men alt med mate. Jeg setter pris pa a sove i rolige omgivelser. - Kanskje han er sjalu? foreslo jeg. - Kanskje han tror at du forsoker a ta fra ham Liljan? Min venn ignorerte sporsmalet. Han apnet den med- bragte boken og begynte a bla litt frem og tilbake i den. - Hva er det for slags sommcrlektyre du har der? Han kikket pa omslaget. - «Den guddommelige komedie». Av Dante Alighieri. Beromt forfatter fra den tidlige italienske renessanse. Det skal visst va?re en bra bok; den har fatt flere gode anmel- delser - efter forlagsannonsene a domme. - Jeg trodde ikke det var andre enn Mork og Werner som interesserte seg for sanne gamle klassikere, sa jeg smilende. - Det er rart med klassikerne; jo mindre de blir lest, dess mer stiger dercs bcrommelse; deres store hem- melighet bestar i at de er fullstendig uleselige. Personlig foretrekker jeg Dickson Carr og Agatha Christie -. Bugge hadde plukkct frem et lite lost papir inne mellom bladene i boken. Han holdt det opp mot lyset og betrak- tet det noye. -Siden jeg leste Dostojevskis utmerkede kriminalro- maner i 17-arsalderen, har jeg befattet meg sorgelig lite med skjonnlitteraturen, sa han. - Og i grunnen interes- serer jeg meg mindre for denne boken her enn for det bokmerket som ligger inni den. Det er virkelig et used- vanlig egenartet bokmerke. Min venn har det med a fa eksentriske innfall, men dette forckom meg a var re helt uinteressant; jeg folte meg ikke det minste nysgjerrig. Jeg er ikke av den typen som faller i staver over et sjeldent ex libris eller kjenner sjelen utvide seg ved synet av et gammelt frimerke. En stund la jeg taus og stirret opp i taker. - Hvorfor svarte du sa avvisende pa Morks forslag om a reise tilbake til byen? spurte jeg - Er det strengt tatt 134
noen grunn til a bli boende her lenger? Dette oppholdet er jo fullkomment formalslost; vi utretter ingenting her oppe. - Tvert imot, erkkerte Bugge. - Vi utretter en hel del. Her har jeg som sagt nettopp kommet over et meget be- merkelsesverdig bokmerke. - Bokmerke! Jeg fnyste irritert. - Det har da ikke noe med saken a bestille -. - Si ikke det. Et bokmerke kan varre et ytterst betyd- ningsfullt dokument. Har du ikke lyst til a kikke pa det? Han rakte meg et lite ark, oyensynlig revet ut av en almindelig blokk med linjert kladdepapir. Den ene siden var dekket av en del figurer og tall, - typisk noe sant man sitter og rab- ler ned i distraksjon, nar tankene er et annet sted, og man har blyant og papir for handen. Jeg betraktet den noen sekunder og ristet dernest oppgitt pa hodet. - Hva er det du mener med a kalle dette her et yt- terst betydningsfulk dokument? Det at en eller annen har klort ned noen tilfeldige figurer pi et papir, har vel ingen betydning? Det er jo bare meningslos rabling; det ser ut som om det er gjort i orska -. - Nettopp derfor, kjarre Bernhard. Nettopp derfor er det interessant. Slike ting man gjor «i orska», som du sier, kan avslore viktige sjelelige hemmeligheter. Det er under- bevisstheten som plutselig slar igjennom og benytter seg av at bevissthetens kontroll er svekket; noen sanne sma figure^ kan fortellc langt mer om et menneske enn han selv aner. Man bor alltid vsere forsiktig nar man sitter slik 135
i distraksjon og lar blyanten lope; da skriver man nemlig ubevisst sin selvbiografi. - Men herregud, jeg har da ofte selv sitter sann og tab- let pa et papir mens jeg har arbeidet og sitter og venter pa inspirasjonen. Jeg har haugevis av slike lappcr liggende hjemme pa skrivebordet - Utvilsomt. Og hvis en psykoanalytisk skolert litte- raturhistoriker fikk tak i dem, ville han kunne skrive en hoyst ubehagelig avhandling om bakgrunnen for din diktning. - Jeg skal da sandelig brenne dem sa snart jeg kommer hjem, mumlet jeg. Bugge smilte. - Se litt nzrmere pa det dokumentet der, sa han. - Du kan betrakte det som en rebus, et fikserbilde med spors- mal: Hvor er morderen? Jeg fulgte hans oppfordnng. Uten nevneverdig resultat. - Jeg tror ikke jeg fortjener dr. X’ premie for oppvakte gutter, sa jeg. - Men sa vidr jeg kan skjonne, er de to tallene formodentlig telefonnummer. 23 841? Er ikke det Morks nummer, forresten? Jeg rakte ham papiret tilbake og sa sporrende pa ham. Han fortsatte a smile. - Du fortjener kanskje en liten oppmuntringspremie, sa han. - Men den ma varre liten... Det var ikke lett for mcg a fa sove denne natten; lenge efter at vi hadde slukket parafinlampen, la jeg og stirrer ut i luften. Enna satt de siste opplevclsene i kroppen min og fyke mcg med en dirrendc uro. Jeg sa fremdeles for mcg skikkelsen ved tjernet, det stive, frosne blikket som var rettet direkte mot meg, den plutselige, humpende beve- gelscn da han forsvant inn i skogen igjen og trakk den dode foten efter seg. Og jeg gjenopplevde de skrekkelige sekundene da jeg stod her inne pa rommet et par meter fra ham, da jeg folte ham komme mot meg, strekke hen- dene ut... Bildene flimret kaleidoskopisk gjennom min
bevissthet; det var som bruddstykker av en grotesk film, en film av den typen som aldri slipper gjennom sensu- ren. Jeg hone Bugges jevne, rolige andedrag \ed siden av meg; han sov trygt og smilende som et barn. Jeg ergret meg litt over denne uforstyrrelige sinnslikevekten hans; det er alltid noe irriterende ved mennesker som ved en paradoksal, biologisk tilfeldighet har fatt lagt inn stiltrad i kroppen istedenfor nerver. Gad vite om han egentlig kjente smerter i tennene nar tannlegen boret i dem? Omsider fikk jeg sovc litt, jeg ogsa. Jeg slappet efter- hvert av, lukket meg langsomt inn i meg selv; mine vakne, kontrollcrtc fantasicr gled litt efter litt over i drom. Jeg var pa ny ved tjernet; igjcn sa jeg Tore Gruvik sta ved den motsatte bredden og stirre pa meg. Denne gang skimtet jeg ham tydeligere; hodet var uforholdsmessig stort; an- siktet var ikke lenger et menneskeansikt. Kroppen var naken og hadde en irrgronn farve fra beltestedet og opp; den skinte med en matt, slimet glans i manelyset; armene var underlig korte og hadde tre leddlose fingre pa hver hand. Bare underkroppen hadde menneskeform; han var halvt frosk, halvt menncske... Han beveget seg ikke. Men oynene, de uhyre, uttrykkslose oynene hans sa pa meg hele tiden, utstralte en hemmclig kraft, prevde langsomt a fange meg inn, hypnotisere meg... Jeg ma ha vaknct opp fra denne mildest talt ubehagelige drommen efter omtrent en halv times sovn; jeg oppfattet i en slags halvbevissthet at det gikk i en dor ctsteds i huset. Et oyeblikk sattc jeg mcgopp i sengen: var det Liljan? Men sa horte jeg pa ny knirkingen i en dor; lyden kom ikke fra Liljans v^erelse; den var fjernere, og jeg sank beroliget tilbake i putene. Litt efter oppfattet jeg sa vidt at det tasset pa gulvet inne i pc sestucn; det pep metallisk i en dorklin- ke; utgangsdoren ble skjovet opp; en eller annen gikk ut i natten. Det var na:rmcst i en dos jeg mottok disse inntryk- kene, og jeg gjorde meg ingen refleks oner; jeg orket sim- pelthcn ikke; jeg var allerede langt pa vei inn i sovnen.
En stund senere ble jeg vekket igjen, og denne gang var jeg lys vaken noen sekunder. Jeg reiste meg opp i sengen, gned meg energisk i oynene og forsokte efter beste evne a bli klar i bodet. Det ringte sa rart i orenc mine; det fore- kom meg ganske bestemt at jeg hadde hort et skrik. En fjern, skjxrende 1yd langt ute i morket, et kort, forferde- lig rop som fra et menneske i ytterste nod - Bugge! hvisket jeg. - Er du vaken? Var det ikke noen som skrek? Men han svarte ikke. En rytmisk, snorkende tone borte fra sengen hans fortalte at han sov som en sten; nesebore- ne hans make som to kverner. Herregud, for et sovehjer- te! Jeg lukket oynene og lyttet. Det var blitt stille utenfor; regnvarret hadde holdt opp; nattevinden suste dempet gjennom skogen. Jeg ble sittende slik kanskje to minutter, men det hendte ingenting; det var ingen usedvanlig stoy som skike seg ut fra nattesuset. Jeg slo meg til ro; jeg hadde vel bare dromt at jeg horte dette skriket, eller kanskje det var Bugge som hadde klynket litt i sovne. Jeg la meg tilbake i sengen og sovnet. Men akkurat i disse minuttene var det at katastrofen skjedde. ♦ Det var Bugge som vekket mcg tidlig pa morgcnkvisten ncste dag. Jeg pleier d sove ualmindelig dypt og fast nar jeg forst kommer i gang, og han matte ruske temmelig brutalt i meg for a fa meg vaken. Jeg forsokte i det lengste a riste ham av meg ved a snu meg demonstrativt om pa den andre siden og trekke dynen hoyt opp over hodet. Men det nyttet ikke; det var tydelig at han ikke ville gi seg. Til slutt reiste jeg meg opp og sa pa ham med en forurettet mine. - Hva er egentlig meningen med dette her? utbrot jeg, gretten og tykk i stemmen. - Vet du ikke at jeg har ned- lagt uttrykkelig forbud mot a bli vekket om morgenen? Hva pokker...?
Jeg holdt inne da jeg fikk oye pa ansiktet hans; jeg fikk et lett sjokk av forbauselse og ble sittende og таре. Han var helt forvandlet; den sjarmerende stenmasken var plutselig fait av ham; han hadde et uttrykk av ekte for- skrekkelse. Hverken for eller senere har jeg sett min venn sa opphisset. - Du ma se a komme deg opp oyeblikkelig, sa han med en stemme som dirret svakt. - Det er skjedd noe ganske fatalt. - Hva er det i veien? - Jeg kjente en liten iling i brystet, en engstelig anelse. - Gran er forsvunnet. - Forsvunnet? Gran? - Nettopp. I lopet av natten. Og jeg er stygt redd for at det er hendt ham noe kjedelig. Rettcre sagt: jeg er helt sikker pa det. Se a fa pa deg fillene; vi ma ut og lete efter ham sa snart som mulig. Jeg kjente meg or i hodet mens jeg trakk pa meg klazr- ne; erindringen om det Idle intermessoet inatt dukket opp i meg, jeg husket sknttene jeg hadde hort, og det svake skriket borte i skogen. Det hadde altsa varrt et virkelig skrik allikevel; det var Gran som hadde gatt ut i morket, og som plutselig var blitt overrumplet av noe forferdelig etsteds der ute; det \ ar han som hadde skrcket. Jeg hadde en usvikelig fornemmelse av at det endelig var skjedd, dette som jeg lenge hadde gatt og ventet pa - og fryktet for. Uttrykket i Bugges ansikt overbeviste meg. Kata- strofen var et faktum; lynet hadde slitt ned. Vi gikk inn i stuen, hvor de andre tre var forsamlet. Det fremgikk av deres utseende at de allerede var innviet; de virket tydelig oppskaket; sarrlig lot Mork til a varre i et veritabelt sinnsoppror. Han gikk rastlos frem og tilbake pa gulvet med hendene i lommcn; Liljan var grablek i huden og skalv i munnvikene; selv min kone hadde pafal- lende lite igjen av ansiktsfarven sin. Bugge gikk direkte bort mot utgangsdoren og apnet den. - Vi far se a komme avgarde med en gang, sa han tort. 139
Vi gikk tause bortovcr veien i retning av tjernet. Bugge forte an; han gikk et par skritt foran oss andre; kursen var bestemt; det var liksom ikke tvil om i hvilken retning vi skulle ga. Iallfall lot det til at Bugge var klar over det. Da vi var kommet en 30-40 meter inn i skogen, stanset han ved en liten sti som tok av til venstre. - Vi tar denne stien, crklazrte han. - Det er en snarvei. Vi adlod befalingen og fulgte ham innover. Jeg syntes det var litt underlig at han valgte akkurat denne stien, jeg visste at den forte frem til et bestemt punkt pa tjernbred- den; kunne han uten videre ga ut fra at det var dit vi skulle? Hvordan kunne han sa sikkert si at dette var en snarvei? Efter et par minutters marsj var vi fremme ved vannet. Det la dodt og gjormeaktig foran oss i den gra morgendi- sen; en uren dunst slo opp av det, en klam lukt av forrat- nelse. Det var en illevarslende stillhet omkring oss; fugle- ne var stumme; bare en svak, summende lyd av insekter vibrertc i rommet. En sverm ax mygg hang som et ubeve- gelig, tonende slor rett over vannflatcn, et bitte lite orgel i luften; det hadde en cneste, heslig akkord. Noen store edderkopphgnende vesener skar lynsnare rifter frem og tilbake i den seige skorpen. Jeg hadde aldri felt en sa intens aversjon mot dette stedet som na. Bugge gikk noen skritt bortover langs bredden og sa undersokende ned i vannet, inntil han plutselig stanset med et rykk. Sa ble han rolig staende, strakte armen ut og pekte. - Der ligger han. Han la inne pa grunnen, rett utenfor en lav avsats; vi kunne sa vidt skimte ham nede i det blagronne morket. Kroppen hans var forvridd som i en heftig krampe; pa alle kanter var han tvunnet inn i siv, gront, klebrig gress som viklet seg omkring lemmene hans. Ansiktet var oppad- vendt og oynene vidapne; det sa ut som om han la og stirret pa oss. Ingen av oss sa noe. Det var et skrekkelig oyeblikk, og 140
personlig kjente jeg meg nummen i hele kroppen, men allikevel virket det kanskje ikke sa sterkt pa oss som det ville ha gjort under andre omstendigheter. Vi hadde pa en mate visst dette her allerede i flere minutter; selve hoved- sjokket var overstatt; det kom ikke lenger som noen spontan overraskelse. Bugge hadde pa ny fatt den flegma- tiske, kalde masken, der han stod fremme pa avsatsen; Mork var heller ikke sa rastlos lenger; han hadde et ut- trykk av avslappelse, en fatalistisk ro, som om han bare stod og konstaterte det uawendelige. Sonja var fremdeles blek; hun pustet tungt ved siden av meg. - Du store Gud, hvisket hun. - Du store Gud -. Men det var ingen panikk i stemmen hennes; den var behersket; hun hadde kontroll over seg selv. Det som forbauset meg mest, var synet av Liljan. Jeg hadde ventet at hun skulle besvime av sjokket, og isteden virket hun direkte lettet. Kinnene hennes hadde fatt ny farve, og de matte oynene var blitt levende; hun sa ut som om hun plutselig var blitt befridd for en stor byrde; hun andet friere. Hvordan kunne hun ta det pa den maten? Hadde ikke Gran vazrt hennes venn, hennes meget intime venn? Bugge brot tausheten og tok initiativet til handling. - Vi kan ikke bli staende her og gio, sa han. - Dere far hjelpe meg med a ta ham opp. Det er kanskje best at damene trekker seg litt tilbake imens -. Gran la omtrent 1 12 meter under vannflaten; Bugge og jeg matte vrenge av oss klxrne for a dukke efter ham, mens Mork assisterte oss oppe pa bredden. Det var ikke noen lett oppgave; vannet virket iskaldt, og bunnen gav efter nar vi tradte pa den; det var som a sette foten 1 kvikksand. Jeg tenkte at hvis Grans kropp ikke hadde va:rt sa innfiltret 1 det kraftige sivet, ville han ha fortsatt a synke ned gjennom gjormen, og vi ville aldri ha funnet ham. Efter en del strabaser fikk vi omsider trukket ham inn pa land; den livlose kroppen var nesten helt stiv da vi la ham ned.
Vi tok pa oss kkerne igjen; jeg ble pa ny staende stille en stund og se pa den dode. Ansiktet hans fanget automatisk blikket; uttrykket kom tydeligere frem her oppe i dags- lyset. Det var ikke den avspente, fredelige dodsmasken man sa ofte ser hos druknede mennesker; ansiktet var helt fortrukket; munnen var halvapen som i et stumt skrik; oynene uttryktc skrekk. Og jeg folte at det var ikke bare almindelig dodsangst i dette blikket; det var angst for noe annet, angst for det ufattelige - Det var dette her jeg varslet igar, fait Mork plutselig inn med en besynderlig, hes stcmme. - Dere skulle ha hort pa meg istedenfor a fortsette med denne vanvittige leken; det straffer seg at en uinnviet prover a leke med det hinsidige. Det er den samme skjebne som har rammet hundrevis av sakalte spiritister, for eksempel en mann som Ludvig Dahl; jeg henviser til min artikkel i «Svopen» nr. 4, argang 1937: «Spiritismen som sclskapslek». Det var en utilgivclig dumhet ikke a reise vckk fra dette stedet inatt. Bugge trakk pa skuldrene. - Du kan spare deg rollen som profeten Ezekiel, sa han tort. - Vi var avskaret tra a reise tilbake til byen inatt. Man kan ikke ga til fots herfra og inn til Oslo under et slikt uvarr. - Nei, det er selvsagt bedre a vente til lynet har slatt ned, sa Mork hanhg. - Dere har formodentlig tenkt a bli boende enna en stund fremover, ikke sant? Inntil det ikke er flere igjen av oss? - Selvfolgelig. - Bugge stod boyd over liket og var i ferd med a undersoke det. - Om vi ikke har hatt noen grunn til a vxre her for, sa har vi det iallfall na. Her er det foregatt noe som for en gangs skyld forplikter oss til a oppfore oss som voksne mennesker. - Du insisterer altsa pa a fortsette dette oppholdet? “Ja- Mork gikk et skritt frem mot Bugge og sa anklagende pa ham. 142
- Det er en svnd som er verre enn alle andre, verre enn hor og drap, verre enn svik og uazrhghet, til og med verre enn det a skrive moderne skjonnlitteratur. Og det er dumheten. Dumheten er den mest utilgivelige av alle la- ster, selve kongesynden, en forbrytelse mot den hellige and. Kai Bugge, du cr dum! Bugge fortsatte uanfektet sin undersokelse av Grans lik - som om han ikke hadde hort Morks replikk. Jeg brot den pinhge pausen: - Tror du han kan varre blitt - myrdet? Finner du noe spor efter void pa kroppen hans? -Nei. - Det ser altsa ut som om han har kastet seg i vannet av egen vilje? Bugge svarte ikke. Men jeg skjonte at tausheten hans betvdde en bekreftelse. Gran var altsa blitt det annet offer for dragsuget fra Blatjern - eller rettere sagt det tredje; Liljan var jo bare ved en tilfeldighet blitt reddet. Ogsa han var blitt besatt, han, den mest nokterne av oss alle sam- men. Jeg forstod plutselig hvorfor han hadde oppfort seg sa merkelig den forrige dagen, hvorfor han hadde virket sa innadvendt og utilnarrmchg. Det var ikke bare pa grunn av Bugges flort med Liljan, skjont det kanskje ogsa hadde spilt en rolle. Forst og fremst hadde han varrt slik fordi en fremmed og fantastisk stemning hadde sneket seg inn pa ham; han hadde folt den ubeskrivelige driften mot tjernet. Om natten hadde han gatt dit ut, drevet av en indre impuls; han hadde statt og stirret ned i det manegli- trende vannet, han hadde kjcnt malstrommen der nede i dypet, det usynlige suget. Sa hadde han plutselig ikke kunnet holde seg tilbake lenger; besettelsen hadde over- mannet ham, han hadde skreket av angst, av vill, desperat angst; han hadde kastet seg ned i hvirvlene . . Jeg fikk Bugge pa tomannshand en stund senere. Han sa trett ut; pannen hadde en bekymret rynke. - Mork kan med en viss rett anklage meg, innrommet han. - Jeg burde jo ha visst at dette her var umiddelbart 143
forestaende. Det var en forferdelig feil at jeg ikke ble liggende inne hos Gran inatt; da ville dette selvsagt ikke ha skjedd. Men na er det altsa forsent. - Det der tror jeg du kan ta med ro, sa jeg. - Det ville ikke ha gjort noe fra eller til om du hadde tilbragt natten et annet sted; du ville nemlig under ingen omstendighet ha vaknet. Jeg forsokte a vekke deg en gang inatt, men forgjeves; Torncroses sovn var bare en flyktig middags- blund sammenlignet med din. - Sier du det? - Han virket oppmuntret. - Det gleder meg. Man blir sovnig nar man bruker hodet meget; tenk- ning er den beste form for veronal. Sant a si har jeg slitt ganske kraftig pa hjernebarken i de siste par dagene Et sporsmal klodde meg pa tungen. - Hvordan kunne du egentlig v ite at det var hendt Gran noe ga t, fordi om han tilfeldigvis ikke befant seg i huset? Han kunde vel ha tatt seg en ensom morgentur pa egen hand, ikke sant? Og hvordan visste du sa noyaktig hvor vi skulle finne ham' Du fant jo veien med en gang. Min venn sa pa meg med et rart blikk. - Det var Liljan som forta te meg det, sa han. - Hva behagcr' - Jeg sperret uvilkarlig oynene opp. - Liljan? Hun matte altsa ha vxrt borte ved tjernet pa for- hand og funnet ham? - Nei. Liljan har overhodet ikke vazrt ute av huset. Heller ikke noen av oss andre - Hva er det du sier? Hvordan kunne hun da vite at Gran - ? Har hun kanskje overnaturligc evner' Bugge nikket. Det var en underklang av forundring i den nokterne stemmen: - Du kan gjerne kalle det ovcrnaturlig. Liljan har fak- tisk noen ganske merkverdige evner.
12. KAPITEL Hvor vi henter forsterkninger Efter en kort rddslagning ble vi enige om a oppsoke lens- mann Braten. - Egentlig har han jo ikke noe her a gjore, hevdet Bug- ge. - Politifolk egncr seg ikke til a arbeide med den slags oppgaver; deres virksomhet burde innskrenkcs til patrul- jering i gatcne og arrestasjon av losgjengere. Men det er vel kanskje var samfunnsplikt a varsle ham i en slik situa- sjon -. Vi fikk baret Grans lik inn i peisestuen og gav oss i vei nedover mot bygda, alle fem. Bugge og jeg gikk litt foran de andre; Mork, Sonja og Liljan utgjorde en ivrig samta- lende gruppe noen meter bak oss. Jeg horte ikke ordentlig efter hva som ble sagt, men jeg oppfattet iallfall at Mork snakket uavbrutt om sitt syn pa det som var skjedd, og at bade Liljan og min kone hang ved hans lepper hele tiden. Mork er selvsagt kvinneforakter og har folgelig en hoy stjerne hos det svake kjonn; det er ingenting som smigrer kvinnene mer enn at man forakter dem. Heller ikke jeg kunne fa tankene mine vekk fra dette vi nettopp hadde opplevd. - Kan det tenkes at Gran hadde noen fornuftig grunn til a ta livet av seg? spurte jeg. - Hvis han skulle hatt noen grunn, matte man vel nasr- mest kalle den ufornuftig, bemerket Bugge tort. - Forov- rig tror jeg var venn var litt for klar i toppen til a ville begd selvmord. - Men tror du ikke han ble suget inn av tjernet? Akku- 145
rat som Werner? Og Liljan - pa na:re nippet? - Nei. - Men hva er da forklaringen? - Den er meget enkel. Harald Gran er blitt myrdet. Det er rett og slett en annen person som har skjovet ham ut i vannet. Jeg hadde nesten ventet at han skulle si det; jeg folte meg ikke sarrlig overrasket. Men selvc tanken forekom meg allikevel a varre ufattelig. - Hvordan kan du uten videre anta noe slikt? - Jeg har festet meg ved en viktig detalj. Da jeg ransa- ket Grans klxr ista, fant jeg en liten totenschlager i lorn- men hans; han pleide ellers aldri a ga med den pa seg. Hvis tjernet hadde gjort ham besatt, og han var blitt et offer for dette hovst besynderlige dragsuget, ville han neppe ha tatt med seg noe vapen da han gikk ut. Du husker jo Liljans tilstand, da hun gikk mot tjernet? Gran har ikke varrt i den tilstanden. En sovngjenger bevx’pner seg ikke. - Men hsorfor skulle Gran bevarpne seg? - For a vxre parat til a forsvare seg mot en rent fysisk motstander, et menneskc av kiott og blod. Harald har jo hele tiden hatt den fikse ide at han var pa jakt efter en morder, og han gjorde regning med a treffe dette vesenet ute i skogen inatt. Han gikk vaken og med fullt overlegg ut i morket for a fange sitt bytte. Dcssverre har han un- dervurdert fienden -. Det grosser i meg. - Det var i sa fall forferdelig lettsindig gjort, mumlet jeg. - Han burde jo ha vekket oss andre og bedt oss sla folge. - Unektelig. Men han har vel bestandig hatt et lite Nick Carter-kompleks; han har villct greie tingene pa egen hand som den suverene oppdager. - Jeg skjonner bare ikke hvordan han kunne vxre sik- ker pa a finne denne morderen sin akkurat inatt. - Har du sa darlig hukommelse? Vi hadde jo nettopp 146
hatt besok av den eksentriske gjesten var, og regnvarret gav en glimrcnde anledning til a folge fotsporene hans i den oppblotte jordbunnen. Gran har villet ta forfolgelsen opp mens disse sporene enna var ferskc. Forovrig tror jeg det gikk et lite lys opp for ham igar, da han sa at han ante sammenhengen. Rent uforvarende er han kommet over en riktig losning, og han har folt en brennende ly st til straks a fa sin teori bekreftet. Bare synd at det skulle koste ham livet. Jeg gikk en stund og provde a sarnie tankene mine. -Men hvordan har dette angivelige mordet egentlig foregatt* sa jeg. - Du pasted jo at det ikke var noe spor efter void pa kroppen hans. Man drukner da ikke inne pa en grunnc sann uten videre' - Nei, ikke sann uten videre Men han kan vxre blitt overrumplet bakfra, mens han et oveblikk har statt der borte ved bredden; den andre kan ha listet seg forsiktig inn pa ham og gitt ham et voldsomt stot i ryggen. Som du husker, nevnte han selv for noen dager siden at han varen elendig svommer, og selv en Johnny Weismuller ville kunne tape besinnelsen hvis han plutselig ble slynget pa hodet ned i kaldt vann. Han kan ha mistet pusten, fan lungene fullc av vann, kjort seg fast i gjormen og sivet; sannsvnligvis har han druknet i lopct av ganske fa sekun- der. Forovrig er det ikke umuhg at han er blitt drept av selve sjokket; du husker jo ansiktsuttrykket hans, ikke sant? - Jo, det glemmer jeg ikke sa lett - Det er eventuelt ikke forste gang et menneske er blitt drept av skrekk. Jeg merket at jeg fremdeles var temmelig matt i kna:rne; benene mine rvstet svakt nar jeg gikk; det irnterte meg litt at Bugge skulle se hvor v nkelig jeg folte meg. - Tror du at dette vesenet, denne morderen, vil flere av oss til livs? For eksempel deg og meg? - Ikke usannsvnlig. - Men hvem er han? Hvem er denne mannen med tre- 147
benet, dette skogmonstrumet, som av en eller annen grunn sniker seg omkring her oppe og allerede har tatt livct av to mennesker? Hvis du virkelig vet det, er det da noen grunn til a var re sa forbannet hemmelighetsfull? Er det kanskje den sinnssyke drapsmanncn - han som romte fra fengslet ncde i bygda? Jeg kan ikke finne noen annen mulig forklaring. Min venn slo med en doven handbevegelse en flue vekk fra kinnet sitt. - Det er rimelig du er interessert i a fa vite det, Bern- hard. Ditt vitebegjarr er uten tvil bcrcttiget. Mellom oss sagt hapcr jeg a kunne gi deg svaret i lopet av denne natten som kommer. Hsis alt klaffer, vil jeg da kunne vise deg dramaets siste akt. - Og h\a gar denne siste akten ut pa? - Du vil fa se morderen pa temmelig narrt hold - i en meget intercssant sluttsccne. - Denne natten? - Nettopp. Natten til 23. august. Den samme natten Tore Gruvik drepic seg for noyaktig 110 ar siden. Med andre ord en ganske bemerkclsesvcrdig dato; ifolge Bra- ten kan vi blant annet vente a fa ho re Gruviks dodsskrik der borte ved tjernet. Jeg kastet et fort sideblikk bort pa ham. Det lot ikke til at han drev gjon med meg. - Jeg blir ikke riktig klok pa deg, sa jeg. - Du mente jo ncttopp a ha funnet en naturlig forklaring pa det som er skjedd; du har pastatt at det er et menneske av kjott og blod som star bak det hele. Og na begynner du pa ny a hentyde til denne gamle historien om Tore Gruvik. Hva er det du egentlig mener? Bugge smilte imotekommende: - Det vil du forsta i lopet av denne natten. Vi kom frem til lensmannens hus ved 11-tiden. Han tok hjcrtelig imot oss, trykket oss alle sammen i handen og ba oss komme innenfor. 148
- Hyggelig at dere ville besoke meg, sa han. - Det er sjelden at folk kommer pa visitt til en ensom, gammel sheriff. Hvordan liker dere forovrig a bo der oppe ved spokelsestjernet? - Takk, det svarcr sa noenlunde til sitt rykte, sa jeg. - Skjont forelopig er det ikke stroket med mer enn en av oss. - Hva behager? Hvor har dere gjort av Gran? - Han er dessverre dod. Druknet i Blatjern, fullstendig efter oppskriften. Det er ganske enkelt foranledningen til at vi oppsoker Dem. - Dod og pine. Det kan ikke va?re mulig. Han sank ned i en stol og strok seg over pannen. Far- ven var et oycblikk forsvunnet fra ansiktet hans. - Hvordan er det foregatt? Og nar? Jeg fortalte ham hva vi visste - eller iallfall det jeg selv hadde rede pa. Jeg tror jeg brukte et ganske malende sprog, og det var lett a se at det gjorde et temmelig sterkt inntrvkk pa ham. Gran hadde jo v<rrt hans studiekamerat. - Det er ganske pafallende, utbrot han da jeg var ferdig. - Det er virkelig pafallende at dette er skjedd nettopp na. Vet dere at jeg nvlig har arrestert den sinnssyke rom- lingen' - Nar? - I gar formiddag. Han kom simpelthen gaende ned til bvgda o£ meldte seg frivilhg. Og kan dere gjette hvorfor? Han vaget ikke a oppholde seg der inne i skogen lenger. Ifolgc hans egen uklare og temmelig springende fremstil- ling hadde han mott en skikkelse like i nxrheten av Bla- tjern den siste natten, en hoy, gra og visstnok gjennom- siktig skikkelse som tydelig trakk pa den ene foten. Han var overbevist om at det var Tore Gruvik han hadde sett. Sa vidt jeg kan skjonne, har han ikke stott pa noen av dere. Han var vettskremt som et barn og ville under ingen omstendigheter varne pa frifot en eneste dag lenger; har han vaert temmelig ga:ern for, sa var han iallfall blitt full- stendig tufset na . ..
Braten rente pipen sin og trakk noen tunge, stimule- rende skyer ned i lungene. Jeg tenkte meg om. Hvis den- ne fyren var blitt arrestert allerede igar formiddag, kunne det altsa ikke vazre ham jeg hadde sett i skogen den forrige kvelden; heller ikke kunne det vazre ham som hadde vxrt inne pa vazrelset mitt under tordenvxret, en mulighet jeg hadde regnet med. Forovrig hadde han altsd selv mott den andre, dette vesenet med den kunstige foten, skogmon- strumet... Jeg var ikke alene om a ha slike syner. - Det ma sics a vazre et besynderlig sammentreff, fort- sane Braten, - et merkelig tilfelle at Gran er druknet i tjernet kort tid efter at denne skikkelsen har vist seg i nazrheten. Man kunne nesten fristes til a tro at det var noe i det gamle sagnet. Jeg tror ellers ikke sa meget pa det sinnssyke mennesker forteller, men jeg ma innromme at----- - Sinnssyke mennesker kan selvsagt gi de mest palitelige vidnesbvrd om den slags fenomener, fait Mork inn. - Nettopp de sinnssyke har ofte evnen til a se inn i den annen verden; de har et andelig oye som s< как normale folk mangier, rett og slett fordi de normale ikke tor annet enn a vazre blinde - - Meget mulig, mumlet Braten. - Jeg skjonner meg ikke noe sazrlig pa sanne ting. Bugge hadde sittet en stund taus og iakttatt hendene sine. Na vendte han seg mot lensmanncn. - Egentlig oppsokte vi Dem for a be Dem om litt assi- stanse, sa han. - De disponercr forhapentlig en bil, ikke sant? - Jo. Jeg har da en slags gammel innreming som triller nar man sveiver den opp. - Safremt veiene er farbare, kunne De kanskje hjelpe oss a kjore var avdode venn ned til toget imorgen. Vi kan jo ikke godt la ham bli liggende igjen her oppe. - Det skal jeg med glede gjore. - Har du tenkt at vi skal reise tilbake imorgen? spurte jeg Bugge. 150
- Det blir ikke pakrevet a oppholde seg her lenger. - For det annet vil jeg be Dem sla folgc oppover allerede idag, Braten. Jeg ville sette pris pa at De tilbragte natten sammen med oss oppe i hytta. - Sa gjerne. Tror De jeg kan vjere til noen nytte? - Absolutt. - De har kanskje en bestemt teori om dette som er skjedd? - J a. Og jeg har ogsa en bestemt teori om det som vil komme til a skje. Jeg vil foresla at De tar med Dem et skytevapen. Braten sa overrasket ut. - Et skytevapen? - Javisst. Det kunne hende at De fikk bruk for det. - De mener altsa at det er foregatt et mord't Og at morderen fremdelcs gar omkring der oppe i skogen? - Bravo. De har en betydelig kombinasjonsevne, kjxre Braten. Vi ble over til en bedre middag hos lensmannen og tilbragte noen - efter omstendighetene - hyggelige timer i hans hus. Det var alt blitt noksa sent pa eftermiddagen da vi reiste oppover igjen i bilen hans. Veien var ikke akkurat noen onskevei for en gammcl Chevrolet; stigningen var pa sine steder betenkelig bratt, og det humpet hele tiden faretruende i karosseriet. Vi klarte da heller ikke hele strekningen, men matte parkere vognen ved veikanten noen hundre meter nedenfor hytta. Da vi kom opp pa den lille rydningen, ble jeg staende noen sekunder og betrakte huset. Det var pa en mate noe nesten levende ved det, slik det la foran oss i den duse eftermiddagssolen; det matte lyset dannet selsomme re- flekser i det morke vindusglasset; rutene stirret som uh\ re pupiller ut mot et bestemt punkt i landskapet. Alt var fullstendig stille. Og allikevcl var det en egen uro over dette stedet, en indre spenning; det satt liksom noe i veg- gene ...
Ytterdoren stod apen; vi matte oyensynlig ha glemt a lukke den. Med det samme jeg gikk over terskelen inn i stuen var det et eller annet som fikk meg til a stanse, den samme stemningen Werner hadde beskrevet i dagboken sin; jeg visste instinktivt at det matte ha varrt noen her inne under vart frava?r. Jeg betraktet noye de forskjellige gjenstandenc i vxrelset; det var ikke tvil; noe var blitt forandret siden vi forlot stedet om formiddagen. Det forekom meg at det store bordet stod i en annen stilling; det var blitt flyttet pa flere av stolene; en bok hadde ligget oppslatt pa hyllcn over peisen, og na var den lukket. Min oppdagclse ble pa en uventet mate bekreftet av Sonja. Hun hadde va?rt en liten tur ute pa kjokkenet og kom plutselig lopende inn til oss andre igjen med et for- bauset uttrvkk i ansiktet. - Dette skjonner jeg ikke, ropte hun. - Det er blitt borte en hel del mat der ute. En boks hermetikk er for- svunnet. Og et brod. Og en masse smor... Vi stod og glodde pa hverandre noen oyeblikk. Sa gav Bugge fra seg en svak plystrelyd. - Aha, utbrot han. - Var anonyme gjest er begynt a bli virkelig husvarm. Gjengangeren er blitt sulten og har funnet det fornuftig a proviantere. Det sier jeg ikke noe om; det er vel temmelig smatt med maten der oppe pa astralplanet. Jeg visste forresten ikke at spokelser hadde sans for Bjellands fiskeboller. Men avdode akter kanskje a materialisere seg en gang i lopct av kvelden -. Mork sa foraktelig pa ham. - Du snakker som en gymnasiast, sa han. - Fy pokker. Skal du virkelig aldri oppleve a fa artium? Personlig fattet jeg ikke at denne episoden kunne gi noen foranledning til munterhet. Jeg syntes det var di- rekte nifst at vi pa ny hadde hatt et besok av dette indivi- det fra skogen; han kretset tydeligvis om hytta var som svermeren omkring et lys. Men Bugge har jo sin egen mate a reagere pa. Det var en spent stemning ved denne kvelden. Jeg had- 152
de hele tiden en fornemmelse av at det forested et eller annet; noe ble forberedt, og jeg hadde en intuitiv anelse om at Bugge var iscenesetteren. Han hadde pa ny fatt dette energiske, vakne preget som ved enkelte sjeldne an- ledninger kan komme over ham; han virket som om han trakk i trader, beveget et usynlig maskineri; han fikk meg uvilkarlig til a tenke pa en generalstabssjef. Braten hadde han ikke meget tid til overs for. Var gjest provde stadig A ga ham pa klingen med hensvn til hans mordteori, men han svarte stadig unnvikende. Til slutt foreslo lensmannen at vi skulle avpatruljere distriktet for a oppspore dette mennesket som vi nd visste matte befinne seg et sted her i skogen, kanskje like i narrheten av hytta. Bugge avviste forslaget. - Vi har allerede gjort et par forsok, erklxrte han. - Og det er absolutt haplost. Det er som a lete efter en nal i et hoylass. Eller som a lete efter en fornuftig bemerkning i en av Morks artikler. Det ble narrmest meg som fikk jobben med a underhol- de Braten. Jeg skjonte at han efterhvert kjente seg en smule desorientert; han kunne vel ikke riktig bli klar over hvorfor Bugge pa dod og liv skulle trekke ham med opp- over hit, nar man allikevel aktet a ignorere ham. Han hadde en litt irritert biklang i stemmen mens han snakket. Personlig hadde jeg svarrt lett for a forsta hans forargelse; Bugge kan til sine tider oppfore seg direkte utekkelig. Min venn gikk i gang med a konsentrere sin oppmerk- somhet om Liljan pa en enda mer pafallende mate enn tidligere. Han trakk henne med seg bort i en avsides krok av rommet og snakket lenge med henne, visstnok over en time. Det var tydelig at dette ikke var noen ordinarr prat om luft og ingenting; begge virket intenst opptatt av hver- andre; samtalen matte dreie seg om noe utpreget viktig. De snakket sa lavt at jeg vanskelig kunne oppfatte stort av hva de sa; bare ved en enkelt anledning klarte jeg a snappe opp en del setninger. -Jeg sa allting fullstendig klart, horte jeg Liljan si. - 153
Like efter at jeg selv hadde stupt ut i vannet, sa jeg ham komme efter meg; han kastet seg ut fra den samme avsat- sen og fulgte meg nedover i dypet. Denne gangen opp- fattet jeg tydelig ansiktstrekkene hans; jeg kjente ham igjen. Og jeg hadde hele tiden en rar folelse av at jeg liksom stirret inn i fremtiden; dette var noe som forst skulle skje den neste natten - Altsa inatt? - Ja. -Jeg forstar. Det stemmer jo utmerket. Jeg kunne vanskehg gi Bugges siste bemerkning min tilslutning. Hva var det han forstod? Og hva var det som stemte sa utmerket? Efter a ha avsluttet denne noksa usedvanlige samtalen, gikk han over til a snakke pa intim tomannshand med min kone. Han tok henne for seg borte i samme kroken og forsokte tydeligvis a overtale henne til et eller annet. Jeg fulgte i all hemmelighet oppmerksomt med i minespillet deres; det lot til at Sonja \egret seg sterkt til a begynne med, men at hun scncre lot seg snakke til rette. Hun foyet seg lydig inn under ham; han matte utvilsomt ha en slags hypnotisk makt over henne ogsa. Under normale om- stendigheter kunne jeg kanskje ha oppfattet dette her som et forsok pa erotisk tilnarrmclse fra Bugges side - jeg har na engang vanskehg for a foie meg sikker pa mine venner - og jeg ville hensynslost ha grepet inn og avbrutt alle forhandlingcr. Men det var gatt opp for meg at Bugge hadde andre hensikter. Han satte et drama i scene; han gav henne en viktig rolle; han instruerte henne. Det var formodentlig ingen vektig grunn for meg til a lage noe forstyrrende intermesso. Noe senere pa kvclden, da jeg gikk en tripp ut pa kjokke- net for a hente inn et par flaskcr ol, traff jeg Sonja der ute; hun var i ferd med a lage i stand aftensmaten. For forstc gang oppdaget jeg tegn til virkelig nervositet hos henne; hun var blekere enn vanlig, og jeg la merke til at hun skalv ganske svakt pa handen mens hun manipulcrte med brodkniven.
- Hva er det i veien med deg, vesla? sa jeg forundret. - Er det noe du er engstelig for? - Nei, slett ikke. - Hun virket unnvikende. - Du har jo lampefeber, kjxre deg. Tror du kanskje ikke at jeg gjennomskuer min egen kone? Jeg har ikke sett deg sa nerves siden du opptradte som halvnaken statist i «Кvinner» for noen ar siden. - Jeg har kanskje rokt for mange sigaretter. - /Erlig talt, lille kone, spytt ut. Det er et og annet i gjarre her ikveld, ikke sant? Jeg sa jo at du snakket med Bugge. - Nei, det er ingenting, Bernhard. Du ma ikke vasre sa forferdelig nysgjerrig. Forresten er det vel ikke sa merke- lig at jeg foler meg litt rar efter alt det som er hendt i de siste dagene. Med Werner. Og med Liljan. Og med Gran. - Pokker ogsa! utbrot jeg ergerlig. - Hvorfor skal be- standig/eg holdes utenfor nar det foregar noe? Jeg holdes jo formelig i karantene. Er jeg virkelig sa lite tillitvekken- de? - Slett ikke, kjaere deg. Du er en riktig sot og sjarme- rende gutt. Rekk meg de koppene der borte, er du snill. - Ikke tale om, sa jeg med vekt. - En kvinne som har hemmcligheter for sin mann, fortjener ikke at han rekker henne kopper. Adjo. Jeg tok en ol under hver arm og gikk determinert tilba- ke til stuen.
13. KAPITEL Hvor klokken er 12 natten til 23. august Vart lille selskap begynte sa smart a opplose seg allerede ved 11-tiden. Sonja og Liljan ble trctte og gikk til keys inne pa Liljans rom, og Mork trakk seg ogsa tilbake. Han hadde varrt i et synlig krigshumor i de siste timene og oppfort seg omtrent like selskapelig som en egyptisk mumie. Braten, Bugge og jeg ble sittende og smaprate inne foran peisen; var gjest tinte opp efterhvert som Bug- ge igjen begynte a vise seg fra den mer elskverdige siden; de to utvekslet endcl betraktninger om sin felles interesse: kriminologien, og lensmannen fortalte et par fengslende historier fra sin praksis som politimann. Vi hadde det virkelig ganske koselig der vi satt, hyllet i et lunt skjarr fra de brennende t\ rikubbene. Jeg hadde funner meg en gammel pipe som jeg satt og smattet pa, mens jeg sa inn i flammene og provde a hensette meg en tilstand av nirva- na. Det ville varrt en stemning av ferie og sodmefylt fred over denne stunden, hvis jeg ikke hele tiden hadde hatt den urolige kriblingen i blodct, omtrent som om en liten nal stadig prikket i arene mine. Jeg kunne ikke bli kvitt forncmmelsen av at denne freden bare var en stillhet for stormen; atmosfarren var enna ikke utladet i et fullstendig rensende tordenvarr; den var enna svanger med et lyn. Jeg kikket av og til bort pa Bugge for om mulig a spore en aldri sa liten uro hos ham ogsa. Hadde han ikke spadd at vi matt ville fa oppleve siste akt av et drama? Hvis det var riktig som jeg hadde inntrykk av, at han selv var med a sette denne akten i scene, at han trakk i hemmelige trader,
matte han ikke da foie en nesten uutholdelig spenning? I sa fall klarte han a skjule det godt. Han virket nsermest apatisk; ansiktet var kaldt og uforstyrrelig som pa en in- disk brahman, og det var ingenting i stemmen som for- radte ham. Han snakket med et tonefall som en gammel, rutinert kasor i radio. Utenfor var det blitt natt; et blatt, kjadent augustmorke favnet landskapet, bredte seg som en myk, stofflos dyne ut over jorden. Jeg reiste meg fra stolen min og gikk bort til det apne vinduet. Det slo et blott pust av hostnatt inn i vazrelset, en lukt av alle safter i naturen, en dunst av doende sommer. Jeg har bestandig pleid a foie en nesten sykelig livsappetitt i slike hostkvelder, kanskje fordi den- ne lukten sa p^trengende minner om doden; det er forfal- lets bittersote duft, undergangens hektiske aroma. Men jeg hadde aldri merket det sa sterkt som na; jeg opplcvde det med alle sanser; inatt var det skjebne i luften; inatt ville noe g& til grunne. Det skalv en nesten uhorlig tone i morket, et sus oppe fra verdensrommet, som om en usynlig kvern make der ute mellom stjernene. Det var natten til 23. august, en av de deiligste netter i aret... Bugge kastet et blikk pa armbandsuret sitt. - Klokken er kvart pa 12, sa han. - Vi narrmer oss spokelsestimen. Han reiste seg og kom slentrende bort til meg med hendene i lommen. Det satt et lite smil i den ene munnvi- ken hans. - Na, Bernhard, hvordan foler du deg? Er du parat? - Parat til hva? - Til a mote Tore Gruvik. Jeg hadde tenkt vi skulle stikke ut en tur i maneskinnet og kikke litt pa ham. Du vet jeg har lovet deg at det blir ct ganske fengslende skuespill der borte ved tjernet inatt. Du vil ikke komme til a kjede deg. - Mener du at vi skal ga bort til tjernet - na? - Ja. Vi bor heist ga med det samme; vi bor varre ute i god tid. Det ville varre kjedelig om vi kom for sent; en slik 157
forestilling far vi ikke oppleve to ganger i vart liv. Jeg har som sagt aldri varrt noen sxrlig modig mann. Jeg er ikke av den typen som bestiger svimlende fjelltop- per, eller som lar seg rulle ut for Niagara i en tomtonne, bare for a ha gleden av a do i ung alder. Farer har aldri fristet meg; jeg har alltid foretrukket a leve som en mus fremfor a do som en love. Og jeg tror trygt jeg tor si at det er ting som har fristet meg mer enn dette forslaget til Bugge. -/Erlig talt, sa har jeg ikke noe sxrlig lyst til a..., begynte jeg forsiktig. - Nei, men Bernhard, du er da ikke redd for en gam- mel, anstendig gjenganger? Jeg garanterer at han ikke kommer til a gjore deg noe vondt. Han vil nemlig bli uskadeliggjort i lopet av denne natten. - Men det er da ikke nodvendig at jeg ... Min venn fikk et nestcn ondskapsfullt glimt i oynene. - Blir du med? sa han. - Ja eller nei. Hvis du ikke blir med, far jeg ga alene. Det er noe som er verre enn selve rcdselen. Og det er angsten for a virke redd. Den er i den grad cn makt i menneskelivet at den far folk til a kaste seg ut i de verste dumheter; den far dem til a slite alle hemninger; den gjor dem til helter. Man ma var re cn ualminnclig stor kujon for a kunne bli en virkelig helt. - Selvfolgelig blir jeg med, sa jeg. Braten hadde rcist seg, han ogsa. - Men skal ikke jeg fa lov til a delta i denne ekspedi- sjoncn? spurte han. - Dette her lyder da formelig spen- nende. Bugge snudde seg mot ham. Det lillc smilet var for- svunnct fra ansiktet hans; han virket alvorlig som en in- fantcrikaptein minuttet for et stormangrep. - Jeg ville forctrekke at De ble tilbake her i hytta, Bra- ten. Jeg har et lite oppdrag til Dem. - Nemlig hvilket? - Simpelthcn at De passer pa huset en halv times tid. 158
Det er en svak mulighet for at det kan komme en gjest pa besok mens vi er borte; i sa fall bor De ikke glemme Deres gamle ferdigheter som politimann. De mi ikke gi denne gjesten et altfor fritt spillerom; det kan nemlig tenkes at han vil bega et mord pi en av de tilstedevserende. Braten nikket. - Jeg forstar. - De bor eventuelt ikke vsere redd for a betjene Dem av revolveren. Selv om det kunne virke litt uhoflig og tyde pi en manglende sans for gjestfrihct. - Neivel. De kan trygt stole pa meg. Han skal nok fa en verdig mottagelsc, hvis han kommer; jeg skal ikke spare pi traktementet. Braten slo seg smilende pa jakkelommen og satte seg igjen borte ved peisen; det sa ut som om han likte seg ved tanken pa a fi en liten tete-a-tete med en morder. Forov- rig virket det betryggende a se pa ham; han hadde en egen massiv bredde ved seg, en selvfolgelig myndighet og sik- kerhet; det var tydelig at han ikke var noen novise i sitt fag. Jeg var glad for at vi hadde fatt ham med oss oppover. Bugge gikk mot doren. - All right. Sa far vi se a komme oss avgarde, Bernhard. Pa gjensyn, Braten. I denne eller den ncste verden. Vi gikk ut; Bugge lukket forsiktig doren igjen efter oss. Han grep meg i armen og holdt meg tilbake et oyeblikk. - Det kan tenkes at vi blir iakttatt, hvisket han. - Det er best vi leker litt gjemsel; vi ma prove a komme oss inn i skogen sa ubemerket som mulig. Vi far utnytte terrenget som det heter i militarrsproget, og smyge oss langs med husveggen. Det gar en sti her like til hoyre -. - Kjenner du veien? - Selvfolgelig. Kom na. Vi listet oss forsiktig rundt hjornet av huset og matte et oyeblikk bevege oss i apent terreng for a komme inn i skogen. Jeg folte meg temmelig uvel i dette oyeblikket. Skikkelsen min matte jo kunne sees sva:rt tydelig i det skarpe mancskinnct, og jeg krummet meg uvilkarlig litt i
ryggen; jeg hadde mest lyst til a legge meg ned pa marken og krype. Men et par sekunder senere var vi godt og vel inne i tykningen. Bugge gikk noen meter foran meg; han beveget seg med fj&rcndc, lette skritt, omtrent som nar man gar gjennom et var reise hvor det sever mennesker. Selv ergret jeg meg over at jeg ikke hadde turnsko pa meg; sAlene mine klampet hardt mot bakken, og det knirket ubehagelig hoyt i det stive beret hver gang jeg boyde fo- ten. Et par ganger trakket jeg pa kvister som la tvers over stien; det laget en infernalsk stoy; det lod i orene mine som nar en stor rrestamme raser overende. Manen hang tung og hvit over hodenc vare, delvis skjult bak et tynt kniplingsverk av skyer. Inatt skinte den mer intenst enn noensinne; den glodet med en iskald ild; den lignet en frossen sol. Det bleke Ivset gled lystent inn i skogmorket, slikket goldt bortover trestammene; de gra- hvite kvistenc dirret svakt i nattevinden, som om de ristet av en indre kulde. Pa ny var det kommet feber i naturen; pa ny var det noe som vdndet seg her inne i morket, noe som knyttet seg i krampe. Stjernene flimret nervost oppe pa himmelen. Den svarte skyggen min danset foran meg pa stien; den virket som et fremmed, stofflost vesen, som hele ti- den fulgte mcg skritt for skritt, parodierte bcvegelsenc mine, karikerte rytmen i kroppen min, hantc meg med stumme gcbcrdcr. Mens jeg gikk og stirret pa den, fore- kom det mcg plutselig at den ogsa hadde ct ansikt. Et leende, ondt ansikt, to smale oyne, munnen stivnet i et kaldt grin Jeg gikk fort opp pa siden av Bugge. Jeg ville ikke ga for meg selv lengcr; jeg matte foie ct annet menneskelig vesen tett innpa meg. Var det underlig at mennesker var blitt gale av a leve alene i cn sann skog? Han vendtc seg mot mcg ct oyeblikk. Det er mulig jeg tok fcil, men jeg syntes faktisk han var blitt cn tankc blekcre i huden enn cllers. Jeg var ikke sikker; det kunne jo ogsa skyldcs manelyset.
— Na, Bernhard, hvordan liker du deg? Er det ikke en fin natt? — Jo takk, den er ikke sa verst. Skjont jeg kan i farten huske minst to netter hvor jeg har hatt det avgjort mor- sommere. - Si ikke noe om natten for solen er statt opp. Det er enna lenge til hanene galer. Na har vi forresten tjernet rett frem. Vi tar av til venstre her -. Vi gikk ut fra stien og begynte sa lempelig som mulig a bane oss vei gjennom et tett buskas. Det var en noksa ubehagelig tur; jeg har aldri hatt synderlig sans for jungel- romantikk; de stive kvistene rispet kinnene mine til blods, og flere ganger fikk jeg kraftige slag i ansiktet av grener. Kanskje jeg ma ha vsert idiotisk overfolsom i disse mi- nuttcne, men jeg hadde stadig inntrykk av at det var negler som klorte mot huden min, og at det var en knyt- tet menneskehand som slo meg over kinnbenet. Jeg matte ustanselig kaste forte blikk omkring meg; jeg ventet hele tiden a se et fremmed vesen dukke frem av krattet, en hoy, grAaktig skikkelse uten faste konturer, det samme mennesket jeg hadde sett ved tjernet —. Jeg forsokte a holde meg sa tett som mulig i hazlene pa Bugge. Ryggen hans virket sa trygg; jeg la merke til hvor rolig musklene arbeidet i nakken hans, hver gang han boyde en gren til side. Forst i disse siste dagene hadde jeg oppdaget hva Bugges overlegenhet bestod i. Den la i hans ncsten uhyggehge herredomme over alle affekter, hans uforskammede selvsikkcrhet, hans cvne til kaldt og klart a skjxre seg veien mot et mal. Hvor la malet i dette tilfellet? Visste han det selv? Kunne han simulere en slik mine av sikkerhct uten a holde alle trader i sin hand? - Her er stedet. Vi var stanset ved skogkanten, noen fa meter fra tjernbredden og et kort stykke nedenfor den lille avsatsen hvor Liljan hadde forsokt a kaste seg ut da hun gikk i sovne. - Vi slenger oss ned bak disse buskene her. Det er en 161
glimrende utkikkspost; her har vi utsikt til alle kanter. Sorg for a kamuflerc deg sa godt du kan. Jeg adlod Bugges hviskende ordre og fant meg en liten grop hvor jeg la meg i stilling. Det kilte hele tiden i tenne- ne mine, en kriblende, spent nervositet; jeg folte meg som en observator i forreste linje ved fronten. Na hadde vi fienden pa skuddhold; han befant seg kanskje et lite sten- kast fra oss; vi la ubcvegelige inne i skyggen og awentet hans opcrasjoncr. Jeg hort Bugges dndedrag like ved siden av meg; han pustet jevnt og uanstrengt. Tjernet la i en kald, stivnet fred foran oss i maneskin- net. For forste gang oppdaget jeg hvor merkelig dette vannspcilet reflekterte lyset; det sa ut som om det kom nedenfra’, det blahvite, skimrcnde gjenskinnet stammet liksom fra en hemmelig lyskilde nede i dypet, en under- sjoisk ild. Men det var selvfolgelig et optisk bedrag. Luf- ten var sa klar ikveld, og manen hadde sterkere glans enn ellers; det var rimelig at stralene stakk dypere ned under overflaten. Jeg vet ikke hvor lenge vi ble liggende tause ved siden av hverandre i morket uten at det hendte noe. Kanskje ti minutter, kanskje et kvarter. Efterhvert begynte natte- kulden a gjore seg gjeldende; jeg tok til a smahutre og matte med sma mellomrom gni meg for a holde varmen. - Hvor mange timer har du tenkt at vi skal bli liggende sann og vente? hvisket jeg til Bugge. - Jeg har hort at lungebctennelse skal varre sa ubehagelig. Du ma ikke bli utalmodig, kjzcre deg. Na er det ikke lenge igjen -. En 1yd rett foran meg fikk meg til a fare sammen. Men det var bare en frosk som kravlet borte pa bredden. Den gjorde noen langsomme, grotesk menneskelige bevegel- ser, slepte seg som en bitte liten krumboyd gnom bort- over mot vannkanten; det raslet fuktig gjennom gresset. Plutselig gjorde den et sprang ut i luften og forsvant med et ekkelt lite klukk ned i tjernet. Det gikk enna en del minutter, og jeg begynte a finne 162
denne passiviteten stadig mer fysisk pinlig. Landskapet la dodt og uforanderlig omkring oss; bortsett fra froskenes monotone kvekking var det ikke noe livstegn a spore i nxrheten. Jeg fikk en svak mistanke om at dette her bare matte va?re et av Bugges vanlige eksentriske innfall. Hvordan kunne han varre sa overbevist om at det skulle skje noe her ved tjernet akkurat i disse minuttene? Var det virkelig noen grunn til a bli liggende pa denne ubehagelige posten stort lenger? - Det later til at dette friluftsteateret ditt blir en fiasko, mumlet jeg. - Det ser ikke ut som om de opptredende onsker a vise seg pa scenen. - Bare vent. - Men na akter jeg arrlig talt ikke a vente stort lenger. Jeg setter pris pa min legemlige helbred. Han var taus. Jeg kjente meg meget utalmodig. - Horer du hva jeg sier? N en han horte ikke. Han hadde med ett loftet seg opp pa albuene og vendt ansiktet den andre veien. Alle sanser var som pa et signal plutselig blitt spent hos ham; han stirret ufravendt i retning av veien bortover mot hytta. Jeg loftet meg opp, jeg ogsa, for a bringe pa det rene hva som hadde fanget hans oppmerksomhet. I neste se- kund oppfattet jeg hva det var. Og jeg hadde akkurat selvbeherskelse nok til a kvele et forskrekket utrop; det slapp bare et svakt stonn ut av munnen min. Borte pa veien kom en hvitkledd skikkelse gaende. Den kom langsomt nxrmere; armene var strakt fremover som om de famlet efter en usynlig gjenstand; skrittene var mekaniske, sovngjengeraktige ... Det var en kvinne. Det var Liljan som for annen gang gikk i sovne mot tjernet! Det gikk et par sekunder for jeg fikk ordnet tankene mine efter sjokket. Sa reiste jeg meg halvveis opp; jeg hadde allerede tatt sats for a springe frem og stanse henne. Men Bugge brasnudde, grep meg hardt i skulderen og skjov mcg ned igjen.
- Ligg rolig! Jeg stirret pa ham med et uttrykk av hoyeste forvirring. Sa slo jeg handen hans til side og gjorde mine til a reise meg pa ny. - Er du blitt fullstendig sinnssyk? utbrot jeg. - Vil du at... ? - Ligg rolig, din idiot! Han hveste det inn i ansiktet mitt. Og samtidig fanget han oynene mine; han sa pa meg med et blikk som strake av en nesten fanatisk viljekraft; det slo Hammer ut av pupillene. Det virket lammendc pa meg; det var som om han skulle ha gitt mcg et slag i tinningen; jeg sank tilbake og ble liggende passiv uten a kunne rore et lem. Men i dette oyeblikket skjot pa ny den uhyrlige mis- tanken opp i meg: det var Bugge som stod bak alt dette som var skjedd her oppe; det var han som hadde drevet sin sortc magi her i skogen! Det var han som hadde for- hekset Werner; det var han som hadde myrdet Gran; det varhan som nettopp na drev Liljan i doden. Og her la jeg som oyenvidne til katastrofen - ute av stand til a kunne gripe inn; jeg la makteslos ved siden av et monstrum! Det var bare som en uvirkelig strom av inntrykk jeg oppfattet det som skjedde i de neste sekundene; min be- vissthet var slovet; jeg var i en tilstand av ren apati. Liljan kom stadig na?rmcre tjernbredden, skritt for skritt; hun gikk mot den lille avsatsen; maneskinnet kastet et frossent skja?r i den hvite nattkjolcn hennes. Enna hadde hun noen meter igjen ... Hun stanset sed bredden, like pa kanten av avsatsen; hun ble staende og nole noen oyeblikk, som om en stem- me inni henne plutselig ropte et varsko. Men sa var det liksom en usynlig hand skjov henne i ryggen; hun vaklet, mistet balansen, stuptc foroser ned i tjernet. Da vannet sproytet opp omkring henne, sa det ut som om en uhyre, vat neve lukket seg om kroppen hennes og trakk henne ned. En sverm av boblcr steg til varrs og brast pa overfla- ten.
Jeg tror jeg forsokte a rope, men det var ikke mulig for meg a fa en eneste 1yd frem over leppene mine; munnhu- len var torr som orkensand; tungen var lammet. Det hele matte vasre en ond drom, et gyselig mareritt. Jeg merket at underkjeven min hang slapt ned; oynene mine stod stive og blinde som to dode glasskulcr i hodet mitt; jeg ma ha sett ut som et fullstendig andssvakt menneske. Det gikk et minutt. Et ucndehg langt og forferdelig minutt, hvor vi bare la musestille ved siden av hverandre, nesten uten a puste. Iallfall kunne jeg ikke lenger hore at Bugge pustet, og jeg vaget ikke a snu meg og se pa ham. Jeg visste bare at han la der, en meter fra meg. Da hendte det noe som igjen gjorde meg vaken. Og som straks fikk meg til a likvidere min mistanke til Bugge; det var о en latterlig mistanke, resultatet av et oyeblikks sinnsforvirring. Det knakct i cn torr kvist like bortcnfor oss; en fot tradte pa en gren; et vesen som hele tiden matte ha statt urorlig inne i morket, satte seg i bevegelse, be- gynte forsiktig a manovrere seg ut gjennom krattet. Og umiddelbart efterpa dukket det et menneske frem av skogen. Det var en mann. Han vendte ryggen mot oss og gikk langsomt bortover langs bredden i retning av den Idle avsatsen. Med det samme jeg sa ham, k'ente jeg ham igjen; jeg kjente ham pa den hakende gangen; det \ar mannen jeg hadde sett ved tjernet den forrige natten! Bugge dyttet meg i siden. - Siste scene, hvisket han. - Tore Gruvik inn fra ven- stre------. Mannen var kommet frem til avsatsen og stanset vtterst pa kanten; han ble staende og stirre ned i \annet som om han var fascinert av sitt eget speilbilde. Denne gang skimtet jeg ham tydeligere enn sist; det var tross alt noe fysisk ved denne skikkelsen, noe stofflig; han virket ikke lenger som et takeaktig fantom. Forst na la jeg ordentlig merke til den defekte foten hans; han hadde allikevel ikke treben; det kunne snarere minne om en klumpfot. Jeg
kjente det gikk iskalde stromninger gjennom meg; var dette et levende menneske eller var det en dodning? Et halvt minutt stod han urorlig som en statue der borte i halvmorket. Og sa skjedde det. Det begynte plutselig a rykke i kroppen hans; lemmene dirret; han krummet seg som under et epileptisk anfall. Han hevet ansiktet sa trek- kene et oyeblikk tegnet seg klart i mAnelyset; det brot en lyd frem av strupen hans, en skjserende, ru lyd; det stod hvitt skum av munnvikene; han skrek. Sa var det med ett som om benene ikke ville baire ham lenger; han knakk sammen i knazrne, svingte halweis rundt og styrtet side- lengs ned i tjernet. En bolge stotte seg skummende opp fra dypet; donningen forplantet seg til alle sider; det gikk et kaldt vindstot gjennom landskapet. En stund rullet ringene utover i vannskorpen, ble svakere og svakere. Inntil alt var dodt og stille som for. Vi ble liggende cn tidlang uten a forcta oss noe. Omsi- der stod Bugge opp og borstet av seg barnalene. - Exit Tore Gruvik, sa han tort. - Teppet faller. Jeg var ikke i stand til a reise meg med det samme; et tungt sus fyke orene mine; jeg var aldeles utmattet av rystelse, og pa samme tid kjente jeg meg mer overrasket enn noen gang for i mitt liv. Jeg hadde nemlig sett noe som for alvor tvang meg til a tvile pa mine egne sanser, noe som stike ak annet jeg hadde opplevd, i bakgrunnen. Jeg hadde sett gjengangerens ansikt. Det ene oyeblikket han vendte seg rett mot manen, hadde jeg for forste gang oppfattet trekkene hans. Og jeg hadde kjent ham igjen. Det var Bjorn Werner. Bugge rakte meg en hand. - Du far se a komme deg opp, Bernhard. Forestillingen er forbi na. Var misjon er endt; vi har ikke noe mer her a gjore. Jeg sa vurderende pa ham. Han stod over meg, like uanfektet og flegmatisk som vanlig; oynene hadde ingen- ting som minnet om det besynderlige uttrykket fra ista. 166
- Liljan! utbrot jeg. Stemmen min lod sprukken og ugjenkjennelig. - Hva er det som er hendt med Liljan? - Ingenting. Absolutt ingenting, forsikrer jeg deg. Lil- jan sover i beste velgaende hjemme i hytta. - Hva er det du sier? Jeg er da ikke begynt a se hvite elefanterJcg har da ikke fatt delirium -. - Sikkert ikke. - Du vil snart skjonne hele sammen- hengen. Den er til dels ganske komplisert, men ikke verre enn at en mann med dine andsevner bor kunne fa tak i den. Jeg kom meg pa benene. Jeg var lemster og verkbrud- den som en gammel mann; jcg hadde folelsen av a vxrc blitt adskillige ar eldre i lopet av noen fa minutter. Vi begav oss pa tilbaketuren; denne gangen gikk vi veien direkte. Jeg matte stadig stottc meg til Bugge for ikke a ramie overende; det ene bcnct mitt sov fremdeles, og svimmelhctsfornemmelscn hadde ikke gitt seg. - Du far unnskylde at jeg folcr meg omtrent som en av de overlevende efter jordskjelvet i San Francisco, sa jeg. - Men det er jo noksa forklarlig, synes du ikke? Min venn nikket. - Folcr du deg groggy? - Groggy er et mildt ord. Hodct mitt er som et bom- bardert feltlasarett. Hvordan i all verden henger dette sammen? Er det virkelig Werner som hele tiden har-? - Ja. Det er Werner som har spilt rollen som Tore Gruvik. Det er Werner som har drept Gran og forsokt a ta livet av sin soster - forovrig ved cn metode som er helt uten sidcstykkc i moderne kriminalhistorie. Og det er endelig Werner som har druknet seg ikveld - og ikke for ikveld. Jeg ristet pa hodct. - Det er jo uforklarlig. Han har о vxrt dod og druknet i cn hel ukc; Braten fant sporene hans. .. - som ganske riktig stanset ved tjernet og beviste at han matte ha kastet seg ut dcr borte. Men en svommedyktig person kan vel klatre i land et annet sted pa bredden, ikke 167
sant? La oss si cn 50-60 meter lenger nede - Men dette trcbenet -? -Som han utstyrte seg med? Det er en noksa enkel affarrc a montere en sann liten trekloss under den ene stovelen. Slik at sporene kan illudcre som Tore Gruviks. Husker du den avsagde grenen som Gran fant i den lille koia? Og sagen med de friske ripene i rusten? Det later til at det er der han har hatt verkstedet sitt. - Hvor kan han ha holdt til hele denne tiden? - Hvor som heist og alle steder. Sannsynligvis har han hatt en bevegelig basis. Av og til har han kanskje sokt tilflukt i en av tommerkoienc; av og til har han sovet i en av hulcne borte ved elven. Det er nok av gjemmesteder her i skogen. Enda cn gang matte jeg riste pa hodet. - Dette lyder jo helt vilt, innvendte jeg. - Vilt usann- synlig. Hvilken hensikt skulle han ha med a gjore alt dette? En mann som arrangerer selvmord med omstende- lige fotspor og svommeovclser og efterpa spikrer pa seg et treben, en mann som bor i hulcr om natten og hinker omkring som gjenferd i skogen, en mann som dreper sine venner og slektninger, uten gnist av motiv - cn sann mann ma da varre ... - Ganske riktig, bemerket Bugge. - Han ma varre gal. Da vi kom tilbake til hytta, motte Sonja oss i doren. Hun var vat i haret og hakket tenner; hun hadde tullet seg omhyggelig inn i slabroken min og frotterte seg av alle krefter for a fa varmc i kroppen. - Det er virkelig ganske kjolig a bade pa denne tiden av dognet, sa hun. - Hva behager, utbrot jeg. - Du vil ikke si at det var deg som .. . ? Jeg innsa plutselig at det var lett a forveksle de to i morket; Sonja og Liljan er pafallende like av utseende, og na hadde min konc slatt haret ut over skuldrene slik som Liljan pleicr a ha det. Dessutcn hadde hun hatt akkurat de
samme bevegelsene da hun gikk der pa veien: de frem- strakte hendene, de sovngjengeraktigc skrittene--- - Din kone svommer aldeles ypperlig under vannet, erklx’rte Bugge. - Det fikk vi jo en generalprove pa for et par dager siden. Forovrig er hun en talentfull skuespille- rinne, meget mottagclig for instruksjon. Men fremfor alt en virkelig modig pike. Det har jeg visstnok gjort deg oppmerksom pa allerede ved en tidligere anledning... Jeg gikk rett bort til den nxrmeste stolen og satte meg. Jeg fait ned i den med hele min vckt - det som var igjen av mine 74 kilo. - Varr sa snill og skaff meg cn dram, stonnet jeg. - Jeg ville svarrt gjerne ha en dram, for de kommer og henter mcg i sykebilcn...
14. KAPITEL Hvor sloret Wtes Vi var pa ny samlet foran peisen inne i stuen - alle sam- men unntagen Liljan; hun sov fremdeles, og Sonja insi- sterte pa at vi ikke fikk lov til a vekke henne. Bugge hadde nettopp orientcrt Braten og Mork om de siste begivenhe- ter, og isarr lensmanncn sa ut som om han ikke trodde sine egne orer. Hvilket jeg for sa vidt godt kunne sette meg inn i. - Na far du varre sa elskverdig a lofte litt pa sloret for oss, sa jeg, henvendt til Bugge. - Na har du jaggu gatt omkring og spilt sfinksens rollc lenge nok. - Sa gjerne. Jcg skal med gledc fortelle dere alt det jeg vet. - Han lente seg makelig bakover i stolen og foldet hendene bak hodet. - Jeg vet bare ikke riktig hvor jeg skal begynne... - Det ma da vel \a?re cn begynnelse? - Javel. La mcg begynne med begynnelsen. La meg innlede med det som hendte her oppe i skogen for sier og skriver 110 ar siden, bakgrunnen for det hele, Gruvik- dramaet. Dere husker sikkert innholdet av denne historien, men jeg vil for sikkcrhets skyld resymcre det, sa vi ikke gar glipp av dctaljene. Tore Gruvik gjaldt som bekjent for a varre cn sarrling der nede i bygda; han ble rcgnet for a varre en usedvanlig ond mann; han take ikke andre men- nesker enn sosteren sin, som han til gjcngjeld elsket li- dcnskapclig. Han holdt henne sa a si fengslet hjemme pa garden og ville ikke finne seg i at menn gjorde kur til
henne. Da denne don Juanen kom til gards og strok pa skogen med sosteren hans, ble han rasende, fulgte efter dem opp til hytta, drepte dem begge to og slengtc likene deres i tjernet. Noen dager efterpa ble han vanvittig og gikk samme veien selv; han druknet seg. Ifolge sagnet gikk Tore Gruvik igjen efter sin dod; han besatte alle som forsokte a bo i dette huset, fylte dem med sitt egct vanvidd, trakk dem med seg ned i tjernet. Godt- folk hevder at dette skal \жге hendt flere ganger i arenes lop: det er en pastand vi vanskehg kan kontrollere; sann- synligvis er det en myte. Men iallfall vet vi at det stemmer i Werners tilfelle; han led noyaktig den skjebne som sag- net beskriver; symbolsk uttrykt kan man faktisk si at Tore Gruvik krop inn i ham og trakk ham ti1 seg Bugge tok en pause og gravet i lommen efter sigarett- pakken sin. - Men dette er jo ingen forklaring, utbrot jeg skuffet. - Dette har vi hort for. Det er jo omtrent sann som Mork pleier a ... - Selvfolgelig er ikke dette noen forklaring. Det er bare en ytre besknvelse, et overfladisk referat av det som er foregatt. Det som imidlertid interesserer oss - eller i hvert fall meg - er a fa klarlagt de sjeleligc mekanismene som har muliggjort et shkt fenomen - rettere sagt: en slik rek- ke av fenomener. Og her ma jeg straks gjore et lite sprang i fremstillingen Han hadde funnet sigarettene sine og tok seg god tid med a tenne en Frisco og nyde de forste, dype dragene. - Dere har alle - bortsett fra Braten - fatt tilstrekkelig psykologisk materiaie til a kunne danne dere en brukbar teori om tilfellet Werner; isxr har du, Bernhard, vsert priviligert i sa henseende. Men dette materialet har for- modentlig gatt hus forbi; det bestar vesentlig av sma, umerkelige detaljer, bagateller man overser hvis man ikke har et skarpt blikk for slike ting. Jeg vil ta mitt utgangs- punkt nettopp i en sann bagatell, nemlig en av Liljans sma histoner om sin bror
Dere husker kanskje det som Liljan fortalte pa togturen oppover; at broren engang var blitt overrumplet av en galopperende lungebetennelse og la hjelpelos hjemme pa hybelen sin uten a kunne tilkalle hjelp. Plutselig folte hun pa seg at det matte va^re noe i veien med ham; hun visste at han befant seg i fare. Hun oppsokte ham straks, matte bryte seg inn i den vesle leiligheten hans og fikk reddet ham i siste oyeblikk. Navel. Her ma vi stanse opp og sette et sporsmalstegn. Hvordan skal vi forklare oss at et menneske plutselig er i stand til a «foie» pa den maten? Skal vi kanskje tilskrive det den mcget omtalte kvinnelige intuisjon? Sa gjerne, men det er absolutt ingcn forklaring. Vi ma sporre: hva betvr det at Liljan, ja nettopp Liljan Werner, hadde en slik intuitiv opplcvelsc? Og der far vi et interessant svar, et svar som straks bringer oss narrmcrc problcmets kjerne: Det betyr nemlig at det bestod en sterk telepatisk kontakt mellom VV erner og sosteren. Bugge boyde seg fremover i stolen et oyeblikk og he vet stemmcn under den siste setningen. Han iakttok opp- merksomt sine tilhorere noen sekunder som for a kon- trollerc virkningen. Sa la han seg tilbake igjen. - Jeg bchover sikkert ikke a fremfore noen skoleme- sterbevis for at telepatien, den sjelelige fjernkontakt mel- lom mennesker, virkelig er en realitet. Dere er forhapent- lig sa opplvste at dere godtar det uten videre; det forelig- gcr forovrig et uhyre materiale som beviser dens eksi- stens. Blant annet kan jeg henvise til Harriet Bosses utga- ve a\ Strindbergs brever; mellom disse to bestod det i cn arrekke en slik forbindelse, og den fortsatte lenge efter skilsmisscn. De visste alt om hverandre i denne tiden, hva den andre forctok seg, selv de hemmeligste innsk}telser og forestillinger ble registrert; avstanden spike ingen rol- le. Men la oss ikke hefte oss med digresjoner; vi gar vide- rc. Altsa: Liljan vet at broren er syk fordi hun har mottatt hans tclepatiske signal, hans nodrop i morket. Men dette 172
skvvermed en gang et nytt problem i forgrunnen: I hvilke tilfeller blir en slik kontakt mcllom to mennesker mulig? Nar kan den oppsta? Og svaret er nxrliggende; vi har det pa tungen: den oppstar nar de to er overmate sterkt inn- stillet pa hverandre, med andre ord nar de elsker hver- andre. Og der er vi ved sakens kjerne: Bjorn Werner elsket sin soster lidenskapelig, og hun gjengjeldte hans kjserlighet. Fremfor alt har denne fo elsen va:rt dominerende hos ham \ den fylte hans liv fullstendig og har i virkeligheten vaert den innerste dnvfjazr til alle hans handhnger Werner attradde Liljan. Men na er det et kjedehg fak- tum at hvis man gar hen og forelsker seg i sin egen soster, er man av forskjellige grunner avskarct fra a fa tilfreds- stillet sine tilboyeligheter. Arsakene er ikke sa meget so- siale og biologiske som de er av intern psykisk natur; incest-angsten star i veien, en angst som har dype rotter i det sakalte Odipus-kompleks. Det hele er et kinkig sporsmal; Ibsen har behandlet det i «Gengangere», og vi merker gjerne et lite, frysende ubehag nar cmnet berores; man snakker he st ikke om det i dannet selskap. Nok om det. \X erner var forhindret i a eie Liljan; hun var tabu for ham. Men han kunne allikevel ikke avvikle henne; hun var kvinnen i hans liv, og en slik kjaerhghet er skjehne\ den er ikke noe man uten videre kan la nnne ut med badevannet. Den som ikke kan losrive seg fra den slags bindinger, blir hva vi kaller en nevrotiker. Han lever i en sluttet, liten verden, sin egen svkdoms verden; han erstatter virkelig- heten med fantasi, han forfolger et fiktivt mal og vender alltid tilbake til utgangspunktet. Han er domt til a kretse i bundet bane omkring det som er hans innerste problem; det blir efterhvert selve universets sentrum; alt annet be- veger seg i forhold til det. Det var denne tilstanden man siktet til nar man i gamle dager sa om en mann at han var bergtatt. Hvordan resonnerer en nevrotiker? 173
Det man elsker, men ikke selv kan eie, blir en hellig gjenstand, som ingen ma rore. Hvis ingen andre nyter godt av den, beholder man den allikevel for seg selv - i negativ forstand. Og slik ble Werners forhold til Liljan bestemt: han besluttet at hun matte forbli uberort; hun skulle vazre tabu ogsa for andre menn; hun ble i hans forestilling til selve den rcne kvinnen, jomfruen. Og pa sin side forble han henne absolutt trofast; han levde aske- tisk som en buddhistisk munk; hans verdensbilde tok karakter av det; en tid drev han det sogar til a studere teologi! Ogsa hans utpregede hang til a leve som en doge- nikt er uttrykk for den samme asketiske livsstilen; han ville ikke bedra henne med noen, ikke engang med ero- tikkens farligste rival: arbcidet! Men sa far han en besynderlig interesse; han blir filolo- gisk interessert; han blir opptatt av Dante; dvs. han be- gvnner a bcskjcftigc seg med Rcatricc-skikkclsen. Pa ny en liten detalj som klaffer inn i den psykologiske helhets- sammenheng. Han blir betatt av Beatrice fordi hun er innbegrcpet av den kjonnslig rcne kvinne; hun blir hans idcalbilde av Liljan; slik Dante bcskriver sin himmclske clskede, vil han at sosteren skal vazre. Legg merke til hvordan \\ erner uttrykker dette i dagboken sin; han hev- dcr at Dantes bok er den eneste man stadig kan vendc tilbake til; den munner ut i forlosning og rcnhct\ med andre ord: den munner ut i Beatrice. Og han gjengir et par vers fra boken, hvor dikteren for forste gang motcr sin utvalgte, som kommer fra de salige. Jeg er neppe noen sazrlig fremragende oppleser av lyrikk, men jeg tror alli- kevel jeg vil prove a resitvre de forstc linjene. Bugge strakte armcn ut mot hyllen over peisen og tok ned Werners dagbok, som hadde ligget der hele ti- den. Han bladde litt i den, unntil han fant hva han sokte. - Her har vi det:
“Men for meg Beatrice stod, den rene, vendt imot dyret som i seg forbinder med to naturer en person alene...» Bugge var unektelig en slett oppleser; en gammel, pro- fesjonell skuespiller kunne ikke ha gjort det darligere. Han smekket boken sammen og vcndte seg mot oss igjen. - Hva kan disse linjene ha betydd for Werner? Hvorfor har han slatt ned akkurat pa dem} Neppe av begeistring over versets formelie kvalitet, det er et usedvanlig knudret og anstrengt poem, forhapentlig skyldes det oversetteren. Nei, han har festet seg ved disse linjene fordi de eksakt skildrer hans cget forhold til sosteren. Slik star de to ovcrfor hverandre i hans nevrotiske fantasi: pa den ene side hun, et symbol pa kyskheten, det fullkomne, det hellige, - pa den annen side han - «dyret» med de to naturer i samme person: den platoniske elsker og morde- ren' Slik har han ubevisst fortolket det; han gar med en skjult natur, en forbryter, inni seg, og denne dobbelthe- ten opplever han nettopp nar han star ansikt til ansikt med sin Beatrice. Hun appellerer ikke bare til det edleste i ham; hun har ogsa vekket det knminelle! Katastrofen er nemlig brutt los Gran dukker opp pi arenaen og forelsktr seg i Liljan; de to flytter sammen pa en hybcl og innkder et forhold. W erner oppdager det og blir lamslatt; dette er jo det verste som kan hende ham; hans Beatrice er plutselig styrtet ned fra himmelen; ma- donnaen er blitt til en skjogc’ Han gjor et desperat forsok pa a sprenge forbindelsen; han sender sjofle, anonyme brev til begge parter - Var det virkehg han som skrev de brevene allikevel? utbrot jeg. - Der kan du se, Sonja; husker du hva jeg sa? Jeg er ganske skarp sann-------. - Selvfolgelig var det han som skrev dem, fortsatte Bugge. - Hvem cllers? Men forsoket mislyktes. Og fra dette oyeblikk gjor den knminelle dnften seg stadig ster- kere gjeldende i Werners underbesissthet. han vil heller se
Liljan clod enn a vite at hun er i hendene pa en annen, og han vil drepe den mannen som har vcert hennes elsker. Men enna er denne impulsen fortrengt hos ham; han kan ikke bcga en slik handling sa lenge han er ved sine fulle fem; han ma forst fa utslettet sin bevissthet, bli slynget ut i vanviddet. Nettopp pa dette tidspunkt er det han reiser hit opp til hytta; han oppsoker den situasjonen som skal gjore ham gal. Selvfolgelig var det ikke noen tilfeldighet at han kjopte akkurat dette huset nar han skulle ha tak i en jakthytte. Han aner hva som vil skje med ham her oppe, og han vil at det skal skje; han kan ikke lenger motsta de skjulte kreftene som driver ham. Under sitt opphold i Daumannshytta blir han - aldeles efter sagnets oppskrift - besatt av dragsuget fra Blatjern. Han besettes fordi Gruvik-sagnet dreier seg om grunn- motivet i hans eget liv. I disse morke, uhyggelige traktene har hans egen, underbevisste fantasi engang utspilt seg som virkelighet: Tore Gruvik elsket sin soster og drepte henne fordi hun bedro ham, og han drepte samtidig denne fyren som hadde vaget a bryte seg inn i helhgdommen. Parallellen er fullkommen: noyaktig pa samme mate had- de Gran begatt helligbrode overfor Werner; han hadde forfort Liljan, «stukket til skogs» med henne. Werner assosierer det gamle dramaet med de omgivelscr hvor det har foregatt; det grufulle presser seg inn pa ham fra skog- morket, fra tjernet, fra \eggene i huset - og smelter sam- men med hans egen nevrotiske fantasi: mordet pa Liljan og Gran. Det er tengslende a lese i dagboken hans hvor- dan han langsomt blir innfanget av tjernet, dvs. av lysten til a gjenta Tore Gru\iks handling, som jo nettopp ble fullbvrdet i Blatjern. Han foler det hele tiden som om onde, ytre makter driver sitt spill med ham, men i virke- ligheten er han et offer for sine indre, sjelelige makter. Det gjenferdet han mener a oppleve, er bare en symbolsk hallusinasjon; det er symbolet pa hans egen forbryterske underbevissthet, den annen natur i ham selv. Dette fremgar klart av en av dagbokens beskrivelser: 176
der hvor han sitter ved tjernet og stirrer ned i vannet, og speilbildet hans plutselig begynner a forvandle seg. Han oppdager med ett at det er et helt annet vesen han ser der nede: et skjegget ansikt med lav panne og onde, dyriske trekk, et menneske hvis ene fot mangier; benet ender i en kort stokk, et treben. Som rimelig kan vaere, blir han vettskremt. Men denne hallusinasjonen er temmelig lett a analysere: at det er speilbildet som forvandler seg, vil nettopp si at det er sin egen sjelelige forvandhng han sitter og iakttar. Han har sett seg selv bli til Tore Gruvik’ Han er nemlig i ferd med a identifisere seg med dette mennesket, denne morderen og selvmorderen. Selvsagt skjer det under store sjelekamper; bevisstheten forsvarer sine siste skanser, men ma efterhvert kapitulere. Interes- sant er det a konstatere hva slags litteratur han beskjefti- ger seg med de forste dagene av oppholdet. Forst og fremst Dantes «Divina Commedia»; dette Beatnce- komplekset hans er jo hele tiden den drivende kraft Der- nest Flauberts «Den hellige Antonius’ fristelse»; han foler seg selv som en slik Antonius, en desperat eremitt i orke- nen, en asket i kamp med uhyrlige fristelser. Endelig Strindbergs «Inferno»; han er selv i krig med «maktene», men resultatet av dette basketaket blir et annet enn i Strindbergs tilfelle; Werner blir beseiret; han ender i total sinnssykdom. Den 16. august forlater han hytta og drar ut i skogen. Fra dette oyeblikk gar han helt og holdent inn i Tore Gruviks skikkelse; han blir i dypeste psykologiske forstand en pjenganger. Hvis man spor en pasient pa et smnssykeasyl om hva han heter, vi man for eksempel fa til svar: Aleksander den store. Dette er ikke a oppfatte som noen darlig spok; vedkommende tror virkelig fullt og fast at han er Alek- sander den store, og han oppforer seg fullstendig i over- ensstemmelse med denne sin forvissning. Han vil kunne gi detaljerte skildnnger av sine opplevelser under slaget ved Issos; han vil begeistret fortelle om de siste militate tnumfer han har feiret med sine kavalerisjokk og sm ma-
kedonske falanks; han vil sette seg ned og utarbeide om- hyggelige felttogsplaner med henblikk pa en erobring av India. Pa samme mate tror Werner selv at han er Tore Gruvik; det er bare et logisk ledd i identifikasjonen at han monterer et slags treben under den ene foten; nettopp fotsporene spike jo en sentral rolle i det gamle sagnet; man sa aldri gjengangeren selv; man sa hans fotspor. Med litt skarpsindighet skulle dere her - ut fra det fore- liggende materiale - kunne ha gjcttet at det var W’erner som spike gjenferdets rolle. Av Gruvik-sagnet, slik Bra- ten fortake det, fremgikk det jo at denne gamle draps- mannen manglet den venstre foten. Men i de fotsporene vi fant inne i skogen og pa Borges vx reise, gikk avtrykkene efter trebcnet til hoyre. Werner husket med andre ord historien feil, og den samme feikagelsen gar igjen i dag- boken nar han beskriver speilbildescenen ved tjernet. Her skulle man kunne trekke en slutning, ikke sant? Det for- undrer meg at du, Bernhard, som er fodt og oppvokset med kriminalromaner pa nattbordet, virkelig gikk glipp av en slik finesse-----. Bugges fremstilling hadde revet meg med. Det forekom meg at jeg efterhvert sa tingene i nye og klare konturer; jeg begynte a skimte den logiske traden gjennom kaoset. - Med det samme du snakker om denne dagboken, innskjot jeg, - hvordan kunne Gran pasta at det var en annen handsknft pa de siste sidene? - Fordi det var en annen handsknft. Jeg har ikke noe a utsettc pa grafologicn; det er selvsagt cn fornuftig tanke at et menneskes indre avspeiler seg i maten a skrive pa. Men en handsknft er ikke noe fastlagt og uforanderlig; den cr et folsomt instrument; den reagerer som en seismograf pa underjordiske rystclser. Og det er rimelig at den matte reagere ganske kraftig under en slik katastrofesom denne-. Men na kommer vi til det neste kapitlet, det mcrkeligste og mest originale i hele denne historien. Nemlig kapitlet om hvordan Liljan pa nxre nippet var blitt offer for «dragsuget».
La meg innskyte en parentes her. Liljan har i over et halvt ar vzert min pasient; hun har gatt i analyse hos meg siden tidlig ivdr. Liljan har lidd av en lignende nevrotisk sykdom som Werner; hun har hatt en ubevisst erotisk binding til broren; min oppgave som analytiker har vsert a gjore denne innstillingen bevisst hos henne og dermed befri henne for den. Fra denne analysen stammer blant annet de to drommene som du, Bernhard, stiftet be- kjentskap med for noen dager siden; de spiller en viktig rolle i denne sammenhengen; jeg kommer tilbake til dem om et oyeblikk. Altsa: Werner driver vanvittig omkring i skogen. Men han kaster seg forelopig ikke i tjernet. Han er «blitt» Tore Gruvik og ma gjenta hans handling: han ma drepe soste- ren og sostcrcns elsker for han tar livet av seg selv. Men hvordan skal han fa tilkak disse menncskene? Ved a ar- ranges et selvmord. Han sender en skriftlig beskjed til lensmannen og ber ham komme opp til seg ncste morgen; han kan gi viktige opplysninger om den unnvekne for- bryteren. Da Braten kommer dit opp, er Werner for- svunnet, men fotsporene hans forer bort til tjernbredden, og der borte liggcr ogsa gevarret hans og liket av hans hund. Kort sagt, alt tydcr pa at han har gjort kort prosess. Men i virkelighetcn har han bare tatt en 50 meters svom- metur og skjult seg inne i skogen. Hundcn har han skutt fordi han selvfolgelig ikke kunne beholde den hos seg, - en hund er ikke noe synderlig stillferdig dyr -, pa den annen side kunne han ikke sende den vekk; for eller se- nere ville den kunne snusc opp gjemmestedet hans, og han ville bli oppdaget. Dessuten stvrket det sannsynlig- heten for selvmord at han hadde drept hunden sin; Braten trakk iallfall den slutningcn. Werner har ant at vi ville komme til a forcta denne ekspedisjonen var; han har visst at spesiclt «kriminolo- gen«* Gran ville vxre interessert i en m\ stifikasjon som dette selsmordet. Det lyder kanskje pafallende at et sinns- sykt menneske skulle kunne gjore noc sa planmessig. Men
jeg har alltid polemisert mot den oppfatning at de sinns- sykes adferd er meningslos. Psykopatene handler tvert imot mer planmessig enn de normale; de adlyder den tvingende indre logikk i sin sykdom. Dette «selvmordet», denne besynderlige svommeturen i tjernet, har forovrig ogsa en dypere psykologisk betyd- ning. I Werners fantasi symboliserer jo tjernet det krimi- nelle\ Tore Gruviks handling; det som fyller hans egen underbevissthet. Nar han kaster seg i tjernet, betyr det med andre ord at han stuper ned i det ubevisste; han kaster seg ut i forbrytelsen. Det er ogsa i realiteten et slags selvmord; hermed dreper han definitivt den bevisste delen av seg selv; herefter er han en dod mann, en gjenganger, - herefter er han Tore Gruvik! Det viktigste for ham i denne situasjonen er a tilkalle sosteren. Og her betjener han seg av et middel som en gang tidligere har vist seg ufcilbarlig; han benytter seg av den sjelelige fjernkontakt som bestar mellom de to; han tilkaller henne telcpatisk. Her kan dagboken pa ny gi oss et eiendommelig mate- riaie; vi finner nemlig referat av to drommer, datert hen- holdsvis 10. og 11. august. Werner drommer at han ser en skinnende hvit lilje ligge i Blatjern. Den driver langsomt inn under skyggen av et grantre, og i samme oyeblikk denne skyggen faller pa den, begynner den a visne. Han foler en voldsom trang til a springe ut fra bredden, gripe fatt i blomsten og synke til bunns med den. Han gjor det, og kjenner vannet sla sammen over hodet sitt; alt blir morkt omkring ham - I den neste drommen star han pd et tog, ute pa stig- brettet; han ser en ung kvinne komme lopende mot seg; han kjenner henne ikke, men vet at hun heter Beatrice. Det er tydelig at hun blir forfulgt; hun viser alle tegn pa skrekk. Werner setter hele sin viljekraft inn pa at hun skal na frem til toget for forfolgeren innhenter henne; han strekker handen ut mot henne og trekker henne opp i vognen i siste oyeblikk. I neste sekund begynner togeta ga.
Disse drommene har Liljan samtidig med sin bror. Eller rettere sagt: de samme drommene iakttatt fra en annen kant. Liljan drommer at hun selv ligger og driver i et tjern; naken; kroppen hennes er skinnende hvit og ren i manelyset; hun flyter inn i skyggen av en gran og merker i det samme at legemet hennes begynner a visne. Hender og fetter blir sorte; de forkuller; dette brer seg efterhvert ut over hele kroppen; hun har felelsen av a vazre blitt spedalsk. Da far hun eye pa et stort, loddent dyr som star ubevegelig oppe pa bredden og stirrer pa henne. Hun kjenner en sterk angst, men samtidig en underlig dragning mot dette som star og ser henne inn i oynene; hun er fullstendig hypnotisert og kan ikke rere seg. Med ett gjer dyret et sprang rett ned pa henne, griper fatt i henne og trekker henne ned i dypet. Dernest drommer hun at hun selv er kvinnen som blir forfulgt; hun loper mot et tog; en mann star pa stigbrettet og hjelper henne opp. Hun vet ikke hvem han er; an- siktstrekkene hans er uklare, men allikevel synes hun at hun kjenner ham. Hun synker dodstrett overende pa gul- vet idet toget begynner a ga; hun merker at forfolgeren griper efter klarrne hennes, men han nar ikke frem; hun er reddet. Merkelig nok er det forst na at angsten setter inn for alvor; hun vakner med et skrik... Disse drommene er telepatiske signaler fra Werner til sosteren. Allerede pa dette tidspunktet, mens han enna befinner seg i hytta, er han begvnt a tilkalle henne. Hans psykopatiske plan er a suge henne med seg ned i tjernet, i doden. Det er dette som er drommens innhold. Drommenes tydning er enkel: Liljen i Werners drom er et tredobbelt determinert symbol. For det forste symbo- liserer den renhet, kyskhet, - dette er understreket ved at blomsten er sarrdeles hvit og skinnende -; for det annet er den et kvinnelig kjonnssymbol, og for det tredje er selve ordet liljen avledet av navnet Liljan. I Liljans tilsvarende drom er det hun selv som er «liljen»; her er det hennes egen kropp som er hvit og ren, dvs. seksuelt ren, for hun
driver inn i skyggen av granen. Denne gran er - tilsvaren- de liljen - en henspilling pa et navn: Gran. Det er Harald Gran som har «overskygget» henne og fatt henne til a «visne», gjort henne «spedalsk», med andre ord: gitt hen- ne en folelse av urenhet. Werner ma kaste seg ned pa liljen og trekke den til bunns; dvs. han ma redde sosteren fra den store forsmedelse ved a drepe henne. Det tilsvarende dromme-element hos Liljan er at et stort, loddent dyr springer ned pa henne og trekker henne med seg under vannet. I analysetimen far hun et eneste innfall til denne drommen: til «et stort, loddent dyr» as- sosierer hun «en bjorn». Dette «bjorn» henspiller pa brorens navn Bjorn Werner. Andre innfall nektcr a melde seg; disse drommene betegner vcndepunktet i analysen, da motstanden setter inn; de berorer et forbudt omrade i sjelen: dragningen mot broren. Den andre drommen behandler samme motiv. Den lo- pende kvinnen er Liljan; hun forfolges av ham som vil skjende henne; hun loper for a redde sin uskyld. At Wer- ner star pa stigbrettet og hjelper henne dit opp i siste oycblikk, uttrykker at han redder henne inn i doden. Reisen med toget er et dodssymbol, noe man kjenner igjen fra den poetiske sprogbruk; nar et menneske dor, heter det at han er «dratt ut pa en lang reise». At Liljans redsel forst for alvor setter inn efter at hun er blitt redder opp pa stigbrettet, er i grunncn ganske logisk - det er jo dodsangsten som melder seg! Karakteristisk er det at de ikke gjenkjente hverandre i drommene; de er jo gjensidig arsaken til hinannens nev- rose, men en slik arsak er alltid fortrengt; folgelig kan de bare se hverandre bak symbolske masker. Sacrlig er det typisk at kvinnen i Werners drom heter Beatrice; det skulle vel ikke behove en narrmere tydning efter hva jeg har sagt tidligere. La oss komme videre i historien. Det gar som Werner har beregnet: vi utruster en ekspedisjon og drar hit til hytta fora bringe pi det rene hva som er foregatt. Kanskje 182
hadde han ikke forutsett at vi skulle mote sa mannsterkt opp; han hadde vel hapet at det bare ble Liljan og Gran som kom. loynefallcnde var det at det hele ble iverksatt pa Liljans initiativ; det var jo hun som hadde mottatt brorens signal! Hun matte komme; akkurat som en indre nodvendighet drev henne dengang Werner la dodssyk i lungebetennelse. Forste gang vi besiktiger tjernet, skjer det noe rart. Liljan blir nemlig staende som fjetret og stirre pa disse omgivelsene, da hun blir spurt om hva som er i veien, svarer hun at hun har en merkelig folelse av a ha vcert pa dette stedet for. Det er tydelig at denne oppdagelsen gjor et nifst inntrykk pa henne; det er liksom en svak erindring plutselig vekkes til live, og denne erindringen forbinder hun med noe nhyggehg. Hvordan skal vi forklare oss ct slikt fenomen? Hadde hun virkelig sett dette tjernet tidligerc? I cn viss forstand hadde hun det. Hun gjenkjente landskapet fra den telepatiske drommen. Nettopp dette synsinntrykket hadde Werner - om man vil - overfort til henne; den forste av drommene foregikk jo ved tjernet. Dette kaster nytt Ivs over den sjelelige kontakten mellom de to: det er ikke bare innholdet som er likt i disse samti- dige drommene; de foregar ogsa i identisk like omgivel- ser! Werner og Liljan har med andre ord levd i en slags fcllcs drommc-virkelighet, hvor de bokstavelig talt har matt hverandre. Tilfellet er avgjort interessant; jeg har enna ikke stott pa noe analogt eksempcl i den psykolo- giskc litteratur. Men min forklaring er uten tvil den cneste mulige. Og en skal vel vxrc den forste til a gjore en slik oppdagclse. Efter denne episoden hadde vi vel alle en anelse om at det var ct eller annet i gjarre med Liljan; det ville komme til a skje henne noe. Og ganske riktig, vi fikk sovn- gjengerscenen. Pa dette tidspunkt var jeg dcssverre ikke klar over hvor stor faren var; det kunne pa er hengende har ha endt med forferdelse. Heldigvis fikk Bernhard gre-
pet inn og avverget katastrofen i siste oyeblikk, en aksjon som utvilsomt har gjort ham fortjent til en liten medalje i solv. Ifolge Gran hadde Liljan varrt sovngjenger hele den tiden han hadde kjent henne. Vi stiller uvilkarlig spors- malet: hvorfor gar et menneske i sovne? Har det overho- det en mening? Hvis vi gar ut fra vart vitenskapelige pos- tulat at alt i menncskclivet har en bestemt psykologisk betydning, ma vi besvare sporsmalet med ja. Nar man iakttar en sovngjenger, far man inntrykk av at vedkommende soker efter noe. Og der har vi umiddelbart funnet den riktige forklaringen: han kan ikke holde seg i ro; det er et eller annet han har mistet; det er noe han ma finne igjen. Forst efter a ha innledet forbindelsen med Gran, blir Liljan sovngjenger; det skulle sette oss pa spo- ret. Nar hun gar i sovne, er det et uttrykk for at hun proser a komme vekk ira Gran; hun soker tilbake mot broren. Gran var hennes premier amour. Riktignok hadde hun v.trt borti et par mannfolk tidligere, men det hadde vsert ganske flyktige eventyr, en forbigaende tittern-pa-hjor- net-erotikk; dette var hennes forste alvorligc erotiske opplevelse. For forste gang hadde hun «bedratt» sin bror. Men bindingen til Werner er stadig den sterkeste makten i henne; hun lidcr i virkeligheten av en sterk skyldfolelse fordi hun har gitt seg hen til den andre. Dette fremgar klart av de to drommene; nar hun i det hele tatt har vsert i stand til a motta disse telcpatiske impulsene, er det nett- opp fordi hun foler seg uren; hun godkjenner brorens dom over henne. Hun elsker Werner og onsker ubevisst a bli straffet av ham; hennes kjarrlighet cr med andre ord utpreget masochistisk. Nar han forlanger at hun skal ka- ste seg i tjernet, er hun nodt til a adlyde. Slik reagerer hun selvsagt ikke i vaken tilstand, - i sa fall ville hun jo varre sinnssyk. Men under sovnen blir vi alle til en viss grad psykopater; vi har ikke lenger bevisst kontroll over oss selv; underbevisstheten stiger opp fra
dypet og regjerer sjelen i 8 timer. Det er derfor bare under sovnen - пйг den telepatiske kontakt er sterkest - at hun blir et hjelpelost medium. Det er under sovnen, nar alle de vakne hemninger og kritiske instanser er redusert til et minimum, at dragsuget fra broren trekker henne til seg. Og det er sovende hun gar ut for definitivt a vende tilbake til ham, - dvs. for a folge hans vilje, drukne seg i tjernet. Gran fortalte at hun ogsa hadde gatt i sovne kvelden for vi reiste hit opp; hun hadde funnet veien ut i badet og lagt seg ned i karet som var fyIt med vann. Han nevnte det for a illustrere hvor ufarlig og betydningslost dette sovn- gjengeriet hennes var. Men episoden er pa ingen mate hverken ufarlig eller betydningslos; den er tvert imot et meget alvorlig varsel. Den avslorer hvilken tendens som begynner a gjore seg gjeldende hos henne; den er sa a si en slags generalprove; det fyke badekaret er et symbol pa tjernet! Werner oppdager snart at Liljan er blitt redder, Og al- lerede neste natt oppsoker han huset i den hensikt a ta liver av henne; han vil benytte seg av tordenvarret til a komme ubemerket inn i hytta. Han sniker seg langs med veggene og kikker inn gjennom vinduene for a finne rommet hennes; i et varrelse skimter han kvinneklarr; han gar ut fra at det er hennes og klatrer inn gjennom det apne vinduet. Der inne i morket blir han staende og venter pa at hun - eventuelt ogsa Gran - skal komme. Imidlertid har han gatt inn pa et gak rom, - det er Sonjas klrer han har sett -, og da Bernhard efter en stunds forlop kommer dit ut, forstar han at han har tatt feil. Eller kanskje han blir skremt; - i hvert fall trekker han seg tilbake; han benytter anledningen til a hoppe ut av vinduet igjen, mens Bernhard foretar en rask retrett i motsatt retning. Bare fotsporene rober at gjengangeren har avlagt visitt. En stund senere beslutter Gran seg plutselig til a oppta forfolgelsen; han vil utnytte situasjonen mens fotsporene enna er ferske. Bevaipnet med en totenschlager og en lommelykt gar han alene ut i morket; han folger sporene
inn gjennom skogen frem til tjernet. Werner befinner seg fremdeles der borte, - sannsynligvis har han oppholdt seg i umiddelbar narrhet av Blatjern alle disse dagene han oppdager at noen er efter ham og konstaterer med til- fredshet at det er Gran. Han far kort sagt en glimrende anledning til a likvidere det ene av sine to offer. Ubemer- ket lister han seg inn pa ham bakfra og skyver ham med et kraftig puff ut i tjernet. Gran kan ikke svomme; i panik- ken virvler han seg fullstendig inn i siv, kjorer benene fast i gjormebunnen, - han er fait ut pa et grunt sted og drukner. - Na ma du forklare hvordan du uten videre kunne finne det stedet hvor liket hans la, sa jeg. - Som sagt var det Liljan som fortalte meg det. Denne natten drommer hun nemlig at hun ser Grans lik ligge akkurat der hvor han faktisk er druknet. Et nytt bevis pa den telepatiske kontakten mellom henne og broren. Pa dette tidspunktet har den nadd et maksimum av intensi- tet; den er sa sterk at den enes opplevelser og forestillinger avspeiler seg som klare bilder i den annens drommer. Dermed har jeg fatt et meget eiendommelig vapen overfor Werner. Jeg kan stadig holde meg a jour med hva han foretar seg; jeg kan fa tak i hans planer og hensikter - simpelthen ved a avlese Liljans drommer! De fleste de- tektiver pleier a vimse omkring med et fotografiapparat nar de skal oppklare en mordsak; de knipser bilder i ost og vest; aller heist skal de jo ha et par репе close-shots av morderen personlig. Men jeg skaffer meg i denne saken et billedmateriale av langt storre verdi: jeg folger en foto- grafisk opptagelse av selve morderens sjel! Det far en avgjorende betydning for dramaets opplos- ning. Samme natt har nemlig Liljan ogsa hatt en annen drom: hun har sett seg selv stupe i Blatjern, og umiddel- bart efter at vannet har oppslukt henne, har hun sett bro- ren komme efter; han springer ut fra en avsats og folger henne ned i dypet. Og hun har hatt en tydelig fornem- melse av at dette ikke foregar mens hun drommer det,
men at det skal skje den pafelgende natt. Den pafolgende natt er imidlertid Gruviknatten, 23. august! Berydningen er ganske klar. Werner har sendt sosteren en siste beskjed: den neste natten skal hun kaste seg i tjernet, og han vil folge efter henne. Imidlertid er Liljan under analysen hos meg efterhvert blitt immun mot bro- rens hypnotiske pavirkning; fremfor alt skjer det et viktig omslag i lopet av det siste dognet, da jeg setter alle krefter inn for a redde henne. Den sanne sammenheng, underbe- vissthetens hemmeligheter, er blitt trukket frem i dagsly- set; den nevrotiske binding er losnct; hun begynner a bli helbredet for sitt brorskompleks. Man ma ikke tro at denne helbredelsen er skjedd som resultat av noen fa ti- mers godsnakking; det ligger maneders arbeide bak; hele tiden har jeg hatt en voldsom dragkamp med denne andre, fremmede makten som behersker henne. Enna sa sent som iforgars var det han som hadde overtake!, men til slutt er vektnalen vippet over til min fordel. Karakteris- tisk er det at hennes siste drom er helt befridd for symbo- ler og fortrengninger. Denne gang mottar hun direkte, uten omskrivninger, hva broren har a si henne. Det var forovrig ogsa noe annet som avslorte Werners siste hensikter. Han efterlot seg et dokument, et bok- merke, som typisk nok la inne i Dantes «Divina Comme- dia» -. Bugge trakk opp det lille papiret han hadde vist meg kvelden i forveien. Han foldet det ut og la det foran oss pa bordet. - Se pa dette her. Det ser ut som noe sant man i dis- traksjon sitter og tegner mens bevisstheten er opptatt med et eller annet problem. 0verst pit arket er plasert tre sma kors, og under disse korsene er det tegnet henholdsvis et grantrey en lilje og bokstavene B. W. Nedenunder star det skrevet to tall: 23831 og 23841. Disse figurene har han ganske riktig rablet ned i dis- traksjon, men de er ikke av den grunn meningslose. Det er hans «annen person» som har nedtegnet dem; i sin 187
tilstand av andsfravarrelse har han vasrt et medium for sin egen underbevissthet. Han har skrevet ned sin hemmeli- ge, psykopatiske plan. I denne tegningen «annonserer» han tre dodsfall, helt enkck symbolisert ved tre kors som i vanlige dodsannonser. Under det forste korset star et grantre, symbolet fra drommen: Harald Gran; under det annet kors star en lilje, ogsa et symbol fra samme drom: sosteren Liljan, og under det tredje kors star bokstavene B. W., forbokstavene i hans eget navn, Bjorn Werner. Disse tre er det som ma do for at gjentagelsen skal kunne fullbyrdes. Tallene 23831 og 23841 betyr de to datoer 23-8-31 og 23-8-41. Den 23-8-1831 druknet Tore Gruvik seg i tjernet efter a ha begatt sitt dobbeltmord. Den 23-8- 1941 vil Bjorn \X erner gjore det samme efter a ha begatt de tilsvarcnde mord. I den grad er Werner blitt «reinkar- nasjonen» av Gruvik at han ma drepe seg pa samme dato! Ogsa cn annen ting uttrykker hvor uhyre sterk denne identifikasjonen er. Og hvor subtilt konsekvent et sinns- sykt menneske kan vxre. Tore Gruvik efterlot seg en dagbok, hvor det i en nesten uleselig tilstaelse fremgikk at han var morderen. Bjorn Werner efterlater seg ogsa en dagbok, og i virkeligheten inneholder jo denne dagboken hans tilstaelse. Men den er «nesten uleselig»; den kan bare leses av dem som forstar dens sy mbolsprog! Hvordan skulle jeg na gripe saken an? Selvfolgelig kun- ne vi ha gatt manngard gjennom skogen og for eller senere ha kncpct ham; resultatct ville varrt at han matte tilbringe resten av sine dager innesperret pa et asyl. Det mest hu- mane var a la ham lope linen ut. Jeg utformer altsa en enkel plan. Jeg vet at Werner vil ta li vet av seg derr natten som kommer; det fremgar bade av dokumentet med «dodsannonsene» og av Liljans siste drom. Men betingelsen er at han iorst har gjentatt Gru- viks handling: dobbeltmordet. Det ene offer er allerede avviklet; det star igjen a drepe Liljan. Hvis det lykkes a innbilde Werner at han har trukket Liljan med seg i do- den, vil han straks gjore kort prosess og drukne seg.
Hvorledes skal dette skje? Sonja har jo en sterk ytre likhet med Liljan; jeg overta- ler derfor henne - i egenskap av skuespillerinne - til a overta en vanskelig rolle, nemlig rollen som mordoffer. Sonja er en meget dvktig svommerske, hvilket kommer spesielt bra til nytte ved denne anledning. Det hun skal gjore, er folgende: Pa samme klokkeslett som Liljan gikk i sovne mot tjernet for to netter siden, skal hun - ifort Liljans nattkjole - kopiere den somnambule vandringen. Hun skal ga ut i morket med armene utstrakt foran seg; med langsomme skritt skal hun n.trme seg tjernet for sa a kaste seg ut i det og svomme under vannet 20 meter i retning av et punkt hvor bredden er skjult av hoyt siv. Der skal hun sA ubemerket som mulig krype i land. Med 99 % sannsynlighet vil Werner vake ved tjernet denne natten og kontrollere at sosteren kommer. Selv sagt er det en mulighet for at han gjennomskuer komplottet; i sa fall vil han gjore ct forsok pa a bry te seg inn i hytta fora drepe henne der. Det er grunnen til at jeg lar Braten sitte pa vakt inne i peisestuen. Det gar imidlcrtid som beregnet. En kort stund efter at Sonja er forsv unnet under vannflatcn, dukker Werner ut av skogen. Han gar frem til bredden og stanser pa avsat- sen; plutselig knytter kroppen hans seg i et epileptisk anfall, - et tvpisk symptom hos kriminelle psykopater -; han faller forover, og med et gjennomtrengende skrik - Tore Gruviks dodsskrik! - styrter han ned i tjernet. Med forestilhngcn om endehg en gang a forene seg med sin elskede dor Bjorn Werner... * Bugge hadde snakket uavbrutt i nesten tre kvarter. II- den var gatt ut pa peisen; vi satt lenge stille i halvmorket og sa pi hverandre, det var vanskelig a finne pa noe a si. - Dette var da en fantastisk historic, mumlet jeg omsi- der. 189
- Enig, istemte Braten. - Mildest talt fantastisk. Noe sant har jeg aldri for stott pa i min praksis Bugge nikket vennlig. - Neivisst, sa han. - Det skal De sandelig fa meg til a tro.
15. KAPITEL Som ikke er noe kapitel, men bare en kort hale Det var et herlig varr da vi reiste nedover med toget igjen den neste dagen. Augusthimmelen hang med en krystal- lisk, kjolig hvelving over det frodige landskapet; jeg stod med hodet ut av kupevinduet og drakk i lange drag inn den champagnefriske hostluften. Endelig var vi kommet vekk fra denne skogen; jeg hadde folelsen av a varre for- lost fra en tung trolldom; det var som om jeg nettopp var sluppet velberget ut av Dantes helvete. Under meg dune hjulene. Det forekom meg at de had- de fatt en ny, befriende rytme; det sang i det rullende staler; det var maskinens dynamiske musikk, det 20. ar- hundres melodi. Gudskjelov, jeg var pa vei hjem til sivi- lisasjonen igjen; herefter skulle jeg aldri mer la meg lokke ut i villmarken. Hva var det han sa, den gamle, forskrud- de romantikeren? Var det ikke noe om a vende tilbake til naturen? Velbekomme. Selv hadde han aldri beveget seg en meter utenfor Paris. Og det gjorde han rett i. Mork, Bugge og jeg hadde funnet plass i samme kupe. De to diskuterte fortfarende de siste dogns begivenheter; jeg fulgte ikke sa noye med i samtalen; jeg konstaterte bare at de var dypt uenige. Som sedvanlig. De ville jo ikke lenger vazre seg selv hvis de skulle оррпй a komme til enighet om en eneste, aldri sa ubetydelig liten detalj. - Andre vil beskylde denne teorien din for a vaere fan- tastisk, sa Mork. - Men jeg vil tvert imot beskylde den for mangel pa fantasi. Dette foredraget om telepati kunne du jo like gjerne holdt for en forsamling av telegrafister og
mindrearige radioamatorer; de ville Gud hjelpe meg for- statt det alt sammen. Din tankeverden er jordbundet, derfor er den ikke noen tankeverden i det hele tatt. Det star skrevet: Sok Eder ikke skatter pa jorden, hvor moll og rust fortarrer. Hvilket er utlagt: beskjeft deg ikke med psykoanalyse og lignende av stovets forgjengelige sann- heter. Sok de andelige kilder... - Takk, jeg har allerede Dores billedbibel og fem ar- ganger av «Svopen», sa Bugge. - Og det far vsere nok forelopig. Mens jeg stod hensunket i kontemplasjon borte ved vinduet, slo det meg plutselig at det enna var et uoppklart problem i denne historien. Jeg er ikke den mann som kan brenne inne med et ubcsvart sporsmal; jeg er av naturen noe i retning av en forsker. Og jeg vcndte meg mot Bug- ge- - Det er noe du ma var re sa snill a gi meg forklaringen pa, sa jeg. - Det gjenstar fremdeles et noksa dunkelt punkt -. - Nemlig hva? Min venn smilte velvillig opp mot meg. Omtrent som en hyggelig, gammel folkeskolelazrer, nar han tar seg av sin minste og darligste elev. - Hva er grunnen til at Liljan oppfone seg sa merkelig da hun var alene sammen med deg inne pa vxrelset sitt? Og hvorfor skrek hun at du vdle drukne henne? Smilet forsvant. Han fikk et stramt drag om munnen. - Pokker! utbrot han. - Man skulle tro du var medlem av en internasjonal spionsentral. Hvordan i all verden kan du ha hort...? - A, det er bare noen sma telepatiske evner jeg har. Men jeg er svaert interessert i a fa vite sammenhengen. Han var taus et par sekunder; det lot til at han overveiet hvorvidt han skulle besvare sporsmdlet eller bare gi meg en moralsk straffepreken. Men sa lente han seg tilbake og la benene over kors. - Na vel. Siden du na har slynget ut dette intrikate 192
sporsmalet, blir jeg vel nodt til a svare pa det. I motsatt fall kommer du vel til a sladre om denne episoden til uvedkommende og utbrodere den med dine egne skarp- sindige kommentarer. Jeg vil nodig at mitt gode navn og rykte skal bli spolert... Altsa: poenget med en analyse, er i korte trekk folgen- de: Pasienten er gjerne - uten a vite det - erotisk bundet til en person i sin narrmeste familie: mor, far, soster eller bror. En vesentlig del av hans livsenergi er med andre ord satt ut av spillet; den er fiksert til et uoppnaelig objekt, et vesen han ikke kan besitte, og dette virker lammende pa ham, gjor ham livsuduelig. Han er knyttet til noe fiktivt som stjeler hans kraft uten a gi ham utlosning; han blir en fange; han sitter i et bur hvor han ikke selv oyner gitteret. Psykoanalytikerens oppgave er a frigjore denne bundne energien ved sa A si a rive den til seg, ved a lede den over mot sin egen person. Han skal overta rollen som det uoppnaelige vesenet pasienten elsker; han skal faktisk bli denne moren, faren, sosteren eller broren. Dette er hva vi i var vitenskapelige sjargong kaller for overfonngen. Og her har du forklaringen pa den scenen du har varrt vidne til: Under det hysteriske anfallet er det sin bror Liljan ser i meg. Underbevisstheten taler ut av henne; hun roper desperat at jeg vil drukne henne; kort sagt, hun identifiserer meg plutselig med Werner. Hun tillegger meg hans handling, hans vilje til a drukne henne i tjer- net! Dette oyeblikket betegner analysens krise, men heref- ter er det jeg og ikke Werner som har makten over henne, fra na av er det jeg som har overtatt Werners rolle; over- feringen er et faktum. Dette at hun sa voldsomt gjor oppror mot analytikerens sjelelige makt over henne, er i seg selv et godt tegn. Og at hun uttrykker dette ved di- rekte a tillegge meg brorens makt, viser jo klart at jeg har vunnet slaget. Jeg har overfort til meg den kjazrligheten som bandt henne til et fantom. Fra na av er det min person hun er bundet til, og det eneste som gjenstar, er pa
ny a oppheve denne bindingen, losne henne fra analyti- keren, gjore henne fri... Bugge doserte fritt og ubesvxret som om han leste opp av et omhyggelig utarbeidet manuskript. Jeg var impo- nert. Men borte fra den kroken hvor Mork satt, kom det noen sma, klukkende lyder. Omtrent som nar man slip- per smasten ned gjennom hullet i en brannkum. - Hva er det du ler av? spurte jeg. -Jeg sitter og tenkcr pa den artikkelen jeg skal skrive nar jeg kommer hjem, sa han. - Jeg har allerede tittelen: *Psykoanalysen - den store parodi». Jeg klor i fingrene efter a skrive den. Herregud, for en artikkel det skal bli! Det fait enda et par smasten. - Der satte du meg pa en tanke, utbrot jeg. - Jeg har en ufodt roman som ligger hjemme og venter pa meg. Na har jeg da omsider fatt tak i et virkelig stoff. Jeg klor jaggu i fingrene, jeg ogsa Mork sa pa meg med et vennlig blikk. - Du vet jeg avskyr diktning, sa han. - Diktning er noe folk driver med, bare for a ha et paskudd til a slippe hederlig arbeide; det er grunnen til at vi har 3 millioner diktere her i landet. De talentfulle forfatterne er de verste; de burde druknes i sitt eget blekk; jo mer talent en mann far, dess mer skamlos og forherdet blir han. Men du er aerlig og redehg talentlos, Bernhard; derfor tror jeg du har en misjon allikevel. Sknv den nye romanen din; den vil ovcrflodiggjore min artikkel fullstendig. Hvis du skriver enda en av disse bo- kene dine om psykoanalysen, vil du ha gitt den dodssto- tet. Definitivt. Den vil aldri reise seg mere... Jeg kremtet. - Det forekommer meg at dere er slemme mot meg, sa jeg. - Jeg blir visst dessverre nodt til a ta represalier. Jeg kommer til a skildre dere, mine herrer. Horer du det, Mork? Jeg kommer til a skildre deg -. - Spiller ingen rolle, sa Mork. - Jeg kommer ikke til a 194
lese din bok. Derimot kommer jeg til a anmelde den. Sa det blir i alle tilfelle meg som far det siste ord. Toget hamret videre nedover mot Oslo-dalen.
nb.no Opphavsrettsbeskyttet materlale
NBR Depotbiblioteket ommer reiser ген av noen hosldogn utsetu kke nervepirrende opplcvclser. Alt b or en evegcrseg i grenseland mellom drom og virkeligliet, i et s av tdiygge, innlil psykoanalytikeren Kai Bu skj<vrcr gjennom mystikken og prescntcrcr I or os- n ingen. 788203"179822 ASCI 1 HI lOl’G ISBN 82-03-17982-7 Pris kr 69,- (1998) cn